Sakset/Fra hofta

Et forskningsprosjekt ledet av Valentina Zharkova på Northumbria University i Newcastle viser at solens magnetiske aktivitet kan lede til en periode med sterkt redusert solflekkaktivitet fra 2021, og vil innlede en ny «liten istid» som kan vare rundt 33 år. Det melder avisen The Mirror.

Forskerne bruker matematiske modeller for å beregne solens aktivitet i tiden fremover, og disse modellene, samt historiske data, viser at solen kan være på vei inn i et nytt «Maunder Minimum» – en fenomén oppkalt etter den engelske astronomen Edward Walter Maunder.  som påviste i to artikler fra 1890 og 1894 at det var et sammenfall mellom kuldeperioden mellom 1645–1715 og lav solflekkaktivitet.

THAMES: FROST FAIR, 1684.
The Frost Fair on the frozen Thames River in England during the severe winter of 1683-84: 19th century wood engraving after a contemporary woodcut.

Under Maunder Minimum frøs elven Themsen i London til tykk is, avlingene feilet og vintrene svært kalde og somrene korte og kjølige. Maunder Minimum inntraff samtidig med de kaldeste årene under perioden kalt «Den Lille Istiden», som etterfulgte den varme middelalderen, og varte fra rundt 1350 tallet og helt frem til rundt 1850. Under denne perioden forsvant solflekkaktiviteten nesten helt også under andre rolige perioder, kjent som Wolf Minimum og Spörer Minimum hvor det også ble svært kaldt.

Data fra NASAs Solar Radiation and Climate Experiment bekrefter at det er en klar årsakssammenheng mellom lav solflekkaktivitet, som gir lavere strålingsintensitet, og dermed kaldere klima. Dette mener solforskere beviser at solen styrer jordens klima og ikke CO2 – noe som er ganske logisk ettersom solen faktisk lager jordens klima.

Forskerne Northumbria University mener at studiene har 97 prosent sikkerhet, men åpner også for at global oppvarming – altså CO2 utslipp – kan ha forstyrret resultatene. Her er det viktig å merke seg at ingen egentlig kan spå solens aktivitet i fremtiden, og ingen har empiri for fremtidens klima, det viser en liten gravejobb i tidligere artikler om klimaet:

I 1935 var man bekymret for at isbreene ville forsvinne. 1970 mente forskere at vi ville ha en istid innen år 2000. I 1971 mente man det ville skje i 2020, mens i 1972 ble det spådd at istiden skulle komme i 2070. I 1974 hevdet forskere at satelittdata beviste at istiden var på vei, og i 1978 mente forskere at det ikke var noen ende i sikte på 30 år med nedkjølende trend. Så ble det klimastille en stund rundt 1980, hvor dommedag heller skulle komme pga sur nedbør og barkebiller.

Men i 1988 var altså klimaforskerne tilbake med global oppvarming i stedet, og den skulle senke Maldivene under havet innen 2018. I år 2000 hevder forskere at barna våre ikke ville oppleve snø når de ble voksne, i 2005 sa de at Manhattan (Og Bryggen i Bergen) skulle ligge under vann innen 2024, og i 2008 skulle Arktis være isfritt innen 2018 – en tilbakevendende klassiker, selv når skip på «klima-cruise» setter seg fast i sommerisen på 80 grader nord.

I skrivende stund er det snørekord i Tromsø, kulderekord i USA, på Nordpolen er det -23 grader og på Sydpolen er det -38.  Og alt dette beviser flere ting:  Klimaforskere har god innsikt i tidligere tiders klima, men de har ikke fjerneste peiling på hva som vil skje med klimaet i fremtiden. De kunne like gjerne drevet med pilkast.

Det kan bli kaldere, eller varmere, eller være omtrent som nå. Ingen kan vite det sikkert, og det er ingenting å gjøre med det, så det er bare å ta det som kommer og tilpasse seg etterhvert. Ingen grunn til panikk. Men vi får håpe den globale varmen holder seg, for menneskehetens avlinger er helt avhengig av varmt klima med et høyt CO2-nivå. Et Maunder Minimum nå, kan bli en katastrofe for verdens matvareproduksjon og skape global hungersnød, og geniene på Løvebakken har avviklet våre kornlagre.

Så: Når det beviselig er solaktivitet som lager kuldebølger og varmebølger, hvorfor hevder politikerne at «vitenskapen er klar», og bruker 35 milliarder i året på en kamp mot CO2, som beviselig ikke styrer klimaet, og uansett ikke lykkes globalt, eller har noen effekt?

Fordi de er like nedsnødd som dieselbilen min er i øyeblikket. Vi trenger ikke mer klimapanikk – vi trenger smartere politikere, med litt mer respekt for naturen og andres penger.

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!