Sakset/Fra hofta

Utsnitt av «Skolen i Athen» av Rafael (1483–1520), Vatikanet. Den greske filosofiens giganter Platon og Aristoteles står i midten.

 

Om den vestlige sivilisasjonen blir det med rette sagt at dens røtter befinner seg i Athen, Roma og Jerusalem. Uten de gamle grekernes filosofi og kultur, romernes organisasjon og rettstenkning eller kristendommens etikk og selvransakelse ville Europa ikke ha vært Europa, og Vesten ikke ha vært Vesten. Våre tanker om hva som er sant, rett og godt, ville ha vært noen helt andre.

Tenkningens historie gjennom de to og et halvt tusen årene som er gått siden bruddet med mytologien som den fremste kilden til forklaring på hvordan verden henger sammen, kan godt sies å være selve essensen i den vestlige sivilisasjonen: Ideene som brytes mot hverandre, som diskuteres, aksepteres, forkastes og fra tid til annen gjenoppdages i et nytt lys, manifesterer en slags grunnholdning blant mennesker i Vesten, og den nærer en kollektiv samtale over vesentlige og mindre vesentlige spørsmål som aldri tar slutt. Ingen spørsmål er ferdig drøftet.

Ved norske universiteter har unge mennesker helt siden starten av hatt alle tiders mulighet til å stifte bekjentskap med denne intellektuelle tradisjonen, ettersom de forberedende prøvene i filosofi kalt examen philosophicum (ex.phil.) som gir et omriss av den, fyller mye av det første semesteret for nye studenter.

Om man satte seg fore å ødelegge den vestlige sivilisasjonen, ville tenkningens historie være blant de første tingene man burde satse på å komme til livs. Det er derfor en smule trist at et lite bidrag til det prosjektet kommer fra en representant for et parti som – riktignok med urette – oppfattes som konservativt, i en avis som er gjenstand for samme feiloppfatning.

I Aftenposten opplyser nemlig Bærum Unge Høyres leder Mathias Opdal Weseth at Akershus Høyre nylig har gjort vedtak om å avvikle ex.phil., noe han selv synes er på høy tid.

Resonnementet bærer galt avsted allerede i starten:

Ex. phil ble opprettet av danske Kong Christian V i 1675. Dette på en tid hvor universitetsutdannelsen var forbeholdt de færreste og hvor indoktrinering i allerede etablerte ideer var viktigere enn å tenke og mene selv.

Opdal Weseth etterlater et inntrykk av at noe som har eksistert i et tredjedels årtusen er noe gammelt ræl som må hives på dynga snarest. Men saken er jo at den viktigste tenkningen er tidløs. Logikken ble for eksempel formulert av Aristoteles før Kristi fødsel, og den er akkurat like uunnværlig som før. Den setter en ofte i stand til å skille god tenkning fra dårlig tenkning.

Hadde ikke samfunnet trengt mer av denne evnen? Hvor mye propaganda og selvmotsigelser dyttes ikke ned i halsen på en langt på vei mentalt forsvarsløs befolkning?

Artikkelforfatteren mener tilsynelatende det er viktigere å tenke selv enn å få en innføring i tenkningen som menneskeheten har gjort før en. Det vitner om ganske stor innbilskhet på egne vegne, og om manglende forståelse for de storslagne erobringene som det menneskelige intellektet har gjort gjennom noen tusen år før han ble født.

Bør en fysikkstudent bruke mer tid på å tenke i egne baner over hva slags lovmessigheter som styrer naturen, enn på å sette seg inn i det fysikere har funnet ut før ham? Vil du la deg operere av en lege som har brukt mer tid på å utvikle egne tanker om kirurgi enn på å absorbere lærerens?

Svarene gir seg jo selv, og de er så opplagte at man tar seg i å lure på hvorfor Bærum Unge Høyres leder ikke ser absurditeten i sin egen tekst.

Det er som om han ble servert et piano og begynte å dælje tilfeldig løs på tangentene idet han fremhevet resultatet som genial musikk, og uttalte seg om fortreffeligheten ved ikke å ha lært noter, gjort fingerøvelser eller studert noen av musikkhistoriens komposisjoner.

Representanten for generasjon snøflak går da også i forsvar for de staur late:

Mange opplever i dag ex. phil som både irrelevant og demotiverende. Faget gaper over et altfor stort pensum; alt fra antikkens filosofi til moderne fysikk skal pugges.

Det er åpenbart at deler av pensum appellerer mer til enkelte studieretninger enn andre. Det kan dermed være svært frustrerende å bruke et helt semester på å lese ex. phil når man egentlig går på universitetet for å spesialisere seg innenfor noe helt annet.

Men også den som spesialiserer seg, trenger å lære de prinsippene som gjør en i stand til å skille gode ideer fra dårlige ideer. Hva har egentlig de som ikke etterstreber denne evnen, å gjøre ved et universitet?

Opdal Weseth ser for seg at ex.phil. kan fornyes, blant annet ved å «tilpasses tiden». Så hvem skal lære ham at hele tidsepoker kan ta feil om ting?

Dessuten mener jeg en vesentlig del av et nytt fag bør bli kildekritikk. For bare 50 år siden var bøkene man fant på universitetsbiblioteket, det eneste kildegrunnlaget. I dag kan man søke i databaser med millioner av forskningsartikler som i mange tilfeller er omstridte.

Men hvem er egentlig best i stand til å vurdere en kilde kritisk – den som har god oversikt over tenkningens historie, eller den som ikke har det? Hvem er mest manipulerbar – den som har fått en innføring i tenkningens klassikere, eller den som ikke har fått det?

Et universitet handler mest om å videreformidle intellektuelle standarder, og litt om å utvikle nye. Hvordan kan man lære å tenke kritisk hvis man aldri har lært om helt sentrale tanker som andre har kritisert før en? Kanskje foretrekker Unge Høyre-politikeren en velgermasse som er så tett i pappen at den stemmer på ham uten å tenke seg så nøye om. Eller tror han virkelig at folk kan måle ting uten noen gang å ha fått utdelt en målestokk og lært å bruke den?

Den defekten deler han i så fall med store deler av sin samtid. Men det er ingen god løsning å gjøre den defekten universell ved å avskaffe de institusjonene som motvirker elendigheten. Om et helt fylkeslag synes det er en god idé, er det snarere på tide å avskaffe Akershus Høyre enn å avskaffe ex.phil. Et alternativ er at de delene av Høyre-ledelsen som kan tenke, rolig ignorerer et vedtak om å skjære av seg hodet.

 
 

Kjøp Sir Roger Scrutons bok «Svindlere, svermere og sjarlataner» fra Document Forlag her!