Alt karbondioksidet (CO2) som hoper seg opp i atmosfæren og varmer opp planeten, har gitt karbonspisende ting på bakken mye å spise.

Landøkosystemene har tatt mer CO2 ut av atmosfæren de siste tiårene enn de gjorde før, en bonus som i hovedsak renser opp litt forurensning for oss.

Forskerne håper det varer, men de er stadig mer bekymret for at det ikke vil gjøre det, skriver Bloomberg.

De mener at «stressede» skoger og andre økosystemer kan sende oss forhåndsvarsler om at de er i ferd med å endre seg under press.

Rundt 30 prosent av karbonutslippene ender opp i planter, trær og jord, og ytterligere 25 prosent i havet.

Jordkloden har eksistert i over 4,5 milliarder år, og vil fortsette å eksistere i mange flere milliarder år, uavhengig av hva mennesker måtte gjøre eller ikke. Foto:
Scan-Foto:Arkiv

De siste årene har det oppstått bekymring for at karbonlageret på land, som forskerne kaller det, er i ferd med å destabiliseres. Karbonopptaket i havet og Amazonas kan allerede være i ferd med å avta, mener de.

Satellittbilder og bakkemålinger viser at CO2-bonusen er mindre stabil, særlig på steder med tørr jord og lite nitrogen, som plantene trenger for å vokse.

Bekymringsfulle områder omfatter Øst-Afrika, Middelhavsregionen, den nord- og mellomamerikanske vestkysten, India og Sørøst-Asia, ifølge en studie som ble publisert i Nature i forrige uke.

Forskerteamet målte to elementer i disse systemene: endringene i karbonopptak fra år til år, og hvor sannsynlig det er at et system går tilbake til sin tidligere tilstand.

Når områder ikke går tilbake til sin opprinnelige tilstand, øker oddsen for at systemiske endringer er på gang.

Som et resultat trekker landområder ned mindre av vårt atmosfæriske karbon.

– Hver svingning i systemet forsterkes over tid, fordi det «husker» bedre hva som skjedde før, sier Dr. Marcos Fernandez-Martinez, forsker ved det autonome universitetet i Barcelona og hovedforfatter av Nature-studien.

– Så disse krusningene blir større og større og større, og til slutt fører de til en endring i systemets tilstand, mener han.

Påstand fra klimaanalyse: De største bedriftene i verden driver med grønnvasking

Forskerne brukte for første gang en metode som tidligere er brukt for å studere såkalte vippepunkter i store jordsystemer som holder planeten i gang på den måten vi er vant til, altså karbonlagre på land.

Den økte mengden CO2 som går inn i planter og skoger er identifisert som en alliert i den såkalte klimakampen, så hvis deres evne til å absorbere denne CO2-en svekkes, betyr det at menneskene må kompensere for forskjellen ved å sende opp mindre karbon.

Professor Timothy Lenton, en ledende vippepunktsforsker ved University of Exeter i Storbritannia, sa at Nature-studien, som han ikke har arbeidet med, gir mening i og med at den støtter det forskerne har spådd.

– Det er ikke gode nyheter, men vitenskapelig sett er det oppmuntrende å se at det er det vi forventer som det konsistente signalet om ustabilitet, sa han.

På samme måte undersøkte en omfattende vitenskapelig gjennomgang publisert forrige måned i Reviews of Geophysics det forfatterne kalte «tipping elements».

Ledet av Dr. Seaver Wang, meddirektør for klima og energi ved The Breakthrough Institute, så studien delvis på effekten av ekstra CO2 spesielt på Amazonas skoger.

Forskerne fant ut at selv om CO2-uttaket kan kompensere for noe tap av land- eller skogkarbon, er det ikke så godt forstått som de skulle ønske, og det gjør det vanskelig å trekke konklusjoner om globale regnskoger.

Forskere er redd for at Amazonas-jungelen skal slutte å ta opp like mye CO2 som den gjør nå. Foto: AP/Edmar Barros

Verden har blitt 1,2 grader varmere siden industrialiseringen og forventes å passere retningslinjen på 1,5 grader som er fastsatt i Parisavtalen i løpet av de neste to tiårene.

– Å trekke ned nok CO2 til å senke temperaturøkningen til under 1,5 grader vil kreve en veldig sunn, veldig sulten biosfære, sier Dr. Richard Betts, leder for forskning på klimakonsekvenser ved det britiske Met Office Hadley Centre og professor ved University of Exeter, som ikke deltok i Nature-studien.

– Disse funnene minner oss om at vi ikke kan ta det for gitt, sier Betts, og legger til:

– Dette gjør det enda viktigere å redusere utslippene våre nå, slik at vi ikke ender opp i ukjent territorium der vi er avhengige av gratis tjenester fra naturen som faktisk kan være upålitelige.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

Kjøp «Mesteren og Margarita» her!

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet» her!  Du kan også kjøpe e-boken her.

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her!  Du kan også kjøpe den som e-bok e-bok.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!