En gang kan planeten Mars ha hatt mengder av levende mikrober under bakken, tror franske forskere. Men teorien har en dyster vri: De kan ha utslettet seg selv.

Forskerne presenterte sin studie denne uka i tidsskriftet Nature Astronomy. Deres teori er at mikrobene endret planetens atmosfære og dermed utløste en istid som utryddet dem.

Funnet kan sies å gi mørke perspektiver på tilværelsen for noen hver. Liv – selv enkle livsformer som mikrober – «kan faktisk ofte forårsake egen utryddelse», sier hovedforfatter Boris Sauterey. Han er forsker ved Sorbonne-universitetet.

– Resultatene er litt dystre, men jeg synes de også er veldig stimulerende. De utfordrer oss til å revurdere hvordan biosfæren og planeten påvirker hverandre, sier Sauterey.

Sautereys forskerteam har vurdert hvor beboelig Mars-overflaten var for rundt 4 milliarder år siden. For å få til det, har de brukt klima- og terrengmodeller. På den tiden kan det ha vært mye vann på planeten. Forholdene for liv kan dermed ha vært mye mer gjestmilde.

Deres formodning er at mikrober som livnærte seg på hydrogen og produserte metan som avfallsstoff, kan ha blomstret opp. Tanken er at dette skjedde noen centimeter nede i bakken. Det ville i så fall ha gitt disse mikrobene nok beskyttelse mot stråling til at de kunne overleve.

Overalt der det var isfritt på Mars, ville disse organismene ha spredt seg – på samme måte som livet på jorda i sin tid gjorde det.

Mars hadde på dette tidspunktet en tynn atmosfære som var rik på CO2. Det våte, varme klimaet tidlig i Mars’ historie ville ha reagert kraftig på at så mye hydrogen forsvant, mener Sautereys team.

Modellene viser at temperaturen kan ha stupt med 200 grader. Organismer som oppholdt seg nær overflaten, ville da ha måtte begravet seg dypt for å forsøke å overleve.

På jorda, der atmosfæren var dominert av nitrogen, var bildet et annet. Her kan mikrobene ha bidratt til å stabilisere temperaturforholdene, mener forskerne.

Forskeren Kaveh Pahlevan ved SETI-instituttet sier framtidige modeller av Mars-klimaet må ta den franske studien med i vurderingen.

Pahlevan har nylig vært leder for en annen studie som konkluderte med at Mars i begynnelsen var en våt planet. Varme hav eksisterte i millioner av år der, mener han. Atmosfæren var da tettere med et høyt innhold av hydrogen. Hydrogenet kan ha fungert som en drivhusgass, før det til slutt steg høyt opp i luftlagene og forsvant ut i verdensrommet.

Den franske studien, som fokuserer på klimaeffekten av mulige mikrober, tar imidlertid utgangspunkt i en periode da CO2 dominerte Mars-atmosfæren. Dermed er den ikke relevant for den tidligere perioden, ifølge Pahlevan.

– Det studien deres imidlertid gjør klart, er at hvis det var liv på Mars i denne perioden, så ville det hatt stor innvirkning på klimaet, sier han.

De franske forskerne har også forslag til hvor man kan lete etter eldgamle livstegn som kan bidra til å bekrefte teorien deres.

Det uutforskede sletteområdet Hellas Planita er det ene. Det andre Jezero-krateret på den nordvestlige kanten av sletteområdet Isidis Planita, der Nasa-farkosten Perseverance for tiden samler steinprøver. Planen er at disse skal hentes til jorda i løpet av et tiår.

Det neste punktet på Boris Sautereys arbeidsliste er også klart: Å lete etter tegn til at mikrober fortsatt holder ut, dypt nede under bakken på den røde planten.

– Kan det tenkes at Mars fortsatt er bebodd av mikroorganismer som hadde sin opprinnelse i en slik primitiv biosfære? Og i så fall – hvor?

Skaff antistoffer mot woke: Kjøp Roger Scrutons bok her!

Kjøp «Et vaklende Europa» av Carl Schiøtz Wibye her!

Kjøp Mimisbrunnrs samlede som E-bøker her