Gjesteskribent

 

“You can fool all the people some of the time, and some of the people all the time, but you cannot fool all the people all the time.” Abraham Lincoln.

 

Terrortragedien i Manchester og sikkerhetstiltakene under 17. mai feiringen i Oslo, med blant annet skarpskyttere på takene, er enda et bevis på at myndighetene har svært liten kontroll med situasjonen og sikkerheten til borgerne, hverken i England, Norge, eller resten av Europa for den slags skyld. Enda en gang viser realitetene at multi-kultur ideologien og de stort sett åpne grensene mot øst og sørøst er en utopisk ønskedrøm fra enkelte krefter, som altså har vist seg å ha en manglende realitetsoppfatning og vurderingsevne.

Utviklingen viser at politikerne og størsteparten av eliten i Norge og Vest-Europa langt fra er situasjonen moden, med et tragisk resultat som følge. Alle mennesker er ikke like og tenker likt, har til dels helt ulike idealer, og en del har et sterkt hat mot alt vestlig, oppildnet av religiøse krefter og maktinteresser, delvis for å få fokuset bort fra sin egen mislykkethet og delvis som et ledd i politisk islams mål om å underlegge seg hele verden i et kalifat. Masse-migrasjonen fra Midtøsten og Nord-Afrika vil nødvendigvis medføre at noen terrorist-nisser følger med på lasset. Det er nærmest håpløst å identifisere disse farlige individene blant så mange migranter.

Enda mer bekymringsfullt er det at mange terrorister er muslimske ungdommer som har blitt født i et europeisk land og har blitt radikalisert. Disse ungdommene har utviklet et hat mot Vesten fordi de ikke har klart å tilpasse seg samfunnet, og spesielt for unge menn, har blitt flasket opp med at islam er bedre enn alle andre systemer og religioner, og at muslimske menn står over kvinner, kristne og jøder. Når mange av dem mislykkes må det derfor være rasisme og Vesten sin feil. I tillegg kommer effekten av hat-predikantene naive Vesten har gående løs uten kontroll og islamske lederes hat-pisking mot Vesten for å skjule sin egen mislykkethet.

Islamistene har sett på historien de siste 500 år og skjønt at de bare har to talenter å hevde seg med i forhold til andre kulturer, nemlig vold og produksjon av barn for å oppnå et globalt kalifat. Mange islamske krefter og imamer i Vesten arbeider systematisk og langsiktig med hjernevasking av muslimsk ungdom som skal bli gode islamske soldater i kalifat-kampanjen, med terrorister som spydspiss, støttet av en hær av vestlige nyttige idioter, til dels global-utopister og til dels kapitalister.

De facto er vi nå i en lav-nivå krig med politisk islam i store deler av Europa. Desto lenger det tar før våre ledere skjønner og aksepterer denne situasjonen, og gjør noe effektivt, desto lenger inn i det farlige og ubehagelige hjørnet kommer vi, altså mer og mer inn i en tvangssituasjon, med færre og færre mulige valg. Forsetter situasjonen å eskalere vil det komme en kraftig reaksjon fra borgerne, ikke bare politisk, men også med borgervern, som igjen kan utvikle seg til borgerkrig. Det kan også bli en høgreekstremistisk eksplosjon.

Er det noen norske politikere som er så oppegående at de skjønner at vi er i en lav-nivå krig med islam, som kan bli en krig i større skala, og ikke lenger kan oppføre oss som i en fredssituasjon? Aksepter dette eller så fører dere Norge og Europa videre langs den kulturelt, politisk og økonomisk suisidale banen vi har fulgt de siste tiårene, der det eneste mulige utfallet er katastrofe for Europa.

Så hvilke løsninger gjenstår for de som ikke tror at rosetog, mer integrerings-svada, og at NAV-smøring fungerer på folk som har underkastet seg en politisk ideologi og religion som er ytterst totalitær, voldelig og reaksjonær, og som mener at vantro kan undertrykkes eller drepes, og at hele verden skal overvinnes til islam, med støtte i Koranen og en hær av hat-predikerende imamer, og som tror de kommer til himmelen med 72 jomfruer dersom de sprenger seg selv sammen med vantro barn og ungdommer?

Kjernen er at islam er totalitær, voldelig og aggressiv, og at en ikke ubetydelig andel av muslimene slutter seg helt til denne ideologien. På langt nær alle, men problemet er at det er vanskelig å skille ut ekstremistene og at det er mange eksempler på at moderate blir ekstremister, selv om de er født i og lever i et europeisk land. Myndighetene må tro at folk er idioter når programmet og målet er vellykket multi-kultur når man importerer millioner av muslimer til Europa, når en stor andel av disse ikke vil ha multi-kultur men islamsk ene-kultur. Tror lederne våre selv på noe så ulogisk og urealistisk bør de skifte karriere, for da har de rykket langt opp forbi sitt kompetansenivå. I denne konflikten og når det ‘brenner i Islams hus’ er den beste løsningen at Europa og vesten lever mest mulig atskilt fra Islam.  Med andre ord må mest mulig Islam ut av Europa. Derfor er disse tiltakene i rett retning:

  • Terror er menneskeskapt, og norske og europeiske myndigheter har lagt til rette for terror gjennom sin uansvarlige og naive politikk. De er ansvarlige. De patetiske unnskyldningene som omtaler terror som en naturkatastrofe våre samfunn må tilpasse seg er gjennomskuet som et forsøk på å fjerne fokuset på deres ansvar, og at de har makt til å forandre på situasjonen. De mangler viljen.
  • Islam må behandles som en politisk ideologi, ikke primært som en religion. Den islamske religiøse Trojanske hest, som fungerer som et røykteppe for islamiseringen, er for lengst avslørt.
  • Legg ned asylinstituttet så fort som mulig, ettersom det i dag fungerer som et instrument for i realiteten å destabilisere og ødelegge Europa. Formålet med asylinstituttet var et helt annet da det ble opprettet, og Ingen andre land praktiserer det som et middel til masse-migrasjon og invasjon som Vest-Europa. Vest-Europa stod for 30 % av alle innvilgede asylsøknader i verden i 2014 (kilde FN Sambandet), en region som er tett befolket, med rundt 1 % av verdens landareal og under 4 % av verdens befolkning. Etter 2014 har det som kjent blitt en eksplosiv vekst i antallet asylsøkere.
  • Full stopp med migrant-ferjetrafikken i Middelhavet.
  • Repatriering av flest mulig av migrantene; om nødvendig med maktmiddel overfor opprinnelsesland som trusler om stopp i u-hjelp og annen støtte.
  • Full stopp i familiegjenforeningen.
  • Vesentlig vanskeligere å få norsk statsborgerskap; som krever lang botid, feilfritt rulleblad, og troskaps-ed til norske lover, og når det gjelder muslimer, at disse står over Koranen. I Norge oppfører man seg som norsk statsborger, ikke som om man bor i Somalia eller Afganistan.
  • I det offentlige rom forbyes burka, niqab og hijab overalt, fordi dette er signal-plagg og fanebærere for islamistenes invasjon av nye territorier. Vi kan ikke tillate at folk går rundt og reklamerer for en totalitær, voldelig og reaksjonær ideologi som reduserer nordmenn og kvinner til i beste fall andre eller tredje-rangs borgere. Maskering er generelt forbudt i Norge, og dette rammer burka og niqab.
  • Ved alle lovbrudd over en viss strafferamme blir det utvisning.
  • All aktivitet i moskeene skal foregå på norsk og overvåkes for å hindre hat-preken. Ved hat-preken legges moskeen ned.
  • Økonomisk oppmuntring til repatriering av folk som ikke har utsikt til integrering i vårt samfunn.
  • Personer som er under mistanke om terrorplanlegging interneres, og deporteres dersom de ikke er norske statsborgere.
  • Ved en terror-aksjon i Norge deporteres familien og alle slektninger til den skyldige samt at alle eiendeler konfiskeres.

Dette er tøffe men nødvendige tiltak, men alternativet er en stadig eskalerende konflikt- og krigssituasjon. Det norske folk er ikke uendelig tålmodige eller tilgivende overfor ledere som sviker sitt folk. Eller skal løsningen heller bli en ekstrem politistat i et forsøk på å luke ut terrorist-spirene, eller skal vi kjøpe oss litt mer tid ved å gi islamistene deler av Norge (‘balkanisering’) med full NAV-støtte (inntil de ekspanderer videre og vil ha mer land)?

Dette er de realistiske alternativene. Det må innrømmes at norske myndigheter har vært dyktige til å fortelle folk om alle fordelene med multi-kultur og islam – godt støttet av de fleste media, som systematisk skjønnmaler og tilslører hvor alvorlig situasjonen er – slik at en politikk som det norske folk på alle måter taper på – økonomisk, politisk og kulturelt, har blitt fremstilt som det forjettede land.  Men politikerne må ta inn over seg at når flere og flere oppdager at de har blitt lurt – nærmest hjernevasket – vil de bli sinte og det vil komme en kraftig reaksjon mot de som har lurt og sveket oss. Norske politikere er i en samfunnskontrakt med borgerne, blant annet for å beskytte liv og helse, der borgerne har gitt avkall på å bruke vold fordi politiet og rettsvesenet, i siste skanse militæret, skal ta ansvaret for maktbruk og straff.

Synker borgernes tillit til myndighetene på dette området under et visst nivå kan mye skje. Nå er vi veldig nært på å kunne rope at «Keiseren har ingen klær på». Politikerne er redd for islamistene, men mitt råd er å bli mye mer redd for det norske folks raseri. Folk vil ikke ha ledere som lurer og sviker dem. Husk at nordmenn har vært vikinger, ikke bare veikinger.