Sakset/Fra hofta

 

For de av oss som abonnerer på Vårt Land skal det etter hvert mye til for å bli sjokkert eller oppgitt, men dagens utgave er allikevel ganske utrolig.

På side 2 og 3 er det tre artikler: lederen og to kommentarer av avisens journalister Alf Gjøsund og Jon Magne Lund.

I lederen (usignert) tar forfatteren til orde for at Oslo må bygge «religiøse svømmehaller». Lederen innrømmer at han ikke liker tanken, men peker på at:

                  «noen ganger må man prøve å finne fram til pragmatiske ordninger. Derfor lytter vi til forslaget fra Jamila Bougrag i gårsdagens avis. Hennes største ønske er en svømmehall i Oslo spesielt egnet for muslimske kvinner og ikke minst små jenter. Bakgrunnen er det faktum at jentene sjelden får lov til å delta i svømmeundervisningen når både jenter og gutter er med.»

Lederen hevder videre:

«det er ikke mange tiår siden grensene mellom kjønnene var strengere på de fleste områder enn de er nå. Utviklingen har for det meste vært positiv, men når Oslo legger opp til mulighet for skjermet omkledning, er det positivt og fungerer inkluderende. Mulighet for en viss adskillelse også når man befinner seg i svømmehallen, er prinsipielt sett ikke noe annet enn skjermet omkledning.»

Jeg kan ikke se at det noen gang har vært en kultur for at jenter og gutter ikke skal bade sammen i Norge. Tvert i mot har likeverdet mellom kjønn og fri sosial omgang vært en hjørnestein i vår kultur. Men Vårt Land vil åpenbart ikke vite av det. De hevder at

«erfaringen tilsier at etter hvert vil «normale» holdninger vinne frem, også i svømmehallen. Det er naturlig og godt. Om vi i en periode må ta ekstra hensyn til jenter som ut fra sin tro ikke kan svømme med menn, får vi gjøre det.»

Legg merke til at lederen satte begrepet normalt i hermetegn. Men verre er det at avisen i fullt alvor hevder at erfaringen tilsier at normale holdninger vil vinne frem, for den påstanden er rett og slett ikke sann. All erfaring tilsier en motsatt utvikling; med flere muslimer kommer flere krav. Men samtidig er det ikke godt å vite hva avisen egentlig mener bør være det normale, for i kommentaren ved siden av lederen argumenterer journalisten Alf Gjøsund for at videregående skoler bør få «en skoleimam før ekstremismen tar dem.»

Ajmal Masroor

Alf Gjøsund skriver i kommentaren Den religiøse løsningen:

«Ajmal Masroor, er født i Bangladesh, oppvokst i England, journalist, imam, og en av islams mest innflytelsesrike personer. Han står i et auditorium på Campus Drammen – en del av Høgskolen i Buskerud og Vestfold. På benkene sitter ­lærere, rådgivere og studenter. Og mannen de ­lytter til, er forfriskende klar.

Han har som muslim over­hodet ikke tenkt å be om unnskyldning for det terrorister gjør i islams navn. For islam forkynner etisk og moralsk ansvar, mener han, og siterer koranen på arabisk: «Å ta livet til ett menneske, er som å drepe hele menneskeheten».

Masroor er en av flere muslimer som hevder at islam er løsningen på problemet med ekstremisme, ikke årsaken. Han sier at «spirituelt dype mennesker går ikke rundt og dreper folk» og at den fremste årsaken til at noen blir ekstreme, er følelsen av ikke å passe inn. «Muslimsk ungdom trenger bekreftelse og stolthet over å være vestlige muslimer», konstaterer han, og lister opp muslimers bidrag til den vestlige vitenskapen i fleng.

«Det er dette vi må gi våre unge, i stedet for å ekskludere dem fra vårt vestlige narrativ», legger han til.

Det Masroor ikke sier, er at han er en løsning i seg selv. Han er en imam som med styrke hevder at islam fungerer best i det vestlige demokratiet. Han står tydelig opp mot tvangsekteskap og ekstremisme. Og på hans hyppige skolebesøk i England oppstår gjerne en wow-effekt: En ung imam i kule, vestlige klær, som viser hvordan unge muslimer kan identifisere seg med kulturen stedet for å isolere seg.

Inn med ressurspersoner

Unge norske muslimer trenger slike imamer: identifikasjonspersoner med religiøs kompetanse, som kan tolke islam inn i det norske samfunnet. Foreldrene fungerer ikke uten videre, de er mindre integrerte enn dem selv. Moskeen er heller ikke et klart alternativ. Ungdom i ferd med å bli radikalisert, bruker mer tid med gjengen på gata enn over leksebøkene i moskeen.»

Men når vi da vet at selv Ajmal Masroor sympatiserer med Det muslimske brorskapet og Hamas, er det grunn til å spørre: Vil norske muslimer noen gang ta opp i seg norske verdier og akseptere likestilling med mere dersom Masroors holdninger skal være utgangspunktet? Er det så enkelt at vi skal bedømme mennesker ut fra deres klesstil og taleegenskaper? Hvis ikke islam er årsaken til problemene, men løsningen, hvordan kan da Vårt Land samtidig tro at «normale» holdninger skal vinne fram? Kan Vårt Land i det hele tatt finne forsvar for tradisjonell vestlig kultur i islamsk tro og etikk?

Når John Magne Lund til slutt applauderer Petter Stordalen som hevder at syriske flyktninger er en ressurs for Norge, er det bare å kapitulere. Det er svært vanskelig å se for seg hvordan vi skal bevare norsk kultur når løsningen er imamer lik Masroor og aksept for store mengder muslimske flyktninger. Da er det redeligere å innrømme at en er villig til å ofre noe for å bevare freden. Det store spørsmålet blir da hva Vårt Land vil gjøre den dagen kravene er mer omfattende enn atskilt svømmeundervisning.

Det virker som om Vårt Land allerede har bestemt seg.

 

Mest lest