Guro Elgheim Sivertsen er bærekraftsdirektør i Sparebank 1 SR-Bank. Man må jo stille spørsmålet: Trenger virkelig finansbransjen høytlønnede folk som seriøst mener at kundene vil tjene på å redde verden?

Hvis man legger til en liten gjeng med bærekraftsrådgivere, som alle skal ha kontor, datautstyr og en hel rekke andre nødvendigheter, og helt sikkert reiser rundt på bærekraftskonferanser med fly, hotell, fine middager osv. så forstår man at dette bærekraftseventyre koster en god del millioner kroner i året.

Dette kun for én bank. For hele norsk næringsliv er det snakk om et ukjent antall milliarder.

Sivertsen bekymrer seg i Aftenbladet for at en undersøkelse viser kun 9 prosent av bedriftsledere tror Norge vil nå sine klimamål innen 2030. Andre mener kanskje at bedriftsledere burde fokusere på resultatet, men det er kanskje gammeldags.

I undersøkelsen får bedriftslederne også spørsmål om hvilke virkemidler Norge bør bruke for å nå målene:

Større satsing på teknologi som kan kutte utslipp

Det finnes altså kun ett eneste mål, og det er å kutte utslipp.

Økt støtte til omstilling for private og næringsliv

Mer subsidier, hentet rett fra de tomme lommebøkene til skattebetalerne.

Redusere forbruket av varer

Dette skjer jo allerede, siden de fleste husholdninger ser at kjøpekraften reduseres kraftig, og klimafantaster finner på stadig nye skatter og avgifter.

Strengere lover og utslippskrav for private og næringsliv

Flere ressurser skal brukes på alt annet enn å skape en god økonomi med trygge arbeidsplasser.

«Vi kan ikke tillate» at næringslivet mister troen på at klimamålene kan nås, mener bærekraftsdirektør Sivertsen.

– Vi kan ikke tillate denne passiviteten å fortsette. Vi trenger handling, og vi trenger det nå.

Hvem «vi» er i denne sammenhengen er vanskelig å vite, men det kan jo hende det finnes en egen klubb for bærekraftsdirektører i finansbransjen. Dette antydes av Sivertsen.

– Som en del av finansbransjen tror jeg vi har en nøkkelrolle å spille i omstillingen, men vi er også avhengig av en tydelig retning og rammebetingelser fra myndighetene.

Selvsagt er såkalte bærekraftige bedrifter avhengig av myndighetene, som står for subsidiene. Bærekraftsdirektør Sivertsen har fem forslag til hvordan alt kan bli «bedre» slik at klimamålene nås, med hjelp fra staten selvsagt.

Helhetlig omstillingsplan: Vi trenger en fullstendig omstillingsplan for Norge der rollene til bedrifter, lokalsamfunn, myndigheter, partene i arbeidslivet og samfunnet for øvrig er beskrevet.

Det er jo som en ren kopi av Claus Schwab og stakeholder capitalism.

Rettferdig omstilling med grønn omfordeling: Vi trenger en plan for hvordan satsing på nye næringer kan erstatte bortfallet av inntektene fra olje- og gassektoren.

Omfordeling. Mer sosialisme, altså. Forsøkene på å erstatte inntektene fra olje og gass har hittil ført til økonomisk katastrofe, som strømpriskrisen og de utallige milliardene som er sløst bort på idiotprosjekter som havvind og batterifabrikker har vist oss. Men nye «hårete mål», som satsing på såkalt grønn hydrogen, oppstår stadig.

Økt innsats innen klimatilpasning: Staten må øke investeringene i de mest lønnsomme tiltakene for forebygging av klima- og naturskader.

Dette er ikke et dumt poeng, men pengene er brukt opp på økonomisk galskap.

Ivaretakelse av biologisk mangfold og økosystemer: Myndighetene må gi klare retningslinjer for hvordan vi best ivaretar naturen.

Det er bra med biologisk mangfold og økosystemer, men er det virkelig sikkert at staten kan løse dette? Folk som ikke husker hvor de har bodd de siste årene, og ikke klarer å ta en eksamen uten å plagiere andre? Som suger til seg penger og må ha haugevis av kommunikasjonsrådgivere?

Er det kommunikasjonsrådgivere som skal styre landet?

Strengere måling og rapportering av klimagassutslipp: Vi trenger mer og bedre data og tydelige kriterier for måling av både direkte og indirekte klimagassutslipp.

Mer statlig innblanding, og ifølge Sivertsen kan finansbransjen bidra! Mot et lite honorar, selvsagt. Kundene får oppgavene og regningen. En lose-lose situation. I praksis er dette hentet rett ut av ESG (Environmental, Social and Governance).

Slik skal bærekraftsdirektør Sivertsen skape håp, med litt hjelp fra våre «kjære folkevalgte».

Så kjære folkevalgte, vis oss hvordan vi skal nå klimamålene.

Slik kan vår pessimisme snus til optimisme, mener Sivertsen.
Min pessimisme snus til ren panikk.

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.