Sakset/Fra hofta

Den sene våren i deler av landet kan være en forsmak på det klimaet som venter dersom solaktiviteten avtar. Det har svært lite med oppvarming å gjøre. Foto: Rune Stoltz Bertinussen / NTB scanpix

Solens aktivitetsnivå er det laveste på lenge. Solens 11-årige syklus tilsier at solflekkaktiviteten skulle tatt seg opp, men det gjør den ikke, og enda verre: Solaktiviteten har vist en synkende trend over lang tid. Siden solen skaper klimaet på jorden, og antall watt som treffer hver kvadratmeter av jordoverflaten er avgjørende for klimaet og været, frykter ekte klimaforskere en ny «liten istid» kan ramme oss.

Solflekker er gigantiske magnetiske «stormsenter» av ufattelige dimensjoner og voldsomhet på soloverflaten, og de skaper eksplosjoner som påvirker hele solsystemet. Disse flekkene er indikasjon på hvor aktiv sola er, og hvor mye energi den sender ut, og dermed også hvor mye energi som treffer planeten vår, 150 millioner kilometer unna.

Gode historiske data. Men ingen empiri for fremtiden

Solflekkene har blitt telt og registrert siden 1715, og derfor har solforskere godt statistisk materiale. Solen beveger seg alltid mellom maksimumer og minimumer, med en gjennomsnittstid på 11,2 år. Selv om endringene er svært små prosentvis, så påvirker de naturligvis jorden. Solen har vært fri for solflekker 76 prosent av dagene så langt i 2020. I 2019 var tallet 77 prosent av dagene, og det er mindre enn siden 50-tallet. To år med rekordlav aktivitet etter hverandre kan tyde på at vi er på vei inn i en dyp minimumstid, melder Forbes.

Endringene er naturligvis en kilde til dommedagsstemning i media, som jo lever av klickbait og oppmerksomhet. Ingenting selger bedre enn farer og truende katastrofer. Det er nettopp derfor klimaendringer har vært «hett» stoff helt siden istid-skremslene på 70 tallet, som gikk rett over i dagens ekstreme og ensidige oppvarming-skremsler. Står vi overfor et nytt medieskapt klimahysteri basert på global nedkjøling?

Gjentatte «små istider» er regelen og ikke unntaket 

Ifølge New York Post frykter NASA at nedkjølingen kan føre til en gjentakelse av perioden Dalton Minimum, som inntraff fra 1790 til 1830, eller det enda mer ekstreme Maunder Minimum mellom 1645 til 1715. Disse periodene blir betegnet som «liten istid» og er forbundet med ekstreme uår, dårlige avlinger og hungersnød, siden avlinger trives greit med varmere vær, men vokser dårligere i kulda. Inntreffer et nytt Maunder Minimum nå, vil det sannsynligvis bli umulig å fø jordens 8 milliarder mennesker, selv med dagens økte andel av plantenæringen CO2 i atmosfæren.

Jordens klima endrer seg hele tiden, og har gjort det så lenge planeten vår har eksistert. Små, kaotiske endringer skjer hele tiden fra tiår til tiår. Over lengre tid på tusenvis av år ser man imidlertid et mer forutsigelig mønster av svingninger mellom varmeperioder og kuldeperioder, hvor varmeperiodene har sammenfall med gode tider for menneskeheten, og omvendt. Klimaendringer er altså et naturfenomen, på lik linje med vulkaner, jordskjelv, astroidenedslag og orkaner.

Over millioner av år veksler jordens klima mellom ekstreme istider over ca. 90.000 år avløst av varmeperioder på rundt 10.000 år. Dagens varmeperiode har vart rundt 12.000 år, og ingen tør tenke på hva som kan skje hvis den tar slutt. Gjennomsnittstemperaturen kan falle så mye som 15 grader på under 1000 år. Da vil antagelig bare ekvatoriale strøk være beboelig, og knapt det.

Klimamenighetens kreasjonistiske «forskere» ikke bekymret

Bjørn Samset fra Cicero er en nøkkelperson for Regjeringens klimapropaganda, og har en sentral rolle i å levere bestillingsforskning til den nyeste klimarapporten fra FN. Siden han lever av klimahysteriet, er han forutsigbart nok ikke bekymret for solas manglende aktivitet. Til nettavisen uttaler han:

– Variasjonene vi ser i klimaet grunnet slike aktive og slappe perioder er veldig svake egentlig. De kan være viktige dersom det ikke skjedde noe annet i klimasystemet, og det får virke over lang tid. Skulle den derimot gå inn i en lang og slapp periode, kunne vi i løpet av noen tiår sett lengre vintre og ting som det.

Samset tar seg godt betalt for å opprettholde dagens myte om global oppvarmingskrise. Han forteller at han selv er redd for hungersnød, men ikke på grunn av solens aktivitetsmønstre. Myten om menneskeskapt global oppvarming skal piskes videre uansett hva det koster:

– Siden 70-tallet har jorda blitt 0,2 grader varmere hvert eneste tiår. Det er femti år med veldig jevn oppvarming. Jeg er veldig bekymret for hungersnød, men ikke på grunn av sola. Jeg er bekymret på grunn av klimaendringene og global oppvarming.

Resirkulerer gamle klimamyter for å beholde status quo

Dette er ikke riktig, og er basert på myten om den brå og raske oppvarmingen representert ved den såkalte «hockeykølle-grafen»som forlengst er avslørt som forskningsfusk. Samset kan spre sånt tøv helt uten filter eller ansvar, fordi han vet at hverken mainstream-medier, politikere eller fagmiljø vil arrestere ham på det. Dette er makten klimaindustrien har tilranet seg.

Det korrekte tallet ifølge IPCC er 0,8 grader trinnvis oppvarming siste 160 år, med utflating de siste tiår, og en mulig kjølende trend de siste årene. Samtidig har de ørsmå mengende av CO2 i atmosfæren økt jevnt.

Oddbjørn Engvold er professor emeritus ved Institutt for teoretisk astrofysikk ved Universitetet i Oslo og ekspert innen solfysikk. Til Nettavisen forteller han at solen går i sykluser, og sier om dagens manglende solaktivitet:

 – Det er spesielt og interessant, men jeg er ikke spesielt bekymret. Det er vanskelig å si hva de langvarige effektene kan bli.

Og nettopp der treffer han essensen av vår tid: Politikere er ekstremt bekymret for CO2 og bombesikre i sin sak. Det er begrunnelsen for å endre hele samfunnsstrukturen vår til astronomiske kostnader, basert på et syltynt vitenskapelig grunnlag. Samtidig bagatelliserer man endringer på solen, som faktisk skaper hele klimaet på jorden. Årsakene til dette paradokset er at CO2 kan bekjempes med skatter, avgifter og tiltak. Solen kan man ikke gjøre noe med. Det ligger ingen maktfaktor der.

Ingen forstår klimaet på jorden. Og ingen kan forutse det

Man kan spå fremtiden, og modellere sannsynligheter, men det innebærer ikke at man forstår klimaet på jorden, eller vet hva som vil skje. Ingen kan forutsi om det blir kaldere eller varmere klima frem til å 2100 – så for å oppsummere tørre fakta:

Er det klimaendringer? Ja, de er konstante. Er klimaendringer en trussel mot menneskeheten? Naturligvis, og da særlig kaldere klima. Kan vi forutse klimaendringer? Nei, ikke på lang sikt. Kan vi styre eller kontrollere klimaendringer: Nei er du rusk? Vil våre kostbare «klimatiltak» utgjøre en forskjell? Nei, de er en fullstendig bortkastet tvangstanke.

Når man kjemper mot sola for å skape bedre vær på planeten vår i år 2100, så har man omfavnet idioti. Dette har ingenting med vitenskap å gjøre – men det har ekstremt mye med makt og penger å gjøre. Så kanskje det ikke er så idiotisk for de titusenvis som lever fett av klimahysteriet.

 

Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!

Finn flere titler på forlagssiden!