Hvor totalitært og gjennomgripende massehysteriet rundt klima egentlig er for norsk offentlighet, skjønner man når man leser nyeste intervju med NHO-sjefen Ole Erik Almlid i VG.

Rett før en ny sosialistisk regjering skal trå til, er ikke lederen for landets ledende organisasjon for arbeidsgivere bekymret for skatter, avgifter, rammebetingelser, sløsing og sosialistiske eksperimenter.

Nei da: NHO-sjefen er et vandrende klimabrøl som bare er opptatt av at «omstillingen» må gå mye fortere, så næringslivet får enda flere klimaavgifter og kostbare krav og reguleringer.

NHO-sjef Ole Erik Almlid ønsker å presse Jonas Gahr Støre (Ap) og Trygve Slagsvold Vedum til å foreta raske, grønne grep.

Det bør helst skje i går, sier han stolt til VG, som om han ledet en miljøorganisasjon eller var ansatt i Zero. Årsaken er at Almlid i all sin enfoldighet er grepet av klimahysteri og tror på myten om at verden er truet av klimakatastrofe og er inne i et «grønt skifte» for å redde hele kloden med batterier, vindkraft og solpaneler. Han sier:

– Det grønne skifte skjer nå – hver dag, hele tiden, i Europa. Hvis ikke Støre kaster seg på, så risikerer han å bli stående igjen på stasjonen – som klimataper – eller klimasinke om du vil.

Document.no har skrevet om NHOs grønne kortslutning flere ganger, som her, her, og her. Siden ledelsen aldri har krevet tilsvar eller kommentert våre artikler, må man gå ut fra at de var så smertefullt treffsikre at NHO-ledelsen ikke ønsker mer oppmerksomhet rundt kritikken. De fortsetter heller rett frem som tanketomme lemen, siden ingen av de store medlemsbedriftene ber Amlid om å avgå i vanære.

Tror på mytene om «grønt skifte» med sol og vind

Absolutt alle tall og statistikker fra hele verden viser at verden IKKE er inne i et grønt skifte, som IKKE skjer hver dag hele tiden. (Akkurat som de voldsomme klimakatastrofene også har uteblitt i 30 år). Men du vet: Leter man etter hekser, er det påfallende hvor mange hekser man finner overalt. Dette er selve lakmustesten for massehysteri.

Tørre, edru fakta, basert på observasjon, viser oss imidlertid at avhengigheten av, forbruket av og etterspørselen etter kull, gass og olje øker globalt. Det viser også prisnivået, som øker i takt med at grønne satsinger feiler, slik de faktisk har gjort i 40 år. (Noe jeg grundig dokumenterer i boken Klima Antiklimaks).

Sol- og vindkraft kan ALDRI erstatte fossil energi. Det er en hippie-drøm som ikke går opp logisk, teknisk, matematisk eller økonomisk. Hele planen er en kortslutning fra folk som ikke kan noe som helst om teknologi.

Lederne for folkerike land som Kina og India vil naturligvis aldri tillate eksperimenter med energiforsyningen, som også er forutsetningen for matforsyningen, derfor satser disse landene tungt på kull, mens de prater norske politikere etter munnen for å høste mest mulig subisidier fra oss til «klimatiltak» som aldri blir gjennomført. Ikke minst gjennom den korrupte kvotehandelen.

Bare vestlige land forsøker å oppfylle Paris-avtalen

Litt forenklet kan man si at det kun er vestlige land som forsøker å oppfylle Paris-avtalen, mens resten av verden har fritak eller gir blaffen. Årsaken er at «klimatiltak» er ekstremt kostbare, fullstendig bortkastede, og dertil er farlige for samfunnet.

Etter 30 år med «klimatiltak» viser fasiten at klimahysteriet undergraver konkurransekraften og skaper energimangel og ekstrem ustabilitet i energiforsyningen, noe som igjen skaper større avhengighet av «balansekraft» fra kull-, gass- og atomkraftverk – samtidig som disse blir avviklet i vestlige land. Det skaper ekstreme energipriser, som påvirker alle prisene på alt i samfunnet, samtidig med fare for blackout, som til sammen er oppskriften på å forandre moderne i-land til u-land.

Til tross for klare advarsler om energikrise og kollaps i Europa grunnet forsøkene på «grønn omstilling», fortsetter imidlertid NHO-Almlid med babbelet om at denne politikken er en suksess. En slik frakobling fra virkeligheten er rett og slett ikke til å fatte. Han sier til VG:

– Bedriftene våre har forstått det: Vi er i en situasjon hvor bedriftene har satt seg på det grønne toget, mens politikerne ikke har kommet seg lenger enn til perrongen.

NHO har aldri vært et politisk parti eller en miljøvernorganisasjon, så hvorfor tillater NHO-medlemmene at deres interesser undergraves av hysteriske skruller som har kortsluttet på klimahysteri, ikke har noen andre hensyn mellom ørene og nekter å forholde seg til fakta?

Mytene om lønnsom omstilling

Almlid lener seg på Equinor, som satser tungt på grønn omstilling, uten å forstå hvorfor ledelsen i Equinor gjør dette:

Risikofrie subsidier, som sikrer enda høyere profitt.

Equinor blør nemlig skattepenger til den norske staten gjennom oljesektoren, og ledelsen ønsker rett og slett å hente tilbake noen av skattepengene gjennom grønne subsidier. Det blir profitt på profitt for Norges smarteste og mest kyniske bedriftsledere. Fordi klima.

Almlid har imidlertid ingen innsikt i hva som driver de grønne profittjegerne. Han tror at siden mange bedrifter kjemper om å få klimasubsidier til «omstillingen», innebærer det at omstillingen er en suksess. Det er ikke sånn det henger sammen. Bedriftene er pålagt å gjøre dette. De har ikke noe valg, men det innebærer ikke automatisk at klimapolitikken og EUs taksonomi fungerer eller er til beste for bedrifter og samfunn. Dét er noe man håper.

Almlid trekker også frem behovet for at Støre og Stortinget kaster seg rundt for å sikre at Norge blir ledende i utviklingen av batterier, basert på råvarer vi ikke har, og som må importeres fra land med lavere kostnadsnivå og høyere knowhow.

– Handler Støre og regjeringen raskt, kan de skape tusenvis av arbeidsplasser i områder som virkelig trenger nye arbeidsplasser og en grønn industrisatsning. Kaster vi oss ikke på, går slike satsninger til utlandet, sier han, og viser til at NHO i fjor leverte rapporten Grønne elektriske verdikjeder, som viste hvilke klimasatsninger som kan gjøre at Norge når sine klimamål.

NHO-sjefen mener han kan bevise at det er altfor lite grønn handling i Norge. En ny bestillingsrapport fra konsulentfirma Mckinsey sammenligner ulike lands klimainnsats, og ikke overraskende støtter bestillingsrapporten det Greta Thunberg og MDG sier: Til tross for at ingen land er mer klimahysteriske, og klimapolitikk styrer nesten alt som foregår i Norge, er det ikke nok. Vi gjør aldri nok. Det blir ALDRI nok klima.

Det brøles for at politikerne skal ta klima på alvor, selv om Løvebakken i praksis ikke tenker på noe annet. Likevel peker NHO på hva andre klimahysteriske politikere i EU har gått inn for, og advarer mot at andre land ligger foran oss på utvikling av hydrogen, batterier og havvind.

Det råder en barnslig og kvasireligiøs kullsviertro på at disse sektorene er FREMTIDEN og vil lønne seg i den grad at det vil bli den nye oljen. Problemet er bare at dette er basert på absolutt ingenting annet enn synsing og ekkokammer-bekreftelse.

Å være først betyr ikke at man automatisk vinner

Eliten har marinert seg i en sannhet om at dette eksperimentelle grønne tøvet vil bli ekstremt lønnsomt i fremtiden, selv om det ikke lønner seg nå. Det kommer til å virke, selv om det ikke virker nå. Og de har vedtatt at dette VIL og SKAL bli like verdifullt som gullgraving og oljefunn, selv om det er ekstremt ulønnsomt nå. Dette SKAL være sant, og ingen får lov til å tvile.

Derfor er eliten og NHO i et slik panisk klima-hastverk: De tror at «førstemann frem til målet» vil vinne gullgryta i enden av den grønne regnbuen med tusenvis av arbeidsplasser og kunder i fleng for å kjøpe vår CCS-teknologi og våre hydrogenløsninger.

Slik kan de sikre velferdssamfunnet i oljelandet etter at oljen blir overflødig og verdiløs, slik MDG-sekten forespeiler seg fremtiden. Selv om ingen fra mainstream media stiller kontrollspørsmålet «Er dette virkelig sant?», vil enhver edru leser øyeblikkelig se svakhetene ved dette resonnementet:

Siden når har det vært lovmessighet i at land som drev kostbar og tidkrevende innovasjon var de som høstet størst fordeler? Kan ikke NHO-sjefen noe om næringsdrift? Har han noensinne hørt om Japan og Kina, som har bygget seg opp nettopp på å kopiere innovasjon?

Enhver analytiker kan peke på alvorlige svakheter og svikt i logikken rundt disse glansbildene om «fremtidens energiløsninger», men siden politikere, media og NHO sier det er sant, så må det jo være sant?

Ingen i NHO-systemet tør å stå opp mot denne grønnreligiøse ledelseskulturen som vil ødelegge for næringslivet – en ødeleggelse som allerede er godt i gang gjennom de ekstreme strømprisene som klimahysteriet har påført Norge.

NHO minner om ledelseskulturen for Avinor og Widerøe, som på ramme alvor tror elektriske fly er rett rundt hjørnet, og den kortslutningen vil ramme flybransjen vår hardt. Som om ikke CO2-avgifter har gjort nok ugagn allerede for flybransjen.

Som et barn som klimabrøler

NHO har (sammen med LO og de politiske ungdomsorganisasjonene) presset kraftig på for at lilleputtlandet Norge også skal rekke å ta en ledende rolle i verden – for pompøse norske ledere er alltid på jakt etter å være best i verden for å bekrefte sitt eget selvbilde.

– Det er avgjørende at norske selskaper blir ledende i utvikling av batterier, grønn hydrogen, havvind og CCS. Prosjektene er der, men det går for tregt på den politiske arenaen. Vi er avhengige av at staten bidrar både med reguleringer og penger. Nå!

Hvorfor dette er så avgjørende, står altså uforklart. Og ingenting tilsier at Almlids krystallkule har rett. Solkraft feiler. Vindkraft feiler. Biokraft feiler. Hydrogen feiler. CCS feiler. Alle de «geniale» klimatiltakene er forsøkt og forkastet som dysfunksjonelle drømmer, basert på evige subsidier. Slik også venstresidens yndling Michael Moore har dokumentert. It‘s rubbish.

Det NHO bygger, er i realiteten endeløst med  «Mo i Rana Jernverk»: subsidiesluk som aldri kan eller vil gå med overskudd – med mindre man gjør fossil energi ekstremt mye dyrere gjennom CO2-avgifter.

Og det er nettopp dét som er planen i hele EU: å sette opp CO2-avgiftene så mye at fossil energi ikke lenger er billigere enn subsidiert «fornybart», som for alltid vil være avhengig av fossil energi som backup uansett. Taperne er folket, næringslivet og samfunnet som helhet.

Hele «det grønne skiftet» er bygget på spådomskunster som ikke holder vann, hastverk som ødelegger for god ledelse, SciFi-teknologi som ikke finnes og Mikke Mus-økonomi fra Maos Kina, for å skape en fremtid som er utopisk og ikke forholder seg til harde fakta.

Med dagens ledere og ukritiske medier er Norge sjanseløst.

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂