John Martin Johansen 
Jorden er varmere enn den har vært på 125.000 år, men dødelige hetebølger, stormer og oversvømmelser kan bare være en forsmak på hva som er i vente når planetoppvarmende fossile brensler setter en «levelig» fremtid i fare.
Det konkluderer FNs klimapanel (IPCC), som mandag innledet et ukelangt møte for å gjennomgå seks viktige rapporter på til sammen 10.000 sider utarbeidet av mer enn 1000 forskere de siste seks årene.
Her er noen av hovedfunnene fra disse rapportene:
1,5 °C eller 2 °C?
Parisavtalen fra 2015 oppfordret til å begrense den globale oppvarmingen til godt under 2 grader sammenlignet med nivåene på slutten av 1800-tallet.
En skjellsettende IPCC-rapport i 2018 etterlot ingen tvil: Bare avtalens mer ambisiøse ambisjonsgrense på 1,5 grader kan sikre en klimasikker verden.
Rapporten advarte om at for å nå dette målet, vil det kreves «endringer uten sidestykke i alle deler av samfunnet».
Klimagassutslippene må reduseres med 43 prosent innen 2030, og 84 prosent innen midten av århundret, for å holde seg innenfor terskelen.
Likevel har utslippene fortsatt å øke. Det er svært sannsynlig at verden vil overskride grensen på 1,5 grader, om enn midlertidig, skriver nyhetsbyrået AFP.
Hver brøkdel av en grad teller, hevder klimapanelet, og viser til følgende «fakta»:
Ved 1,5 graders oppvarming vil 14 prosent av artene på land stå i fare for å bli utryddet.
Hvis temperaturen stiger med 2 grader, vil 99 prosent av varmtvannskorallrevene, som huser en fjerdedel av livet i havet, gå til grunne, og viktige matavlinger vil reduseres.
IPCC-rapportene understreker som aldri før faren for «vippepunkter», temperaturterskler i klimasystemet som kan føre til katastrofale og irreversible endringer hvis de overskrides.
Amazonasbassenget, for eksempel, er allerede i ferd med å forvandles fra tropisk skog til savanne, hevder klimapanelet.
En oppvarming på mellom 1,5 °C og 2 °C kan føre til at havisen i Arktis, metanholdig permafrost og innlandsis med nok frossent vann til å heve havene med et dusin meter, passerer et «point of no return», fortsetter forskerne.
Klima: Nå advarer forskere på nytt om at hullet i ozonlaget blir større
Et skred av lidelse
Klimapanelets 2022-rapport om konsekvenser, beskrevet av FN-sjef António Guterres som et «atlas over menneskelig lidelse», katalogiserte de enorme utfordringene panelet mener menneskeheten står overfor.
Mellom 3,3 og 3,6 milliarder mennesker er «svært sårbare» for virkningene av global oppvarming, inkludert dødelige hetebølger, tørke, vannmangel og sykdomsbærende mygg og flått.
Klimaendringene har påvirket den fysiske helsen negativt over hele verden, og den psykiske helsen i regioner der data er tilgjengelige, hevdes det.
Innen 2050 vil mange flomutsatte kystnære storbyer og små øystater oppleve det som tidligere var årlige værkatastrofer, skremmer FNs klimapanel med, og trekker inn «minoritetsgrupper» også.
«Disse og andre konsekvenser kommer til å bli verre, og vil i uforholdsmessig stor grad ramme de mest sårbare befolkningsgruppene, inkludert urfolk.»
«De samlede vitenskapelige bevisene er utvetydige: Klimaendringene er en trussel mot menneskers velferd og planetens helse», heter det i IPCCs konsekvensrapport fra i fjor.
«Ytterligere forsinkelser i arbeidet med å redusere karbonforurensningen og forberede oss på virkningene som allerede er under oppseiling, vil føre til at vi går glipp av en kort og raskt lukkende mulighet til å sikre en levelig og bærekraftig fremtid for alle», heter det videre.
Økosystemer på kanten av stupet
Heldigvis for oss absorberer og lagrer skog, planter og jord nesten en tredjedel av alle menneskeskapte utslipp.
Men også her har klimapanelet innsigelser.
«Intensiv utnyttelse av disse naturressursene genererer også planetoppvarmende karbondioksid (CO2), metan og lystgass. Landbruket bruker 70 prosent av jordens ferskvannsforsyning», sier de.
Men hva da med verdenshavene, som har holdt planeten beboelig ved å absorbere en fjerdedel av den menneskeskapte CO2-en og absorbere mer enn 90 prosent av overskuddsvarmen som genereres av drivhusgasser?
Til det sier FNs klimapanel:
«Havene har blitt surere, noe som potensielt undergraver deres evne til å trekke ned CO2, og varmere overflatevann har økt styrken og rekkevidden til dødelige tropiske stormer».
Vitenskapsfolk til Meloni: «Klimakrisen» savner vitenskapelig grunnlag
Fossilt brensel
Alle veier som fører til en levelig verden, «innebærer raske og dyptgripende og, i de fleste tilfeller, umiddelbare reduksjoner av klimagassutslipp i alle sektorer», inkludert industri, transport, landbruk, energi og byer, konkluderte IPCC.
Å nå Paris-temperaturmålene vil kreve en massiv reduksjon i bruken av fossilt brensel, sier IPCC.
Kullkraftverk som ikke benytter karbonfangstteknologi for å fange opp CO2-forurensning, må reduseres med 70 til 90 prosent innen åtte år. Innen 2050 må verden være karbonnøytral og kompensere eventuelle gjenværende utslipp med opptak fra atmosfæren.
Verden må også ta tak i metanproblemet, advarer IPCC. Det nest viktigste luftforurensende stoffet etter CO2 kommer fra lekkasjer fra produksjon av fossilt brensel og landbruk, samt naturlige kilder som våtmarker.
Metannivåene er på sitt høyeste på minst to millioner år, sier forskerne i klimapanelet.
Den gode nyheten, understreker IPCC, er at alternativene til brensel som varmer opp planeten er blitt betydelig billigere. Fra 2010 til 2019 falt enhetskostnadene for solenergi med 85 prosent, mens kostnadene for vindkraft falt med 55 prosent.
– Det er nå eller aldri hvis vi ønsker å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 grader, sa professor Jim Skea ved Imperial College, som er medformann i arbeidsgruppen bak rapporten om utslippskutt i fjor.
Kjøp e-boken av Kent Andersen her!
Kjøp «Mesteren og Margarita» her!
Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her! Du kan også kjøpe e-boken her.
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her! Du kan også kjøpe den som e-bok e-bok.
Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!
