Stillingsbenevnelsene i politiet gir et tydelig budskap: Det er nå opprettet minst en radikaliseringskontakt og mangfoldskoordinator i hvert politidistrikt. Det er minst to innrømmelser samtidig:
1. Muslimer risikerer å bli «radikalisert». Men hva ligger i et slikt begrep? Er det et ønske om å ta liv av mennesker med en annen tro? Er det et ønske om å opprette et muslimsk kalifat basert på koranens lovtekster eller er det et ønske om å bli en islamsk martyr?
Dersom svarene er ja må politiets og samfunnets førsteprioritet være å undersøke fra hvem og hvor ungdom med muslimsk tro får slike ideer. Jeg vil anta at det ikke skjer på skolen eller i idrettslaget. Da gjenstår vel kun to alternativer; i hjemmet eller i moskeen. Og så må man stille spørsmålet om hvorfor og hvordan «radikalisering» ble et alternativ til å bidra og være en positiv ressurs i samfunnet?
2. Det ligger i stillingsbenevnelsen at en mangfoldskoordinator i politiet skal påse at mennesker med ulik etnisk opphav evner å leve sammen på fredfullt vis og at det ikke oppstår slåsskamper eller andre former for voldsutøvelse på etnisk grunnlag.
At man har sett seg nødt til å opprette slike stillinger er en hjerteskjærende innrømmelse om at det påståtte flerkulturelle fellesskapet kun eksisterer i navnet og ikke i gavnet.
Til tross for dette, ønsker et stort flertall av landets politikere at innvandringen fra muslimske land skal fortsette i samme høye tempo. Mange tusen hvert eneste år.
Men enda tristere er at velgerne gir dem mandat til å bedrive en slik ansvarsløs politikk.
Opprinnelig postet til Facebook, og gjengitt med vennlig tillatelse.