Stovnertårnet (luftslottet) kostet 24 millioner kroner som en del av Groruddalssatsingen/områdeløft som har pågått i 13-14 år og som aldri tar slutt. En total feilprioritering, mente lokalbefolkningen.  

Det er mange grønne politikere som bruker den samfunnsparalyserende coronatiden til å presse igjennom varige endringer. Nå er vi endelig kvitt både biler, olje, fly og dessverre en god del sunn fornuft.

I bydel Stovner merker man lite til at Oslo går mot et underskudd på 2,4 milliarder kroner som følge av massiv inntektssvikt og økte utgifter på grunn virusutbruddet. Her tilbys innbyggerne penger hvis de bare har en grønn idé. Har du eller din organisasjon en grønn idé? spør bydel Stovner. «Grønne midler» er en tilskuddsordning for grønne aktiviteter og tiltak i Bydel Stovner. Økonomisk ramme for tilskuddsordningen er 200.000 kroner.

Prosjekter som inkluderer opplysningsarbeid, dyrkingsprosjekter, grønne tak, sosialt entreprenørskap, arrangement av kurs og verksteder og prosjekter som fremmer miljøvennlig transport, miljøvennlig handel og reduksjon av forbruk og avfall.

Tilskuddet kan gå til å dekke kostnader til utstyr, leie av anlegg/lokale, markedsføring, honorar til instruktører og kompetansehevende tiltak. Kostnadene skal stå i forhold til tiltakenes størrelse. Tiltaket må gjennomføres innen kalenderåret.

Det er ikke så nøye hvem som søker, alle kan være med:

Hvem kan søke?

• Frivillige lag, foreninger og organisasjoner
• Uformelle grupper uten organisasjonsnummer
• Religiøse og politiske organisasjoner, borettslag og sameier kan søke midler når aktiviteten er utenfor organisasjonens kjernevirksomhet

Det er ikke allverdens krav til prosjektene:

• Prosjekter som er nyskapende og framtidsrettet
• Prosjekter som skaper en positiv effekt for nærmiljøet som helhet
• Prosjekter som kan vise til reduksjon i klimagassutslipp
• Små eller større prosjekter utenom organisasjonens løpende aktiviteter

Disse prosjektene minner om en videreføring av MDGs vanstyre av Oslo sentrum. Floskelbingo-ord som «nyskapende», «fremtidsrettet» og «positiv effekt for nærmiljøet». De kunne vel ikke akkurat bedt om noe «tidligere brukt», «gammeldags» eller med negativ effekt for nærmiljøet?

Det siste punktet ble nok lagt til for å fylle opp litt plass. «Små eller større prosjekter»?

Men de vil altså ha prosjekter som kan vise til reduksjon i klimagassutslipp. Man kan få støtte til «arrangement av kurs» og opplysningsarbeid. Reduserer det klimagassutslipp? Nå er vi vel over i klimagassutslippsreduserende dialog-nivå? Det går hånd i hånd med «sosialt entreprenørskap».

Også ifjor annonserte bydel Stovner at de hadde penger å dele ut til «grønne formål».

Vi ser etter tiltak innen ombruk, aktiviteter som støtter biologisk mangfold, miljøformidling, bærekraftig matkultur, urban dyrking, redesign av tekstiler/møbler, for å nevne noen eksempler.

Et av forslagene ifjor var «bærekraftig matkultur». Hva er det? Spising av restemiddag? Det stilles ikke så høye krav til å få utbetalt grønne penger. Helt i tråd med Oslo bystyrets dyre og stygge utekontorer som kunne forveksles med noe stillasrester som noen hadde glemt å rydde vekk. Det som tidligere ble gjort på dugnad i borettslagene (sosialt entreprenørskap), kan man nå få offentlig støtte til. I tillegg skal disse prosjektene administreres av noen som er ansatte i kommunen for å drive med denslags.

Har ikke coronaen lært oss hvilke jobber som er samfunnsnyttige? Nå som snart alle ikke-nøkkelarbeiderne forlater hjemmekontoret for å gå tilbake til ikke-bærekraftige jobber, burde vi ikke spørre oss selv om hvor vi kunne spare inn?