Sakset/Fra hofta

Bildet: En eksaltert Fører i samtale med muftien av Jerusalem, Haj Amin al-Husseini, på en skjebnesvanger tid, 12. desember 1941, da Endlösung finner sin form. Al-Husseini synes å ha vært fullt klar over hva det betød og synes ikke det kunne gå fort og grundig nok.

Avisen Vårt Land har fått med seg at det finnes moskeer der jødehatet har gode vekstvilkår, og vier i dag to sider til utviklingen i Danmark, hvor en imam ved en tale i Al-Faruq-moskeen oppfordret til drap på jøder. Vårt Land er opptatt av hvorfor det forskes så lite på temaet, og på det spørsmålet har forskerne noen underlige svar.

På spørsmål fra Vårt Land om antisemittismen blant danske muslimer øker, sier islamforsker ved Københavns universitet, Brian Arly Jacobsen, at det er vanskelig å svare på:

For det første er det vanskelig å forske på «danske muslimer» fordi det er vanskelig å identifisere dem som en gruppe. De tilhører ulike nasjonaliteter og aldersgrupper. Noen er førstegenerasjons innvandrere mens andre er tredjegenerasjons innvandrere.

På spørsmål fra  om det ikke er et problem at man vet så lite om antisemittisme blant muslimer generelt, svarer Brian Arly Jacobsen:

Jo, det er det. Generelt har politikere i Vest Europa nedprioritert forskningsbevilgninger til humanistiske og samfunnsvitenskapelige fag. Men vi ser at det begynner å endre seg. Politikerne ser at dette er vesentlige samfunnsspørsmål som vi med fordel kan vite noe om.

Vårt Lands journalist Dana Wanoundo våger også å stille spørsmål ved det faktum at forskerne ikke har villet bevege seg inn i tematikken, kan ha noe å gjøre med at det oppleves som betent. Til det svarer Jacobsen:

Ingen temaer bør være tabu i forskningen, som legger til at han selv jobber med et prosjekt der han undersøker moskeenes innflytelse på danske muslimer.

Det er vanskelig å forstå hvorfor det skal være lettere å forske på moskeers innflytelse på danske muslimer enn på danske muslimers oppfattelse av jøder. Det er svært enkelt å forske på folks holdninger til ulike tema. Det norske HL-senteret har selv gjort det, og kan garantert være behjelpelig med nødvendig materiale til studier av holdninger til jøder og andre minoriteter. Problemet er at også der misliker man fokuset på islam og jødehat.  Vibeke Moe ved HL-senteret sier til Vårt Land er det flere årsaker til at man i liten grad har forsket på antisemittisme blant muslimer i Europa:

Antisemittisme er først og fremst en europeisk historie. Også den såkalte muslimske antisemittismen stammer i stor grad fra en europeisk kulturarv. Man må passe seg for å bli blind på dette, selv om det har vært alvorlige hendelser som har involvert muslimer. I tillegg er muslimer selv en stigmatisert minoritet og det er viktig at vi som forskere ikke bidrar til ytterligere stigmatisering.

Det er interessant at  en akademiker kan hevde at en imams forkynnelse om oppfordring til drap på jøder stammer fra en europeisk kulturarv, spesielt når denne forkynnelsen har utgangspunkt i profeten Muhammeds ord «Dommedag vil ikke komme før muslimene kjemper mot jøder og dreper dem». Dette er ord profeten skal ha sagt i den arabiske ørken på begynnelsen av 600-tallet. Profetens syn på jøder har vært en del av islam helt fram til vår tid. Jøder har, som kristne, vært et tålt folk, men har alltid vært rangert under muslimer i de muslimske samfunn. Dette ble tydeliggjort i perioden før Andre Verdenskrig. Da arbeidet flere muslimske ledere i Midtøsten for at Hitlers Tyskland skulle samarbeide med muslimske arabiske bevegelser. Det er ingen hemmelighet at de fant sammen på grunn av felles syn på demokrati og jøder (Nazi Palestine 2010). På samme måte var muslimske innvandreres jødehat en medvirkende årsak til at regjeringen for kort tid siden kom med en egen handlingsplan mot antisemittisme. Er dette muslimske jødehatet et resultat av europeisk kulturarv?

Det er også bekymringsfullt at et forsker går inn for å beskytte muslimer fra å bli forsket på fordi muslimer, etter hennes oppfatning, er en «stigmatisert minoritet». Da har hun forlatt forskerrollen og gått inn i aktivistrollen. En forsker skal ikke frykte sannheten, men søke den, det er det som er forskningens mål og oppgave. Vibeke Moe burde spørre seg og sine kollegaer om det er muslimers jødehat, i tillegg til deres hat mot alt som opponerer mot deres tro, som kan være grunnen til at muslimer er en stigmatisert gruppe. Hvis den sannheten er for vanskelig å svelge for Vibeke Moe & co bør de finne noe annet å gjøre enn å forske. Det er jøder som er den sårbare minoriteten i dette tilfellet, det er kun de som trenger beskyttelse. Selv om også kristne er blitt målskive for islams terror er det først og fremst jøder som trues med drap og som drepes fordi de tilhører en gitt religion.

Det er  grunn til å spørre om HL-senteret mener at trusler mot liv og helse betyr mindre dersom de kommer fra en gruppe som selv er minoritet, og hvilke konsekvenser et eventuelt ja bør få for HL-senteret som forskningsinstitusjon.

 

Mest lest