Professor i statsvitenskap: – Russland er blitt et klassisk diktatur

Like barn leker best: Russlands president Vladimir Putin (h) i samtale med en av sine få støttespillere i Ukraina-krigen, Syrias diktator Bashar Assad. Foto: Mikhail Klimentyev, Sputnik, Kremlin Pool Photo via AP, File.

Tore Wig, professor i statsvitenskap ved UIO, mener krigen mot Ukrainia er et «dumt valg» av Putin. Han ser det som et resultat av at Putin er en diktator omgitt av ja-mennesker.

I lys av Russlands overfall på Ukraina er det mange som spør seg hvordan det er mulig at tilsynelatende høyt utviklede land i Europa i 2022 havner i en brutal krig mot hverandre.

Forskning.no skriver om hvor uventet en slik krig er i våre dager:

Land som angriper andre land for å ta fra dem territorier, har i flere tiår nå vært noe som stort sett hører fortida til. De aller fleste kriger og konflikter i nyere tid har vært borgerkriger eller opprør innenfor ett lands grenser.

Invasjonen av Ukraina er dermed et klart brudd på trenden i internasjonal politikk, hvor vi har beveget oss i en stadig fredeligere retning.

Til Forskning.no uttaler Tore Wig, professor i statsvitenskap ved UIO, seg om hva som kan ligge bak Russlands aggresjon. Wig er selv spesialist på politikk i diktaturer.

Han mener Russland i dag er svært fjernt fra det man forbinder med moderne, demokratiske samfunn utenrikspolitikken er basert på folkets vilje. Wig tar spesielt for seg president Vladimir Putin:

– Putin har de siste årene utviklet seg i tråd med det vi har sett i mange andre diktaturer opp gjennom historien, sier Wig.

– Kretsen av rådgivere rundt Putin er blitt stadig mindre, og den er nå antakelig veldig liten.

Han fortsetter:

– Han omgir seg med folk som forteller ham det de tror at han vil høre. Få eller ingen våger å si ham imot.

Wig tror dette kan forklare hvorfor Russland valgte å angripe, noe han mener er en helt irrasjonell beslutning:

– Demokratier går sjelden til krig mot hverandre. Kriger mellom land handler enten om at et diktatur går til angrep på et demokrati, eller at to diktaturer kriger, sier Wig.

– En invasjon av nabolandet Ukraina er jo galskap. Men sitter du med mye dårlig informasjon fra dine underordnede, så har du lettere for å gjøre dumme valg.

Document har nylig omtalt nettopp Putins evne til å fatte rasjonelle beslutninger, les mer her .

Samtidig er Putins beslutninger også helt tydelig preget av hans ideologiske oppfatninger om Russlands rolle i forhold til nabolandene, påpeker Wig overfor Forskning.no.

Professoren tror Putins generelle frykt for demokratiet er en viktig faktor:

Tore Wig har liten tro på at det er Russlands frykt for egen sikkerhet og for NATO som ligger bak angrepet på nabolandet.

– Invasjonen handler trolig aller mest om å forhindre at det viktige nabolandet Ukraina beveger seg enda lenger i demokratisk retning.

Wig mener Putins frykt er at Ukraina skal bli et demokratisk og vestlig orientert land, slik vi har sett at det har gått med land som Litauen, Estland og flere andre.

– Denne frykten bunner i at Putin vet at en slik utvikling i Ukraina kan bli en alvorlig trussel mot hans eget regime i Russland, sier Wig.

Forskning.no har også snakket med Scott Gates, en annen professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo:

– Med alle de ja-menneskene Putin nå har samlet rundt seg, får han nok stort sett positive tilbakemeldinger på ideene sine. Antakelig er det få mennesker igjen i kretsen rundt Putin som våger å si ham imot, sier Gates.

Han tror også krigen kan forklares med at Putin vil gi sin befolkning annet å tenke på enn den stadig mer begredelige situasjonen landets ledere har ført dem inn i:

– Samtidig kan han vende folks fokus vekk fra Russlands indre problemer og hvordan dette rammer vanlige folks økonomi, mener Gates.

Han kommer også inn på det mange i Vesten oppfatter som absurde nazi-påstander fra Putin:

Scott Gates mener at Putins nazi-stempling av den demokratisk valgte regjeringen i Ukraina helt klart er ment for Russland egen befolkning. Han spiller på deres minner om nazistenes angrep og brutalitet under 2. verdenskrig.

Les også: