Den grønne bølgen skal ikke bare redde verden fra «klimagasser», men også fra plast. Det gjelder først og fremst Europa, som ikke har skylden for verdens plastforurensning, men likevel har innført pappsugerør som løser seg opp, og bruskorker opp i nesa. EU har også innført EUs plastposedirektiv, som har sabotert den norske søppelhåndteringen for å stoppe salget av plastposer som aldri havnet i naturen. Resultatet er enorme kostnader, dårligere søppelhåndtering, og like mange plastposer som før. La meg forklare:

Norge hadde velfungerende søppelhåndtering etter år 2000. Landfyllinger var avviklet, folk gikk i butikken og puttet varene i plastpose til en krone, og puttet søpla opp i samme pose – som så havnet i søpla som ble hentet av søppelbilen og havnet til forbrenning. Enkelt, billig, forutsigelig, velfungerende, og ingen plastposer havnet i naturen. Problemet eksisterte altså ikke.

EØS løser problemer som ikke finnes i Norge

En hovedregel for all europeisk miljøpolitikk, er at det aldri blir bra nok. Aldri. Uansett hvor lydig og flink du er, så må du alltid gjøre mer. Sugerør, plastposer og bruskorker havnet ikke i naturen i Norge – det er i drittland som Indonesia og Pakistan det. Men fakta har ingen plass i miljøpolitikk, hvor intensjoner alltid er mye viktigere enn faktiske resultater. Derfor koster plutselig en plastpose i butikken sju kroner. Fordi kålhuer styrer Norge, og fordi alle vil ha pengene dine.

Forklaringen på denne idiotien, er EU-kolonien Norge «må» oppfylle EUs miljøkrav om å redusere forbruket til maksimalt 40 poser per person i året innen utgangen av 2025. Prisen er i stor grad en «miljøkontingent» som butikkene betaler til «Handelens Miljøfond» med 17 ansatte, som er opprettet for å «endre vanene» dine til normene staten forlanger. Flink bisk!!

En enorm ryddeaksjon, hurra!

Salget av plastposer i Norge har angivelig stupt med nesten 50 prosent siden 2016. Det har også gitt Handelens Miljøfond hele 2.033.452.813,- kroner å leke seg med, og nå skryter de av at over 50 prosent av ytre kyst er ryddet for plast gjennom det de kaller «plastdugnaden». Dette låter jo helt strålende, så hvordan kan noen være surmaget og kritisk til det? Vel, jeg er en av de få som fortsatt bryr seg om ærlighet.

Det er nemlig ingen norske plastposer å rydde. Det er nesten ingen norske plastflasker å rydde heller, fordi nordmenn kaster ikke plast i naturen, og nesten alle plastflasker blir enten pantet eller ender i forbrenningsovner og blir til fjernvarme. Vi er ikke drittland med ukultur som i Indonesia eller Pakistan. Men plast flyter i land, fiskegarn setter seg fast, gamle plastbåter bør fjernes, og overalt der mennesker bor blir det avfall. Det er fint at ungdommen rydder opp! Bevares.

Og en enorm melkemaskin av penger

Spørsmålet er heller: Er det riktig at matvarekundene skal betale for det? Og er det virkelig sant at Nordmenn bruker 50 prosent mindre plastposer? Nei, og nei igjen. Folk glemmer nemlig handlenettet, og tenker pytt-pytt, sju kroner er jo ikke så mye. Og nettopp det samme tenkte de som innførte denne melkemaskinen av penger.

Omtrent samtlige dagligvarer er pakket i plast i en eller annen form (for ellers ville matsvinnet tidoblet seg, og det ville matvareprisene også). Når man putter dette plastberget ned i et handlenett, så gir det sikkert alle en god følelse. Det ingen snakker om, er at det ikke brukes en eneste plastpose mindre. Det brukes nøyaktig like mange som før.

Mer skade enn nytte

Folk kjøper søppelposer på rull i stedet for å bruke dyre handleposer fra butikken. De misbruker gratis sorteringsposer fra kommunen, uten å sortere avfallet – fordi folk er rett og slett drittlei hele miljøhysteriet. Og plassbruken er akkurat som før, uten at det er noe problem. Plast brenner godt og blir til energi og fjernvarme.

«Nedgangen» i posebruk (altså solide poser fra Rema og Kiwi) har imidlertid skapt store problemer ved avfallsorteringsanleggene. E24 kaller det «varslet katastrofe», hvor anlegget på det verste står stille hele dagen fordi «billigposer» revner og sprer søpla overalt. Så lykke til med den rekylen på dustepolitikk.

Den siste avfallsanalysen til Renovasjons- og gjenvinningsetaten (REG) i Oslo kommune viser at bare halvparten av matavfallet i havnet i kommunens grønne sorteringsposer. Og kun 30 prosent av plastavfallet ble kastet i sorteringsposene for denslags. Målet var å innføre bøter og straff, men pussig nok gikk det ikke gjennom.

Dette fremstilles som et miljøproblem, men det er ikke det. Det gjør faktisk ingenting. Søpla er fortsatt der søpla skal være, og matavfall brenner også godt – og blir til energi og fjernvarme sammen med plasten. Hvis det ikke kjøres til Sverige på diesellasterbiler.

Problemet er heller, at hele omleggingen er søppelpolitikk