Kommentar

Drivende isfjell i Sermilikfjorden på Øst-Grønland. Uansett om isen smelter eller ikke, har klimahysteriet ført oss alle ut i et farlig farvann. Foto: Heiko Junge / NTB Scanpix

Klimasaken har vokst til et politisk monster som ingen lenger har kontroll over, og hvor politikerne i praksis har blitt «trollmannens læregutt» som blir styrt av monsteret i stedet for omvendt. De totalitære tendensene er skremmende.

Årsaken er at politikken og media gjennom flere tiår systematisk har rensket ut all motstand og stemmer som kunne komme med innsigelser, fornuft, fakta eller bremsefunksjoner, og dermed skapt en svært farlig, uvitenskapelig og ensrettet moralisme-basert konsensus, uten negativ feedback systemer. Derfor eskalerer klimahysteriet ut av kontroll. Som i Sverige.

«Klimaet vil gjennomsyre alle politikkområder.» kunngjorde miljø- og klimaminister Isabella Lövin (MP) tirsdag 17. desember 2019, da hun presenterte Regjeringen Löfvens klimapolitiske handlingsplan, i 132 punkter.

Regeringen presenterar för första gången en klimatpolitisk handlingsplan för riksdagen. Klimat ska integreras i alla relevanta politikområden. Med 132 åtgärder tar propositionen ett helhetsgrepp om hur utsläppen ska minska i hela det svenska samhället. (regjeringen.se)

Isabella Lövin beskriver handlingsplanen som svært seriøs, og hun håper Greta Thunberg føler at Sverige har kommet litt videre mot overgangen til et fossilfritt og «bærekraftig» Sverige. Problemet grønne politikere, presse og aktivister overser, er at det ikke finnes noen teknologi som kan erstatte fossil energi pr i dag, eller i overskuelig fremtid. Hele klimapolitikken er basert på massehysteri, selvbedrag og tvangstanker. Som om ikke Sverige er ødelagt nok av massehysteriet, selvbedraget og tvangstankene rundt islam og innvandring.

Det man i praksis holder på med, er å dekonstruere det fungerende samfunnet, og konstruere et helt nytt «drømmesamfunn» basert på eventyr og ideologisk grønn planøkonomi, til en helt ukjent kostnad: 2050 skal nå bli et «år null» hvor man ikke lenger vil ha behov for kull, gass og olje, ettersom noe nytt og bedre er vedtatt innført, men som i virkeligheten ikke finnes. Kollektivt, nyreligiøst selvbedrag er min diagnose.

Forsiktighet og tvil er et skjellsord for fanatikere.

De 132 tiltakene som S, MP, C og L har utviklet i handlingsplanen for svensk klimapolitikk, er skremmende lesing for alle med et snev av demokratisk sinnelag. Ikke bare fordi det er totalt virkelighetsfjernt, men særlig fordi det er så totalitært: Det ikke finnes fnugg av tvil, forsiktighet, hensyn eller hemninger, og enda mer skremmende: Tiltakene baserer seg på selvbedrag og manglende teknologisk, økonomisk og vitenskapelig innsikt, og ingen interesse for faktiske resultater.

Også i Norge erstatter klimapolitikk stadig flere politiske sektorer, og utopien om «fornybarsamfunnet» er varmt omfavnet både tverrpolitisk, av næringslivet og mainstream media. Dermed har ikke grønne kommunister lenger reelle motstandere – foruten maktesløse velgere som skal betale for sirkuset, men ikke forstår hva som er ferd med å ramme økonomien.

Og hele tiden er det viktig å ha i hodet at problemet ikke finnes.

CO2 er ingen trussel, men livsviktig plantenæring. Klimaet endrer seg alltid, men vi i har ingen kontroll over det, og det gjør ingenting for pr nå  finnes det ingen akutt klimakrise eller fare for dommedag. Det vi har, er en dyp og ekstremt farlig politisk krise som vil ødelegge Europa hvis den ikke blir stoppet, for mens Europa har «forpliktet seg til klimakutt» har resten av verden forpliktet seg til å øke utslippene dramatisk. Det innebærer at det ikke finnes noe globalt grønt skifte heller.

Alt er selvbedrag, og derfor er Sveriges 132 punkter surrealistisk lesing. Særlig med tanke på at det Sverige virkelig trenger er 132 punkter mot gangsterislam, bilbranner, bomber, skytinger, voldtekter, jødehat, kvinnehat, splittelse, økonomisk nedsmelting og alle de andre «berikelsene» Sverige valgte å importere for å bli en moralsk supermakt.  Kanskje det er nettopp derfor man tyr til grønn religion for å redde landet? Her kan du lese de 132 punktene:

Tiltak på tvers av sektorer:

Integrering av klima på alle relevante politikkområder.

1. All relevant lovgivning skal gjennomgås slik at klimapolitiske rammer vil få betydning.

2. I forbindelse med neste gjennomgang av de respektive sosiale målene, bør målene om nødvendig formuleres slik at de er forenlige med klimamålene.

3. Forskriften er avklart slik at konsekvensvurderinger blir gjort av klimapåvirkninger innenfor de politiske områdene der det er relevant.

Prising av klimagassutslipp:

4. Karbondioksidavgiften vil fortsatt være et grunnlag for å kontrollere utslipp av karbondioksid i ikke-handelssektoren. I fremtiden bør beskatningsnivået justeres i omfang og tempo som sammen med andre endringer i virkemidlene og tar hensyn til næringslivets konkurranseevne, vil resultere i en kostnadseffektiv reduksjon av klimagassutslipp i ikke-handelssektoren, slik at scenemålet nås innen 2030.

5. Utslipp i handelssektoren prises først og fremst gjennom EU Emission Trading System (EU ETS). Regjeringen har til hensikt å arbeide proaktivt i EU for å styrke EUs system for utslippshandel (EU ETS) og i tillegg til de kostnadseffektive nasjonale politiske virkemidlene for å bidra til teknologisprang og reduserte utslipp fra svenske anlegg innen systemet.

6. Det gjennomføres en omfattende skattereform som blant annet skal bidra til å nå klimamål og miljømål.

7. En kraftig grønn skatteutveksling implementeres med økte miljøskatter, som forskyves mot lavere skatt på arbeidsplasser og virksomheter. Andelen miljøskatter i skatteinntekter skal øke.

8. Det skal innføres fradrag for grønn teknologi, for å forenkle investering i ny teknologi.

9. Sverige vil fortsette å arbeide for at energiavgiftsdirektivet, og andre relevante deler av EUs regelverk, muliggjør kostnadseffektiv kontroll mot reduserte klimagassutslipp.

10. Nasjonalt gjeldskontor vil i løpet av 2020 utstede grønne obligasjonslån.

11. Investeringsreglene for AP-midlene er endret, og de nye reglene vil bli evaluert frem til 2020 med hensyn til om de fossile energiinvesterinene går ned.

12. Det svenske finanstilsynet har fått et økt mandat av regjeringen for å forbedre åpenhet og sammenlignbarhet når det gjelder bærekraft i finansmarkedet.

13. Sverige presser på innen EU for å integrere bærekraftsaspekter i kapitalmarkedsunionen EUs handelssystem for utslipp.

14. Sverige presser på for å stramme EUs system for utslippshandel ytterligere, slik at det vil bidra til å nå et netto nullmål innen 2050 for EU og Parisavtalens mål og Sveriges klimamål. Utslippstaket må reduseres raskere, gratis tildeling må fases ut på lang sikt og overskuddsutslippskvoter i markedet må avlyses.

Forbruksbaserte utslipp:

15. Miljømålskomiteen skal få i oppdrag å forberede spørsmålet om mål for forbruksbaserte utslipp.

16. Det blir innført et hyber-fradrag i samsvar med avtalen i januaravtalen.

Offentlige anskaffelser:

17. En gjennomgang av hvordan klimapolitiske rammer kan ha innvirkning på offentlige anskaffelser, med fokus på anskaffelser med stor innvirkning på klimaet.

18. Anskaffelsesmyndigheten får i oppdrag å sende inn forslag til tiltak for at offentlige anskaffelser kan bidra videre til å nå klimamålene våre, og at anskaffelser som gir størst klimagevinst for penger kan prioriteres.

19. Egnede myndigheter vil få i oppdrag å starte og drifte kundenettverk for klimasmart anskaffelser i transportinfrastrukturområdet.

Forskning og innovasjon:

20. Regjeringen vil arbeide for et regelverk som fremmer og fjerner hindringer for innovasjon.

21. Det 10-årige nasjonale klimaforskningsprogrammet, som Formas har opprettet på regjeringens vegne, fortsetter.

Lokalt og regionalt klimaarbeid:

22. Muligheten for å styrke mandatet og verktøyene til kommuner og regioner for å redusere deres klimapåvirkning blir vurdert.

23. Styringsdokumenter for fylkesstyrene blir gjennomgått slik at klimapolitiske rammer har innvirkning.

24. En analyse av hvordan en mer samordnet planlegging for utbygging, trafikk og transportinfrastruktur kan bidra til redusert klimaeffekt.

25. Miljø- og klimaperspektivene til regional vekstpolitikk styrkes.

26. Fortsatt nasjonal utvikling og kunnskapsstøtte om redusert klimapåvirkning i regionalt vekstarbeid.

Tiltak etter sektor

Bygg og anlegg:

27. Klimadeklarasjoner for klimasmart konstruksjon fra et livssyklusperspektiv vil bli innført fra 2022.

28. Krav til redusert klimapåvirkning og livssyklusanalyser under bygging skal fremmes, for eksempel gjennom utvikling av anskaffelseskrav.

29. Miljørisikovurderinger i resirkulering i byggebransjen må utvikles. Bruk av skaftmasser bør være enklere.

Industrien:

30. Miljøkoden gjennomgås for å være et effektivt verktøy for å nå klimamålene, særlig de delene som gjelder testing av aktiviteter som gir utslipp av klimagasser, men også andre aspekter som å undersøke aktiviteter med lokal miljøpåvirkning som bidrar til å nå klimamålene, men som i dag har vanskeligheter med å beregne reell klimagevinst.

31. Det utarbeides en undersøkelse for å oppnå en mer effektiv og mer anvendelig miljøvurdering som gir mulighet for en raskere omlegging til fossilfritt samfunn.

32. Industrilivet vil bli strømlinjeformet og styrket med 600 millioner svenske kroner per år 2020-2022. Innenfor denne rammen ligger også investeringer i tmetoder som kan føre til negative utslipp.

33. Myndighetene bør gi søkere hjelp til hvordan de best kan søke finansiering eller medfinansiering gjennom EUs ulike kilder til økonomisk støtte.

34. Mulighetene for å bidra til etableringen av plast-retur system innen eksisterende støttesystemer for industriell omstilling skal analyseres.

35. Regjeringen har til hensikt å prioritere det harmoniserte standardiseringsarbeidet tydeligere i fremtiden,for å lette gjenvinningem av plast.

36. Produksjon av bærekraftige fornybare drivstoff, inkludert produksjon og distribusjon av biogass, skal fremmes.

37. Det svenske energibyrået skal gis en oppgave til å analysere behovet og betingelsene for ytterligere kontrollmidler for biodrivstoffanlegg med ny teknologi.

38. Prospektering og ny utnyttelse av kull, olje og fossil gass skal forbys.

39. Regjeringen vil investere mer i forskning, tester og samarbeid med næringslivet på en bærekraftig og effektiv måte for å binde sammen noen av utslippene som allerede er gjort.

40. Sverige skal presser på innen EU for å styrke forholdene for bærekraftig batteriproduksjon og utvikling.

41. Strategiske samarbeidsprogrammer skal fortsetter å styrke samfunnsengasjementet for overgangen til fossilfritt samfunn.

Elektrisitets- og varmesektoren, samt avfall:

42. Netto nullmål betyr at klimagassutslippene i prinsippet må være null innen 2045 for kraft- og varmesektoren. Elektrisitets- og varmesektoren har også potensial til å bidra til negative utslipp i noen tilfeller.

43. Det vil bli utviklet en nasjonal strategi for elektrifisering, der viktigheten av elektrifisering for å oppnå fossil uavhengighet i transportsystemet vil være en viktig del.

44. Det bør gjøres enklere og mer lønnsomt å investere i fornybar energi til eget bruk.

45. Energieffektiviseringsarbeidet må styrkes, blant annet er miljødesign og energimerking viktige verktøy.

46. Hindringer for bruk av lysnettet for lading av elektriske kjøretøy må elimineres.

47. Det skal utvikles en nasjonal strategi for sirkulær økonomi og en bred gjennomgang av forskrifter for gjenvinning av avfall og avfallshåndtering blir implementert for å fremme innovasjon og entreprenørskap.

48. Det innføres avfallsforbrenningsavgift.

49. En skatt på engangsprodukter og forbud mot flere plastprodukter bør undersøkes i et forsøk på å nå en mer sirkulær økonomi.

50. Et produsentansvar for tekstiler blir undersøkt for å oppnå miljømessige fordeler gjennom resirkulering og gjenvinning av tekstiler.

Skogbruk og annen arealbruk:

51. Det nasjonale skogprogrammet utvikles for ytterligere å fremme voksende skogbruk og bærekraftig skogbruk.

52. Det vil bli utviklet en bioøkonomisk strategi som bidrar til økt tilgang til biomasse og miljø- og klimafordeler.

53. Metoder for økt kullagring i for eksempel jordbruksland skal fremmes.

54. De berørte myndigheter vil få i oppgave å planlegge å redusere utslippet av klimagasser fra organogene jordarter og øke kullagring i dyrkbar jord og beiteområder.

jordbruk

55. Det utarbeides en henvendelse for å foreslå tiltak og virkemidler for å støtte utvikling mot fossilt uavhengig landbruk.

56. Fortsatt innsats for å redusere metanlekkasje fra husdyrgjødselhåndtering. Gjødselstøtten blir evaluert.

57. Utvikle en nasjonal plan for gjennomføring av EUs felles landbrukspolitikk.

Arbeidsmaskiner

58. Overvåking av utslipp fra arbeidsmaskiner må forbedres for å skape forhold for kontroll mot reduserte utslipp. Derfor bør det gis en oppgave til passende myndighet for å gjennomgå vilkårene for utvikling av registrering av arbeidsmaskiner.

59. Det er viktig at arbeidsmaskiner ikke nedprioriteres i forhold til vanlige kjøretøy når det gjelder forskning, utvikling, demonstrasjon og markedsintroduksjon.

60. En ny klimapremie vil bli innført, som blant annet inkluderer elektriske drevne arbeidsmaskiner og har som mål å fremme markedsintroduksjonen av disse kjøretøyene.

Transportsektoren

Transportpolitiske mål:

61. Netto nullmål betyr at klimagassutslipp fra transportsektoren i prinsippet må være null innen 2045.

62. Regjeringen har presisert at transportpolitisk funksjonsmål må utvikles hovedsakelig innenfor rammen av hensynsmålet, der målet om at klimagassutslipp fra innenriks transport, eksklusiv flyging, skal reduseres med minst 70 prosent innen 2030 har blitt gjort til et ett-trinns mål. En oppfølging som sørger for at disse endringene før ønsket gjennomslag skal gjennomføres.

63. Miljømålkomiteen skal få i oppdrag å utvikle etappemål for luftfarens klimapåvirkning.

64. Miljømålskomiteen skal få i oppdrag å forberede muligheten for etappemål også for frakt.

65. Oppdrag skal gis til relevante myndigheter om arbeid og samarbeid for å redusere klimapåvirkningen av transport.

Transport effektivt samfunn

66. Planlegging av transportinfrastruktur skal bidra til fossil frihet. Klimamålene skal være et sentralt utgangspunkt for fremtidig planlegging av statlig infrastruktur. Dokumentasjonen for infrastrukturplanlegging skal vise hvordan investeringene bidrar til mulighetene for å nå klimamålene.

67. Regjeringen har til hensikt å prioritere mer kostnadseffektive tiltak som påvirker transportetterspørsel og valg av transportformer, samt tiltak som fører til mer effektiv bruk av eksisterende infrastruktur (såkalte trinn 1 og 2-tiltak).

68. Bymiljøavtalene må utvikles og effektiviseres for å fremme alternativer til bybiler.

69. Et nasjonalt billettsystem for kollektivtransport vil bli innført innen 2022.

70. Bilbassenger skal stimuleres. En etterforskning jobber for tiden med et forslag.

71. Den svenske transportadministrasjonen skal i samarbeid med de involverte aktørene gjennomføre og evaluere et demonstrasjonsprosjekt som støtter begrepet «mobilitet som en tjeneste», dvs. kjøp eller abonnement på mobilitetstjenester.

72. Det skal analyseres hvordan overholdelsen av miljøsoner sikres.

73. Økte investeringer i vedlikehold og investering i nye jernbanespor skal implementeres, i samsvar med Nasjonal plan for transportinfrastruktur 2018-2020.

74. Det svenske transportetaten har fått i oppgave å utvikle langsiktige vedlikeholdsplaner og handlingsprogrammer for å sikre økt punktlighet.

75. En gjennomgang av hvordan togreiser med forskjellige operatører kan bestilles via samme plattform, bør gjennomføres.

76. Den svenske transportadministrasjonen har fått i oppdrag å undersøke forholdene for anskaffelse av nattog til flere europeiske byer.

77. Nye høyhastighetstog skal ferdigstilles. Den brede finansieringsdebatten mellom syv parlamentariske partier vil bli gjenopptatt og danne utgangspunktet for det fortsatte arbeidet.

78. I tillegg til styring mot mer miljøtilpassede biler, bør reglene for fordelen av biler gjenspeile prinsippet om nøytral beskatning mellom ytelse og kontantlønn.

79. Det må innføres et avstandsbasert og transportuavhengig reisegodtgjørelse.

80. Det svenske skatteetaten bør vurdere omfanget av feil ved rapportering av fordelen med parkering på arbeidsplasser.

81. Det bør foretas en gjennomgang av muligheten for å utforme transporttilskuddet (som vil kompensere selskaper i de nordligste fylkene) slik at klimaspekter tas i betraktning.

82. Skatteregler skal utformes for å lette sykkelpendling.

83. Sverige vil fortsette å ta en ledende internasjonal rolle for å gjøre det mulig å skattlegge fossilt flydrivstoff i kommersiell luftfart. På globalt nivå vil Sverige arbeide for å endre retningslinjene knyttet til Chicagokonvensjonen, som sier at flydrivstoff ikke skal beskattes.

84. På EU-nivå må Sverige arbeide for å endre energiskattedirektivet slik at luftfartsdrivstoffbeskatning i EU er tillatt. På kort sikt vil Sverige arbeide for å gjøre en slik luftfartsdrivstoffbeskatning innenfor EU mulig gjennom bilaterale avtaler mellom medlemslandene, eller rettere sagt, en multilateral avtale.

85. Det svenske transportetaten har fått i oppdrag å sende inn forslag til start av miljøkontroll og landingsavgift for luftfart.

86. Klimadeklarasjon for langtur må innføres. Trafikkanalyse har fått i oppdrag å sende inn et forslag til tvangserklæring ved markedsføring og salg av langturer med fly, tog, buss og ferge.

87. Behovet for instrumenter for å fremme automatisering og digitalisering som bidrar til transporteffektivitet og bærekraftig mobilitet, bør analyseres.

Bærekraftig fornybart drivstoff og infrastruktur for alternative drivstoff

88. En støtte for ladeinfrastruktur langs hovedveier blir introdusert for å dekke de hvite flekkene der ladeinfrastruktur ellers ikke er tilgjengelig.

89. Det skal oppnevnes en elektrifiseringskommisjon for blant annet å fremskynde arbeidet med elektrifisering av tungtransporten og transportsektoren som helhet.

90. Den relevante myndighet skal få i oppdrag å analysere og foreslå tiltak for forbedret ladeinfrastruktur for forskjellige typer boliger.

91. Tilstrekkelig myndighet skal få i oppdrag å analysere insentiver for overgang til landstrøm i havner, for eksempel ved å innføre miljøsoner.

92. Bygningsregler må suppleres med krav til infrastruktur for lading.

93. Det må utvikles en langsiktig plan for bygging og utvidelse av elektriske veier.

94. På en kontrollstasjon for reduksjonsplikt for bensin og diesel bør suksessivt økte kvotenivåer skjerpes for perioden etter 2020 slik at det bidrar til å nå klimamålet for transport.

95. En undersøkelse foreslås å foreslå et år for når fossilt brensel i innenriks transport og arbeidsmaskiner skal fases ut i Sverige og hvordan en utfasing av fossilt brensel

96. Krav til obligatorisk involvering av fornybart drivstoff til luftfart skal innføres.

97. Tilsvarende, som det er undersøkt for luftfart, bør det også analyseres hvordan skipsfarten kan justere seg for å redusere klimagassutslipp.

Energieffektive og klimasmarte kjøretøyer og fartøy

98. Endrede kjøretøyskatteregler begynner å gjelde; den høyeste målte karbondioksidverdien, i stedet for den laveste, vil bli brukt fra 2020.

99. En gjennomgang av bonus-malus-systemet vil bli gjennomført i 2020 for å styrke og forenkle systemet.

100. Mulighetene for bedre veiledning for forbrukerne om lette kjøretøyers energibruk og karbondioksidutslipp, for eksempel en energimerking, bør analyseres.

101. Sverige presser på for at EUs karbondioksidkrav for lette kjøretøyer skal strammes i forbindelse med gjennomgangen av systemet 2023.

102. En henvendelse legges til at det fra 2030 ikke lenger vil være tillatt å selge nye bensin- og dieseldrevne biler. Sverige presser på for et lignende forbud innenfor EU.

103. Premiene for miljøvogner må gjennomgås slik at de aktuelle kjøretøyene forblir i større grad i Sverige. Det er imidlertid viktig at eventuelle regelendringer er forenlige med EU-lovgivningen, bidrar til økt nasjonalt klimamåloppfyllelse og ikke fører til uforholdsmessig administrasjon.

104. Den relevante myndighet skal få i oppdrag å analysere forholdene og kostnadseffektiviteten til en konverteringsstøtte for en eksisterende bilpark.

105. I den pågående forhandlingene om Eurovinjett-direktivet støtter Sverige prinsippet om at forurenser kan betale gjennom prisen på karbondioksidutslipp.

106. Sverige presser på for å stramme inn utslippskravene for tunge kjøretøy i 2022.

107. Et nytt miljøstyringssystem for skattlegging av tunge kjøretøy vil bli undersøkt.

108. Det skal opprettes et test- og forskningssenter for elektromobilitet med økonomisk støtte fra det svenske energibyrået. Staten bør være en pioner innen reduksjon av klimagassutslipp fra transport.

109. Kravene til myndighetene for å fremme klimasmarte møteformer og transportformer må skjerpes.

110. Det svenske miljøvernbyrået vil få i oppgave å utvikle konsepter for interne klimaendringer for statlige myndigheter.

111. Sverige presser på for at EU-administrasjonen aktivt skal bidra til å redusere utslippene gjennom valg av møtemetode.

112. Det må avgjøres en ny miljøbildefinisjon som følger regelverket for bonusbiler og som kontrollerer hvilke biler staten skal kjøpe.

Utfyllende tiltak

113. Regjeringen vil komme tilbake med hensyn til supplerende tiltak etter videre utarbeidelse av den endelige rapporten om klimapolitisk veikartutredning. Dette inkluderer spørsmålet om å øke karbonvasken over tid, bio-CCS og bekreftede utslippsreduksjoner i andre land.

114. Juridiske hindringer for CCS inkludert bio-CCS må fjernes. Endringer i London-protokollen skal ratifiseres.

115. Sverige presser på for et solidt regelverk for nye internasjonale samarbeidsformer i henhold til artikkel 6 i Parisavtalen.

Europeisk og internasjonalt klimaarbeid

EU

116. Sverige presser på for at målet om netto nullutslipp innen 2050 skal bli juridisk bindende i en overordnet klimarett for EU.

117. Sverige presser på for at EUs 2030-mål skal reduseres til utslippsreduksjoner på minst 55 prosent sammenlignet med 1990 og er i tråd med Parisavtalens 1,5-gradersmål.

118. Det svenske overskuddet i ESR (ikke-handelssektor) må fortsette å bli kansellert.

119. For å nå 1,5-gradersmålet vil Sverige presse på for å stramme inn lovgivningen i 2030-rammene, særlig innenfor EU ETS og ESR.

120. Sverige presser også på for at EUs øvrige sektorielle og implementerende lovgivning på klimaområdet skal skjerpes, for eksempel utslippskrav for lette og tunge kjøretøy og regler for flyvninger innenfor EU ETS.

121. Sverige presser på for reformen av EUs statsstøtteregler og EUs støttesystem for å bidra til et fossilfritt samfunn og gjennomføring av Parisavtalen.

Regionalt klimasamarbeid

122. Regionale samarbeid i Norden, Arktis og Barents vil bli brukt for å nå klimamålene og heve den globale ambisjonen.

Den globale gjennomføringen av Parisavtalen

123. Sverige må ta en ledende og drivende rolle i gjennomføringen av Parisavtalen.

124. Sverige må være ledende når det gjelder finansiering av overgangen. Klimafinansiering vil bidra til økt ambisjon, styrket kapasitet og eierskap i utviklingsland.

Finansiering av internasjonal klimatiltak

125. Utviklingssamarbeidet skal være i tråd med Paris-avtalen. Et utgangspunkt er at bistandsbudsjettet ikke investeres i fossile aktiviteter. Sverige presser på for å utvikle multilateralt og bilateralt utviklingssamarbeid i denne retningen.

126. Sida vil få i oppdrag å analysere og rapportere hvilke erfaringer som hittil er lært og hvilke ytterligere tiltak som er nødvendige for å gjøre det svenske utviklingssamarbeidet enda mer i tråd med Parisavtalen.

Klima og handel

127. Sverige skal arbeide for å styrke koblingen mellom Parisavtalen og handel. Sverige ber derfor EU om å analysere Parisavtalen som en viktig klausul i samarbeidsavtaler inkludert

128. Sverige vil fortsette å arbeide for å sikre at handelsavtaler spesielt synliggjør klimaspekter og gjennomføringen av Parisavtalen.

129. Sverige vil fortsette å presse for eliminering av toll- og handelsbarrierer, inkludert for klimavennlige varer, tjenester og teknologier, i EUs handelsavtale.

130. Eksportkredittutvalget skal sammen med Svensk Exportkredit AB få i oppgave å gjennomgå hvordan det svenske og internasjonale eksportfinansieringssystemet vil bidra til en klar overgang og kraftig reduserte klimagassutslipp.

131. Sverige presser på for det internasjonale og europeiske regelverket for blant annet Eksportkreditter og annen finansiering av offentlig handel bidrar til bærekraften og oppfyllelsen av Parisavtalen.

132. Innen 2022 vil svenske eksportkreditt for investeringer for leting og utvinning av fossilt brensel opphøre.

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!

 

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt Oss-side.