Sakset/Fra hofta

Det er ikke noe sted identitetspolitikken har gått amok som i USA. Krav om å fjerne statuer og endre navn på plasser og gater fordi personene sto for det som i dag er fordømmelsesverdig, går som en farsott. Det spiller ingen rolle om disse personene har gjort historiske innsatser. Hvis Jefferson var slaveeier så vekk med ham. Columbus er ikke noe godt navn. Man ønsker å fjerne statuen av ham ved Lincoln square. Men identitetspolitikken går enda et skritt lenger. Byrådet i New York vil oppkalle en gate etter Haitis befrier og første diktator Jean-Jacques Desaliines, som fikk henrettet alle øyas hvite. Da har identitspolitikken kommet «full circle». 

I løpet av sommermånedene – og derfor kanskje under radaren for mange lesere – har det pågått en debatt i Aftenposten og spesielt i Klassekampen som har avslørt hvordan deler av norsk akademia tenker. Det er hverken imponerende eller oppløftende lesning, spesielt ikke med tanke på at dette tankegodset forsøkes prentet inn i den studerende etterslekten.

To forskere ved PRIO, Ida Roland Birkvad og Cindy Horst slo an tonen allerede i overskriften på et innlegg i Aftenposten 7.6.:

Moderne vitenskap utviklet seg samtidig med slavehandel og utnyttelse. Det er på tide å dekolonisere akademia.

Forskerne henviser til at diskusjonen har «stormet» i utlandet i flere år, og at det derfor er på høy tid at vi tar opp temaet også her i Norge. Det snakkes om «kolonitidens arv i norsk akademia – både i dets formelle strukturer og i måten vi som forskere ser verden på.»

Allerede her skurrer det kraftig, for i mangel av makt var Norge ingen kolonimakt. Skal PRIO-forskerne få dette til å gå i hop, må det drives historieforfalskning.

PRIO-forskerne får imidlertid støtte av leder av Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond (SAIH) Beathe Øgård, som i Klassekampen mener pensum og undervisning ved norske universiteter og høyskoler bør bli mer mangfoldig – det hun kaller «avkolonisering av høyere utdanning».

– Avkolonisering av akademia handler om å synliggjøre de skjeve maktstrukturene som også finnes ved norske utdanningsinstitusjoner, sier leder av SAIH, Beathe Øgård.

Det har vært lite debatt om avkolonisering av høyere utdanning her til lands, men i april vedtok årsmøtet i SAIH en resolusjon hvor det påpekes at det også i Norge bør jobbes for en mer nyansert kunnskapsformidling.

«Både i pensum, undervisning og forskning er det nødvendig med et mangfold av faglige perspektiver, for å unngå å reprodusere en ensidig vestlig kunnskapsforståelse», heter det i resolusjonen. […]

– Det handler ikke om å nedprioritere vestlige forskere, men om å skape en balanse. Leser man en tekst om Mosambik vil det være forskjell på perspektivet om man er en vestlig hvit mann, eller om man er en forsker fra Mosambik. Man er alle farget av hvor man kommer fra, derfor er bredde og nyanser viktig, sier hun.

Er en vestlig, hvit mann som skriver om Mosambik irrelevant fordi han er vestlig, hvit og mann, eller fordi han eventuelt ikke er faglig kompetent?

Takk og pris finnes det fremdeles tenkte og taleføre personer i norsk akademia, som tør åpne munnen og påpeke uføret enkelte ønsker å styre høyere, norske utdannelsesinstitusjoner ut i. Filosofiprofessor Jens Saugstad ved Universitetet i Oslo er av de få som har tatt til motmæle, og han er hvit, vestlig og mann som har pushet 50. Alt er feil, altså. At han tør å ta til motmæle er prisverdig, da det store gross av våre statsansatte tenkere gir seg selv munnkurv når man kommer til «mangfoldsdebatter». A priori kan man jo da nemlig peke på «den hvite, vestlige mannen» som den skyldige.

– For meg oser tesen om «avkolonisering» av høyere utdanning av identitetspolitikk. Ideen om at man må få inn mange flere stemmer på pensumlistene, bryter med prinsippet om faglighet og er i strid med hele tanken om akademia, sier Saugstad.

– De sier at alle er farget av hvor man kommer fra og mener nok at det former arbeidet og meningene våre på et så grunnleggende vis at vi ikke kan fri oss fra vår identitet.

Det stemmer at alle har en lokal identitet, sier han, men:

– Jeg er for eksempel en norsk hvit mann, men følger jeg de akademiske prosedyrene for meningsutvikling og anvender fagets målestokker på riktig måte, skal jeg kunne fri meg fra den maktposisjonen som min identitet representerer. Jeg vil da komme frem til noe allmenngyldig og universelt. Det er selve poenget med filosofi og vitenskap.

Saugstad trekker en interessant linje langt tilbake i tid:

– For oss er Aristoteles og Platon egentlig som samtidige å regne. Hvor de fikk tankene sine fra, hører til andre fag, som idéhistorie. Det diskuteres for eksempel om Platon trodde på sjelevandring, men om en slik tro kom fra indisk filosofi, er irrelevant.

– Hvorfor irrelevant?

– Fordi vi er interessert i filosofenes argumenter, om de er forpliktende i dag – ikke primært hvordan synspunktene deres har oppstått.

Saugstad mener kritikken mot faget er inspirert av såkalt afro-karibisk filosofi, som, ifølge ham, bygger på en kontroversiell tese om at moderniteten er uløselig knyttet til et rasistisk og kolonialistisk idésyn. Som eksempel bruker han den tyske filosofen Immanuel Kant (1724-1804).

– Kant hadde rasistiske uttalelser, særlig i en tidlig fase. Han var også mannssjåvinist, men hvor sentralt dette er i hans tenkning, er omdiskutert. Mange tolker uttalelsene som utslag av kulturelle fordommer. Uansett er dette slagg som har blitt renset ut av filosofifaget selv, og disse meningene er ikke blitt stående som det vi forstår med et kantiansk verdisyn i dag.

– Hva med kravet om mer mangfold på pensum?

– Det er ikke noe galt med mangfold. Men begrunnelsen springer ut av forestillingen om at man bare kan skape balanse og kunnskap ved å inkludere mange ulike perspektiver. Det er en mistillit til akademias evne til selvkorreksjon. Dette er det mest problematiske med SAIHs kritikk av det de kaller «en ensidig vestlig kunnskapsforståelse».

Sett opp mot Saugstads fornuftige ord, blir det deprimerende å lese fortsettelsen i et intervju med postdoktor Tony Joakim Sanset, ansatt ved Universitetet i Oslo.

– Du kommer selv fra medisinsk fakultet. Noen tenker kanskje at denne debatten ikke er relevant for et fag som medisin?

– Det samme blir det med andre fag. Hvorfor og hvordan skal en avkolonisere kvantefysikk for eksempel? Det virker veldig nøytralt, men også der handler det om hvem som studerer, hvem som forsker og hvordan en forsker, sier han.

Det er simpelthen ikke mulig å ta en slik uttalelse alvorlig, når forskningsresultater innen strengt nøytrale fag som for eksempel ovennevnte kvantefysikk skal vurderes på bakgrunn av personen som fremsetter en påstand. Enten så er 2+2=4 eller så er det en feil i regnestykket. Om vedkommende er svart eller hvit i huden, eller har sørlig eller vestlig kulturbakgrunn er knekkende likegyldig. IQ er fargeblind.

PRIO-forsker Birkvad tar nok allikevel kaka når hun går i rette med Saugstads uttalelser

– Jeg er kritisk til Saugstads relativt arrogante holdning til legitime krav om en fortsatt demokratisering av høyere utdanning og forskning. Inkluderingen av minoritetsperspektiver handler ikke om meningsløs representasjon, men om å faktisk endre disiplinene til det bedre, sier hun. […]

– Det som er synd med Saugstads utspill er han ikke inntar en litt mer ydmyk holdning til at hans perspektiv på vitenskap, som fokuserer på ideer om universell sannhet, kun er ett av veldig mange perspektiver, sier Birkvad.

– Avkoloniseringsbevegelsen i akademia er bred og har stor oppslutning internasjonalt. En kan mistenke Saugstad for å frykte at hans eget provinsielle vitenskapssyn, basert på en mannlig, vestlig og hvit logikk, skal bli utfordret. […]

– Det er viktig for institusjonenes framtid at deres erfaringer og opplevelser gjenspeiles i undervisningen, og at vi om fem til ti år forhåpentligvis slipper nesten utelukkende å være en gjeng etniske nordmenn som diskuterer disse spørsmålene i offentligheten.

Ja, for hva hadde vel ikke Birkvad og hennes dekolonister hatt å forske på om det ikke var for den vestlige, hvite mann? Hvorfor har Vesten i de siste århundrene vært ledende på felter som vitenskap, menneskerettighetstekning, ytringsfrihet, medisin, likestilling, religionsfrihet og demokrati? Det er kanskje ikke så rart at vestlig tenkning og verdensanskuelse for mange fortsatt står høyt i kurs, når man ser hvilke forhold som råder i andre deler av verden. Ikke dermed sagt at det ikke kommer glimrende tenkere fra mange steder på kloden, men historisk har disse enten vært ikke-eksisterende eller ikke hatt intellektuell tyngde og gjennomslagskraft.

Derfor bør undervisningen på våre universiteter fortsatt domineres av vestlig historie og verdensanskuelse, og ikke bli ofret på identitetspolitikkens alter fordi det er «arrogant» å peke på at noen tenkning er bedre enn annen.

 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok “Svindlere, svermere og sjarlataner” fra Document Forlag her!