Hull i ozonlaget ble første gang observert i 1984 av de britiske forskerne Farman, Gardiner og Shanklin og publisert i tidsskriftet Nature i mai 1985.

Det voksende hullet ble en stor bekymring for verden på 1980-tallet, og det var økningen i ultrafiolett og kreftfremkallende stråling verden var mest redd for.

Den gang var det klorfluorkarboner som blant annet ble brukt i kjøleskap, skumplast og drivgass i spraybokser som ble sluppet ut i atmosfæren.

FNs Montreal-protokoll fra 1987 fastslo at disse gassene ble forbudt over hele verden, og de ble erstattet av hydroklorfluorkarboner (HKFK) (også med restriksjoner), hydrofluorkarboner (HFK) og naturlige stoffer som hydrokarboner, ammoniakk og karbondioksid.

Det fikk ozonlaget til å vokse igjen, ifølge forskerne.

Men nå så roper de på nytt varsko om at det er i ferd med å bli større hull i det igjen.

Røyk fra monsterskogbranner i Australia forårsaket en kjemisk reaksjon som utvidet ozonhullet med 10 prosent, sa forskere onsdag, og økte dermed frykten for at skogbranner kan ødelegge jordens atmosfæriske beskyttelse mot dødelig UV-stråling.

Forskerne hevder sterk sommervarme og tørke bidro til å drive de dødelige «Black Summer» -brannene fra slutten av 2019 til begynnelsen av 2020.

Brannene ødela store deler av eukalyptusskogen og innhyllet Sydney og andre byer i røyk og aske i flere måneder.

Tidligere forskning konkluderte med at mer enn en million tonn røyk som ble pumpet ut i atmosfæren av brannene, forstørret det antarktiske ozonhullet som åpner seg over Antarktis hver vår.

Elektrifisering av alle verdens kjøretøy er ikke i nærheten av å nå klimamål

I en ny studie, publisert i tidsskriftet Nature, identifiserte forskere i USA og Kina en tidligere ukjent kjemisk reaksjon i brannrøyken som øker nedbrytingen av ozon – den atmosfæriske gassen som reduserer mengden ultrafiolett stråling som når jordoverflaten.

Professor Susan Solomon ved Massachusetts Institute of Technology, som ledet forskningen, sa at denne reaksjonen hadde tæret på kantene av ozonhullet over Antarktis og utvidet hullet med mer enn to millioner kvadratkilometer – 10 prosent av arealet sammenlignet med året før.

– Disse kjemiske reaksjonene skjer rett i utkanten av regionen der ozonhullet oppstår, sa hun og forklarte at «partiklene gir det en liten ekstra dytt».

Mer generelt fant studien at ved å utløse denne reaksjonen bidro brannene sannsynligvis fra tre til fem prosent uttynning av det totale ozonlaget på midtre breddegrader på den sørlige halvkule, over Australia, New Zealand og deler av Afrika og Sør-Amerika.

Ifølge en modell utarbeidet av FN, så vil ozonlaget over den sørlige halvkule være fullstendig restituert innen 2060.

Men professor Solomon, som var den som først identifiserte kjemikaliene som var ansvarlige for ozonhullet i Antarktis på 1980-tallet, uttrykte bekymring for at virkningene av klimaendringene kan forsinke denne gjenopprettingen.

– Vi tror skogbranner kommer til å bli hyppigere og mer intense, sa hun til AFP, og la til at ozonhullet «vil bli bedre etter hvert, tror jeg, men det er tenkelig at skogbranner absolutt kan bremse det».

– Jeg tror ikke skogbranner kommer til å stoppe restitueringen helt, men det kan hindre ozonlaget i å komme tilbake til normalen når vi tror at det vil det, avslutter Solomon.

Kjøp Paul Grøtvedts bok her!

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!  Du kan også kjøpe e-boken her.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her!  Du kan også kjøpe den som e-bok e-bok.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!