I et “klimaintervju” i VG fra Arendalsuka den 16. august får Statkraft-sjef Christian Rynning-Tønnesen lire av seg en hel bukett av påstander rundt klima og “grønt skifte”, uten å bli møtt med det minste fnugg av motforestillinger eller kritiske spørsmål, som alltid. Han er nemlig sikker på at den grønne teknologiske revolusjonen vil redde verden, men kanskje ikke før i 2050, og hvem er vel journalist Bjørn Haugan til å så tvil om et slikt hellig oppdrag? Leserne våre er imidlertid kjent for å ha både kritisk sans og en hjerne, så her presenterer vi innsigelsene som mangler.

Klima er et sentralt tema under Arendalsuka, angivelig fordi det går for klimakutt-sakte både i verden og i Norge, men mest fordi klimaparasittene som leverer såkalte klimatiltak i bytte for offentlige penger, som igjen gir aksjekursfest, er alle livredde for at bobleøkonomien deres skal sprekke og pengekilden tørke inn. Derfor leverer bestillingsforskerne og media stadig flere “klimakatastrofer” i utvalg, og var til og med så heldige å få en 50-årsflom å vise til her hjemme. Andres ulykke er også profitabelt.

Statkraft-sjefen kan klimaliturgien utenat, og vet at han ikke får noen kritiske spørsmål

Til VG begynner Statkraft-sjefen med den vanlige, innledende liturgien fra klimakrisen, nemlig at vær er det samme som klima, og da ikke minst tilfeldig ekstremvær som naturen alltid byr på. Hele fem prosent av årsnedbøren kom på tre dager i Sverige og Norge, og selv om dette har skjedd mange ganger før (og vil skje igjen), har Statkraft-sjefen konsultert Oraklet på Blindern, som forsikrer at “det dessverre bare er begynnelsen” – slik orakler har gjort siden antikken. La oss gå igjennom det han sier til VG:

– Våte områder blir våtere, tørre blir tørrere. Norge er i den sammenhengen våt. Det er allerede tre til fire ganger hyppigere naturkatastrofer i USA i dag enn da man begynte med værmålinger.

Dette er ikke sant. Vitenskapen viser at det er en liten nedgang i værrelaterte naturkatastrofer i verden, og antallet mennesker som dør i naturkatastrofer, er kraftig redusert, til tross for at antallet mennesker øker kraftig. Myten om økende klimakatastrofer er utelukkende basert på tvilsom bestillingsforskning, men først og fremst på mediemyter:

Klimaforskere og deres journalistvenner reiser nå verden rundt og plukker helt naturlige værfenomen ut av kontekst, og setter dem sammen til et mediebilde av “massiv økning i ekstremvær og branner”, fordi dette er nyttig for klimaprofitørene. Slike øyeblikksbilder av “plukkfakta” i utvalg har ingenting med klima å gjøre: Det er et klassisk propagandagrep for å manipulere folkeopinionen så de adlyder og tror på ting som ikke er sant. Redde mennesker ser etter frelse og er derfor veldig lette å manipulere.

– Jeg er veldig optimistisk, fordi jeg ser at ny teknologi vil gjøre at vi vil klare å skifte ut forurensende fossilt brensel med energi fra vind, sol og vann.

Denne setningen er full av feil og mangler fullstendig empirisk grunnlag: For det første er ikke CO2 forurensning, men plantenæring som gjør naturen grønn. For det andre er ikke vindkraft, solkraft og batterier “ny teknologi”. Dagens løsninger har eksistert siden 1990-tallet, og styringssystemene man ser for seg, har eksistert siden 2000-tallet. For det tredje har forsøkene på å bruke vindkraft som kraftkilde for samfunnet, eksistert og eskalert siden begynnelsen av 1980-tallet, men i praksis finnes det ingen suksesser å vise til som underbygger påstanden om at vindkraft kan drive et moderne samfunn. Det er ønskedrømmer.

Det som foregår, ser stort og flott ut, men faktum er at bruken av fossil energi har økt, også i landet som har satset mest på vindkraft mens man legger ned kullkraftverk, nemlig Tyskland. Alt man har oppnådd, er å gjøre seg mer avhengig av russisk naturgass, og selv tysk riksrevisjon sier at satsningen på vindkraft ikke har noen kost/nytte-verdi gjennom tre rapporter.

– Temperaturene på kloden stiger, og den sier klart ifra, med flom og tørke. Kan kloden reversere utviklingen hvis vi først når klimamålene i 2050, eller vil det da være for sent?

Denne setningen viser i praksis at Statkraft-sjefen baserer seg på religiøse myter og ikke på fakta og vitenskap. Temperaturen har steget med cirka én grad trinnvis de siste 160 år, som er godt innenfor naturlige variasjoner. Den brå og raske oppvarmingen han henviser til, hviler på “hockeykølle”-myten, som selv IPCC medgir er et falsum. Og forestillingen på at mennesket plutselig er opphøyet til værguder som kan bestemme og forme fremtidens klima, er ren overtro.

– Det beste vi kan håpe på, er at klimaendringene vi nå ser, øker, men ikke i en grad som ødelegger hele planeten. Vi kan ikke håpe på at det blir som for 20–30 år siden, med kalde vintre og mindre skogbranner og mindre flommer, men at de kulminerer på et nivå som er håndterbart.

Også dette er religiøse myter om dommedag. Det finnes ingen empirisk klimaforskning som viser at to grader global oppvarming kan “ødelegge planeten”. Tvert om viser forskning og vitenskap at lignende oppvarmingsperioder de siste 10.000 år har vært blomstringsperioder for naturen og menneskeheten, og ikke katastrofale. Statkraft-sjefens varsler om branner og flommer har også direkte kobling til bibelsk dommedagsterminologi.

– Når det gjelder temperaturene, er det beste vi kan håpe på, at det er mulig å flate ut temperaturøkningene med 1,5 grad i 2050. I 2100 kan det gå ned.

Dette er antivitenskapelig tullprat: Alle klimaforskere og meteorologer (som ikke får betalt for å lyve) kan bekrefte at ingen kan vite hvordan klimaet vil være i år 2050 eller år 2100. Det er matematisk og vitenskapelig umulig, akkurat som det er umulig å spå været en måned frem i tid: Matematiske datamodeller er ikke “fakta”, og har økende feilprosent over tid. Derfor har “klimaforskere” tatt feil i 30 år, akkurat som værmeldere, og kan ikke forutsi om naturens uforutsigelige klimaendringer vil gjøre det kaldere eller varmere. Å tro at menneskeheten har evner til å ta kontroll over planetens klima og vær, er rendyrket religion.

– Sol og vind på land er den billigste nye energien som kan bygges, billigere enn ny gasskraft, ny kullkraft og ny kjernekraft.

Dette er enda en blank løgn. Myten stammer fra vindkraftindustrien og deres hær av lobbyister og PR-folk, og hviler på den falske forutsetning at vindturbiner vil bli mer effektive og billigere etter hvert som produksjonskapasiteten øker, og at teknologiske fremskritt kan gjøre dem større og dermed mer effektive. Isolert sett er ikke dette helt på jordet: Større vindturbiner høster vinden litt mindre ineffektivt, og stordriftsfordeler fikk prisen pr. megawatt kapasitet nedover frem mot 2018, da trenden snudde.

Men setter man dette i sammenheng, så er utsagnet absurd og prisstigningen uunngåelig: Når etterspørselen etter råvarene til vindturbiner øker, vil også prisene stige. Alltid, uten unntak, uansett hva man produserer. Samtidig tyder alle tall på at større vindturbiner har betydelig større monteringskostnader og vedlikeholdskostnader, flere driftsavbrudd og kortere levetid. Alt dette er naturligvis katastrofetall som ligger grundig begravet i en skuff i kjelleren til vindkraftindustrien.

Det aller billigste, raskeste og beste for kraftberedskapen er fleksible gasskraftverk. Det er derfor Tyskland satser så tungt på dette som “backup” for de vanvittige mengdene vindkraft de har innført de siste ti årene. Resultatet er imidlertid at de i praksis bygger to parallelle kraftsystemer, ett fornybart og ett virksomt, og det er naturligvis mer enn dobbelt så dyrt.

– Råvarekostnadene for en liter bensin er åtte kroner, resten er avgifter, mens sammenlignbar energikostnad for en elbil er 50 øre. Det betyr at elbil er 5,5 ganger så energieffektiv.

Ja visst. Men du kan ikke lage en elbil av strøm. Den må du lage av hydrokarboner og enorme mengder med andre råvarer som til sammen utgjør en vanvittig økning i resursbruk og shopping.

– Elbilen vil komme til å dominere i hele verden som transportmiddel, rett og slett fordi den er så mye billigere. Det vil ikke bare gjelde biler, men også elvarebiler, elbusser, elmopeder og så videre.

Å hevde at elbiler er billigere enn drivstoffbiler, viser at Statkraft-sjefen befinner seg i lala-land – eller han lyver bevisst for å styrke aksjekursen. Sannheten er at batteribiler koster rundt det dobbelte å produsere i forhold til drivstoffbiler. Disse har blitt billigere og billigere fordi de er basert på billige råvarer og kjent teknologi, mens bruken av eksklusive råvarer i batteribiler driver prisene opp. Akkurat som for vindturbiner.

Satsingen på batteribiler vil derfor skape enorme naturinngrep og før eller senere stoppe opp av seg selv fordi biler blir en ren luksus som bare de rike har råd til, mens resten av befolkningen må ta bussen eller sykle – akkurat som i Maos Kina eller i DDR. Men det er da også den uttalte planen til World Economic Forum, og deres «15-minuttersbyer», hvor man skal eie ingenting og være lykkelig. Spørsmålet er naturligvis hvem som da skal eie tingene man trenger.

– Statkraft er i dag Europas største operatør av fornybar kraft. Den posisjonen har vi tenkt å beholde. Vi har planer om å doble oss hvert femte år.

Takk for advarselen. Også her driver Christian Rynning-Tønnesen med gjennomsiktig propaganda for å styrke aksjekursen: Selv om vind og sol er gratis, ifølge fantasiene til småpikene i MDG, innebærer ikke det at å høste denne energien er gratis. Tvert om. Det har ikke en eneste stortingsrepresentant tenkt på ennå, og det sier jo alt om realfagnivået på Løvebakken.

Det er et rent falsum å kalle vindturbiner, solpaneler og batterier for “fornybart”, ettersom dette er industriprodukter som medfører store naturinngrep, en voldsom økning i ressursforbruk, og de er til dels umulige å resirkulere, i hvert fall på en lønnsom måte. “Det grønne skriftet” har altså ingenting med “fornybart” å gjøre. Det er tvert om massiv forbruksvekst, gjennom kynisk utnyttelse av natur og skattepenger. Det er jo nettopp derfor næringstoppene plutselig hevder seg helt uinteressert i profitt, men frelst på grønne verdier.

– I dag bygger de ut vann-, sol- og vindkraft for 1000 megawatt i året, tilsvarende strøm i ett år for 100.000 husstander. Det skal vi øke til over 2500 megawatt om to år. Det betyr at vi i 2025 skal ferdigstille et nytt kraftverk hver 9. dag. Med kraftverk mener jeg ikke én vindturbin, men en hel vindpark eller en hel solpark eller ett vannkraftverk.

Takk for advarselen. Her blir det altså mye å gjøre for miljøvernere i årene fremover – som dessverre aksepterer premisset at det finnes en “klimakrise” der ute som mennesket kan ta kontroll over, og skape bedre vær i Hønefoss i år 2100. Her blir det også mye å gjøre for skattebetalerne, som allerede nå bør se seg om etter en ekstrajobb for å betale de private profitørene for å “redde kloden”. (Les: fylle Tyskland med norsk strøm, og egne lommer med cash.)

Så minner jeg også om at antall husstander som kan overleve på vindkraft, er – 0 – null, uansett hvor mange du bygger – noe folk på Svalbard bør bite seg merke i når kullkraftverket med fjernvarmen skal legges ned. “Det grønne skiftet” er aldri gjennomført med suksess, selv ikke i småskala, men Svalbard kan bli det første øysamfunnet som viser hvor farlig, dysfunksjonelt og ødeleggende denne hippiedrømmen faktisk er.

– Kjernen i hele utfordringen er at verden og Norge har et stadig mer påtrengende behov for å kutte dramatisk i klimautslippene. Da må folk flest få en positiv holdning til at vi må legge om. Vi kan ikke fortsette å brenne like mye olje og gass og kull som før.

Her ser vi igjen hvordan religiøs mytologi fremsettes som absolutte fakta: Vi “må” og har ikke noe valg, ellers vil naturgudene straffe oss. Men profitørene gjør ikke dette fordi de er bekymret for naturen eller klimaet. De ønsker å ødelegge naturen og tjene cash på det. Christian Rynning-Tønnesen er ingen miljøforkjemper. Han er en kynisk kapitalist og opportunist med slips – hvis stillingsbeskrivelse er å tjene så mye penger som mulig for aksjeeierne, uansett hvem det rammer.

– Grunneierne i Norge får betydelig inntekt, som leieinntekt for bruken av deres grunn, en evig inntekt. Det gir en stor ekstrainntekt til norske gårdsbruk og andre grunneiere. Og kommunene vil få en større inntekt i det nye vindkraftsystemet.

Dette er også en høyst tvilsom påstand, uten fnugg av dokumentasjon. Sannheten er heller at når vindturbinene er utslitt og må rives etter 20 år med subsidier, må grunneierne betale regningen fordi eierskapet til vindparken er over alle hauger i et skatteparadis. Subsidiene gjør da også at penger flyttes fra skattebetalerne til skatteparadiser og noen få heldige grunneiere. Det er ren økonomisk sabotasje mot samfunnet.

– Det er to hovedgrep som må tas når det gjelder vindkraft: Kommunen har beslutningsmyndighet etter plan- og bygningsloven. I tillegg til at den gamle konsesjonsbehandlingen etter energiloven skal foregå parallelt. Første grep er å samordne dem til ett utredningsprogram.

Statkraft-sjefen bruker ordet “må” hele tiden i dette intervjuet, og det er typisk for klimaparasittene som rir på bølgen om hastverk og kommende klimakatastrofe. De tror naturligvis ikke noe på dette selv, og på styrerommet ler de høyt av idiotpolitikerne, men klimahysteriet er utrolig profitabelt:

Hastverket klimapanikken utløser, gjør at politikere og media hverken kan eller vil stille seg kritisk til lobbyisme, reklame og pengebruk, og slik passiviserer klimaparasittene all motstand og tankevirksomhet for å høste mest mulig penger før klima-bobleøkonomien imploderer. Og den vil implodere til slutt, for det man forsøker å få til, er ikke teknisk, økonomisk, matematisk eller logisk mulig.

– Vi ser på flere store vindparker på land i Norge. Så vil vi også satse på bunnmontert og flytende vind i Norge. På lang sikt er det et potensial. Det største potensialet vil være offshore vind, men da er vi etter 2030.

Her fremstår Christian Rynning-Tønnesen som en parodi fra Sovjetunionen: En total forakt for urørt natur, for å bygge prestisjeindustri i ekspressfart gjennom offentlige penger og planøkonomi. Og akkurat som i Sovjetunionen er denne satsingen drevet av politisk prestisje fremfor nødvendighet, og av profittbegjær hos en korrupt elite som samarbeider tett. Og som i kommunistiske land vil ikke “femårsplanen”  fungere som lovet – mens noen få korrupte aktører vil stikke av med store summer. Samfunnet som helhet vil tape, og folket vil bli fattigere. Slik fungerer all planøkonomi, også den grønne.

Det er denne svindelen “det grønne skiftet” åpner opp for, og det er derfor næringstopper i Norge over natten sluttet å snakke om profitt og aksjekurser, og isteden fremsto som miljøvernere hvis eneste mål var å redde kloden, naturen og menneskeheten. Dumme grønne politikere, aktivister og journalister tror på dette bedraget fordi de vil at det skal være sant, men her gjelder første regel for voksne folk som ikke vil bli lurt:

Ikke hør på hva de sier, og bli ikke blendet av reklamen. Se på hva de faktisk gjør, og studer de faktiske resultatene.

 

 

Kjøp «Et varslet energisjokk»!

 

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.