Kommentar

Et bilde av Mao Zedong og overvåkingskameraer på Den himmelske freds plass 14 mai. Overvåking og klima går godt sammen og slår også inn i vestlige samfunn. Foto: Jason Lee/Reuters/Scanpix

Det vandrer en grønn Mao gjennom vestlige samfunn, og hans hær av grønne gardister er i ferd med kortslutte all fornuft og så panikk i folket, for å få absolutt alt til å handle om kampen mot kullsyra. Nasjonal finanspolitikk, energipolitikk, næringspolitikk og samferdselspolitikk byttes raskt ut med globalt orientert klimapolitikk, og dermed settes markedskrefter og næringspolitikk ut av spill med grønn planøkonomi, komplett med gradiose «femårsplaner» og store visjoner for plettfri fremtid, skapt av politikere uten tilstrekkelig kompetanse. Hvor pleier det å ende? 

Etter 30 år med intens, global og kostbar kamp mot menneskets CO2-utslipp, er resultatene fullstendig fraværende: Verdens forbruk av fossil energi øker i takt med populasjonsveksten og økt levestandard i fattige land, og dermed øker naturligvis også de globale CO2-utslippene. Enkel matte. Ingenting er oppnådd. Det finnes ikke noe «Grønt Skifte». Utviklingen er faktisk som om «klimakampen» aldri har eksistert, og ingenting tyder på at det vil forandre seg – ikke minst fordi land som Kina, India og USA ikke er med på klimahysteriet. Uten dem blir det ingen klimakutt, og derfor er Europas klimahysteri helt bortkastet. En selvpiskende turnøvelse uten mening.

Klimakrise? Hvor da? 

Heldigvis rammer ikke mangelen på CO2-kutt noen som helst, for antall klimakatastrofer er også  fullstendig fraværende: Gjennom 25 år har klimaprofetene prediket flom, tørke, dommedag og sammenbrudd på alle tenkelige måter. (I god tradisjon fra Bibelens historie om syndefloden – klimakatastrofer selger!) Ingenting har slått til. Innen våre dager skulle byer ligge under vann, og kloden skulle koke, mens milliarder av klimaflyktninger skulle ha trengt seg på. Ingenting har slått til. Naturen skulle være desimert, artene utryddet, polene smeltet og Golfstrømmen stoppet opp for lengst. Ingenting har slått til. Det er skiføre akkurat som før, og vær akkurat som før: Været og sesongene varierer naturligvis kraftig som de alltid har gjort, men globale klimakatastrofer? Hvor da?

Visst varierer klimaet litt hit og dit, som det alltid har gjort i den mektige og variable naturen vi alle er underlagt. Men hvor er katastrofene som er skapt av oss, og representerer den største trusselen mot menneskeheten noensinne? Klimahysterikere ser slike «tegn» overalt, og målet deres er å spre panikken sin til hele samfunnet – men alt vitenskapen ser, er helt normale 0,8 grader oppvarming på 160 år, med en oppvarmingspause som nå har vart i 21 år. Hvor er katastrofene? Pust i en pose, og ro dere ned? Det har USA gjort:

USA har vendt FN‘s klimamål ryggen fordi «klimakampen» aldri handlet om miljøvern, men heller om evige pengekrav mot Vesten gjennom vår kollektive påståtte «klimagjeld» til den tredje verden. Mafiaen som styrer Kina har på sin side fått klima-utsettelse til 2030 fordi Kina er så fattig, (Sic!) og de utnytter utsettelsen til å bygge kullkraftverk så fort de kan. Kina leker nemlig ikke samfunnsbygging slik det tanketomme bimbokratiet i Norge gjør: Kina har mål og planer. De vil ha et næringsliv som kan slå ut konkurrenter – og nettopp det har tvunget frem Trumps «America First» politikk, så nå har også USA fått mål og planer. Så hva med Europa? La meg fortelle deg en skrekkhistorie som er så absurd at du vil tro den kommer rett fra bakvendtland:

Et skrekkeksempel i dagens tidsånd: Europeiske politikere angriper Europas viktigste industri

I 2020 vil EU innfase sitt 95-gramsmål for bilindustrien, og i 2025 skal alle biler som selges i Norge være elektriske – ikke ut fra hva markedet etterspør eller ønsker, (som i sunn vestlig økonomi), men ut fra hva politikerne mener er riktig ut fra subjektiv synsing – som i syk sovjetisk økonomi. Dette diktatet er igjen et resultat av EUs «utslippsmål», en tvangstrøye som bestemmer tempoet på Europas oppkonstruerte «grønne skifte»

(Slik kunstig etterspørsel etter elbiler er forøvrig forsøkt før: På 90-tallet bestemte California Air Resources Board at hver at Amerikas syv største bilfabrikanter  skulle pålegges å gjøre 2% av flåten sin utslippsfri innen 1998, 5% innen 2001, og 10% innen 2003. Gjett hvordan det gikk.)

Klimahysteriet rundt den harmløse plantenæringen CO2, gjør at EU vil bøtelegge sin egen bilindustri hvis de overskrider utslippsgrensen fra 2021. Du hørte rett: Europeiske politikere vil straffe de største arbeidsgiverne i Europa økonomisk hvis de ikke følger «femårsplanen» i den grønne planøkonomien. (Også omtalt her av redaktøren i Bilforlaget AS, nestoren Jon Winding-Sørensen)

De har allerede begynt angrepet: Porsche har nettopp fått en bot på 535 millioner euro, over 5 milliarder norske kroner, fordi de jukset med dieselutslippstester basert på en teknologisk tvangstrøye, skapt av et hysteri uten logikk eller fornuft, og uten at utslippene gjør annen «skade» enn å øke planteveksten på jorden.

Med dagens produksjon vil VW måtte betale over 24.000 kroner i bot for hver eneste bil de produserer, med kurs for en samlet bot på over 88 milliarder kroner. PSA-gruppen vil med dagens flåte få bøter på over 51 milliarder kroner…fordi de ikke produserer bilene som grønne politikerne uten teknisk kompetanse syns de burde produsere, ut fra en ren tvangstanke om en akutt truende klimakatastrofe, som aldri har manifestert seg på 25 år. Go crazy.

Resultatet av den grønne planøkonomien:B

Verdens mest effektive og veldrevne bilfabrikker tvinges altså vekk fra å produsere det markedet vil ha, til å produsere elbiler som politikere krever. Elbiler koster mye mer enn enn fossilbiler å produsere, de krever utrolige mengder ressurser, og de fungerer ikke på Europas høyhastighets-motorveier. Og vindkraft-galskapen har gjort strømprisene så høye at elbiler er helt uinteressante for europeere flest, så bilfabrikkene vil antagelig måtte dumpe elbilene i markedet, og gå på enorme tap uansett.

Fokuset på å fjerne CO2 fra bileksos, har altså ingen som helst betydning for noe som helst. Det er bare symbolpolitikk, som følger en hysterisk «klarer du den, så klarer du den»-moralisme: Men det er grenser for hva teknologi kan oppnå på bestilling fra politikere som kan ingenting om teknologi, og dermed var «Dieselgate» et faktum. Det tok imidlertid ikke motet fra de grønne fanatikerne. «Femårsplanen» mot CO2 SKAL oppfylles, selv om det er teknisk umulig. Selv om det beviselig ikke vil bidra til noe som helst. Det har det grønne politbyrået som styrer Europa nå vedtatt.

På denne måten blir «grønn politikk» en gigantisk trussel mot Europas største og mest veldrevne arbeidsplasser – og konkurrentene i andre land takker, bukker og gliser hele veien til banken. De kan vinne konkurransen om verdens gigantiske bilmarkeder, fordi Europas politikere driver ren sabotasje mot egen industri, overskudd og arbeidsplasser gjennom innføringen av grønn planøkonomi. Elbil-satsingen er ikke engang skikkelig konsekvensutredet. Det er bare en lys ide, som politikere uten teknisk kompetanse synes er helt genial. Akkurat som vindparker, som genererer de samme problemene over hele verden. Slik har det politiske systemet brutt sammen.

Hva er egentlig planøkonomi?

Planøkonomi er et økonomisk system der politikere og staten fastsetter hva som skal produseres av varer og tjenester, i hvilken mengde, og hvordan disse skal distribueres mellom innbyggerne. Staten fastsetter de statseide bedriftenes produksjonsmål, tildeler kvoter av råmaterialer, og dikterer hva som skal produseres. I dette økonomiske systemet er «kapitalisme» og «profitt» noe suspekt, skittent og ondskapsfullt, som egoistiske slemminger med flosshatt, kroknese og grådig blikk driver med – mens planøkonomi er noe rent, edelt og til beste for alle,  som staute, gode sosialister med sigd og hammer og djervt blikk mot fremtiden driver med.

Og plutselig forstår man hvorfor venstresiden og klimahysterikere går til angrep på den ultralønnsomme oljenæringen og privatbilismen, og vil revolusjonere alt dette «skitne og egoistiske» med katastrofalt ulønnsomme vindparker, pluss sykler, buss og bildeling til beste for det kollektive. Alle skal med. Planøkonomi setter altså tilbud/etterspørsel-markedskreftene ut av spill, og det synes naturligvis sosialister er bra. Ideologien deres har imidlertid et gigantisk troverdighetsproblem: Den er forsøkt 100 ganger, i 100 land, gjennom 100 år, har feilet fullstendig og katastrofalt 100 ganger. Det eneste planøkonomi skaper, er fattigdom, arbeidsledighet og ødeleggelse.

Det forhindrer imidlertid ikke kommunistene fra å prøve igjen under friske grønne faner, og fargebyttet er visst alt som skal til for å forvirre vestlige toppledere med master i økonomifag. De faller som fluer for den grønne bølgen, uten å kjenne igjen planøkonomi for hva det er. (Hva lærer man egentlig på høyskoler i våre dager?) Hvor er skepsis, forsiktighet og kritisk tenking blitt av? Hvor har de voksne folka blitt av? Hvorfor sier ingen stopp? Vel, noen gjør det, og han heter Trump. Han vil ikke ha noe mer av dette tøvet. Han vil ikke ødelegge for Amerikas viktige bilindustri med hippiedrømmer som svekker egen industri, og styrker kommunistpartiet i Kina. Slutt!

Grønn Planøkonomi erstatter de funksjonelle markedskreftene.

Det finnes ikke noen naturlig etterspørsel i markedet for elbiler. Det er noe politikerne har funnet på. Elbiler er et nisjeprodukt, og kommer til kort forhold til moderne fossilbiler fordi batteriteknologien er prematur. Etterspørselen er derfor ikke skapt av behov, men stimulert frem av statlig styring, basert på synsing. Det samme ser vi rundt varmepumper, som det heller ikke er behov for i et land med billig vannkraft. Dette er skapt av offentlig styring mot høyere strømpriser og lovpålagt fjerning av oljefyr som et konkurrerende alternativ til strøm.

I Oslo bygger man ikke lenger boligene som markedet vil ha eller trenger. Man bygger boliger ut fra klimakrav, vekststimulans og grønne fortettingsdrømmer, som folk kjøper fordi de ikke har noe valg. Dermed er Oslo tilbake til å bygge boligblokker, med små leiligheter med rare planløsinger klumpet sammen rundt kollektive knutepunkt, og med kostbare krav om solceller på taket, oppføring i treverk, ingen parkeringsplasser, sykkelverksted i kjelleren, og en lang «bestillingsliste» for hva som er viktig, riktig og ønsket av politikere og klimalobbyen – men ikke nødvendigvis av markedet. Folk må pent bare kjøpe det myndighetene gir dem.

Grønne byråkrater bestemmer altså hvordan vi skal like å bo i fremtiden. De bestemmer også at vi skal sykle i fremtiden i stedet for å kjøre bil – ikke fordi markedet eller forbrukerne selv ønsker det, men fordi politikerne har bestemt det, og bestiller det. Akkurat som i DDR eller Maos sykkelbaserte Kina. Fremtiden er boligblokker, tett i tett, med lite lys i gatene, leiligheter så tette som plastbokser, og ingen plass til biler. Helt i tråd med hva kommunismen alltid har produsert av dysfunksjonelle bomiljøer. Og siden det ikke bygges noe annet, så kjøper folk det. Litt som Trabant.

Fra å hylle jobbskapende industri, til å kritisere alt som skaper jobber.

Det aller mest skadelige med den grønne planøkonomien, er ikke den stupide moralismen den er basert på, eller det faktum at det ikke vil gjøre den aller minste forskjell i global sammenheng. Den endeløse rekken av «klimatiltak» som grønne politikere innfører, er svært kostbart for næringslivet og privatøkonomien, og har overhodet ingen effekt. Vi risikerer at de ruinerer lille Norge fullstendig, og det kommer ikke engang til å vises på noen globale statistikker. Sånn er det bare. Norge er rett og slett ikke stort nok.

Samtidig er ikke Norge i nærheten av å være innovative – vi bare dilter etter røkla. Når Stoltenberg bruker sju milliarder på en «månelanding» for å lagre CO2 i bakken, så er det fordi han kan ingenting om teknologi eller innovasjon – noen bare fortalte ham at dette var super-innovativt. En tenkende politiker ville heller brukt sju milliarder på thoriumforskning eller noe ekte innovativt, nytt eller uventet. Månelandingen kræsjlandet naturligvis, men vet du hva? Politikerene lærte ingenting av det. Nå er de i gang med å bruke milliarder av dine penger på «karbonlagring» igjen, og bare så du forstår hvor idiotisk dette faktisk er:

Man skal altså utvikle ny teknologi til milliarder av kroner, som skal utvinne CO2 fra forbrennings- og industriproseser til en skyhøy pris – men planen er altså  ikke å selge det dyre produktet man utvinner. Langtifra! Produktet er verdiløst, så man skal begrave det i bakken, til enda større kostnader. I følge grønne planøkonomer skal dette «lønne seg», akkurat som det vil «lønne seg» å bygge et komplett nytt, unødvendig og ustabilt vind-kraftnett parallelt med det billige, stabile og nedbetalte vannkraftnettet vi allerede har, og som leverer kraft nok i massevis. Do the math. They never do.

Ingen bremser, forsiktighet, skepsis eller interesse for falsifisering.

Europa har foreløpig ingen Trump. Her sørger EU-Führer Angela Merkel for at alle i Europa følger den grønne «femårsplanen» som skal skape et grønt tusenårsrike av EU. Her i Norge har vi heller ingen Trump. Vi har Erna fra Høyre, det tidligere konservative partiet hun har omgjort til et underbruk av klorofyllkommunistene i MdG, som på fullt alvor tror Maos sykkelsamfunn er fremtiden. Og sammen har har de fått med seg forbausende mange samfunnstopper på galskapen.

Denne sammenslutningen av kunnskapsløse politikere, lettlurte samfunnstopper, med den mektige «miljøorganisasjonen» Zero i spissen, utgjør den mektige «grønne bermudatriangelet, som fungerer som en dommedaglobby for klimahysteri i Norge – og  sørger de for at ensidig og ukritisk grønn moralisme infiltrerer alle sider av samfunnet, for å skape enda mer klimahysteri.

Greta Thunberg-fenomenet viser at de simpelthen ikke kan få nok klimahysteri. «Vi bør alle få panikk» er altså credoet nå – ikke bare fra det det uvitende og PR-dresserte barnet med aspergers som er utnevnt til Europas største kapasitet på klimaforskning, økonomi og samfunnsvitenskap, (foruten å være profet og helgen) men også fra SVs partileder Audun Lysebakken som nylig kvitret:

Klimakrisen er nå akutt, politisk og økonomisk forandring må gjennomføres i et tempo vi aldri har sett maken til. Norge må følge Storbritannia og erklære en nasjonal nødsituasjon, så Stortinget kan samle seg om en plan for handling.

Har partiledere egentlig lov til å spre panikk og massehysteri i folket? Er det å vise samfunnsansvar? Er det denslags «ledere» vi trenger? Hvor er verdigheten og kontrollen? Dette er så langt unna lederskap man kan komme, men det symboliserer perfekt hvor forkvaklet menneskene som styrer Europa er. Nettopp derfor sprer opprøret seg. Og derfor bruker eliten stadig mer politi, tåregass, hetsing og sensur for å forsvare seg.

En grønn loop av penger

Hvorfor er et ingen voksne samfunnsledere som bremser dette grønne hysteriet, og bringer verdighet, ro og tanke tilbake til samfunnet? Vel, det er fordi eliten har eliminert alt av skeptikere og bremsefunksjoner fra loopen: Hvor mange klimaskeptikere og realfaglige, ærlige elektroingeniører har Erna og regjeringen i sin rådgiverstab? Hvor ofte slipper vindmøllekritikere med teknologisk kunnskap til i Aftenposten? Hvorfor langer ikke NRK et program hvor de leter etter tegn på at det ikke er klimakrise? (Ring meg, jeg tar jobben) Hvorfor er ikke NHO opptatt av de enorme kostnadene norsk næringsliv påføres av klimatiltak, og protesterer mot svekket konkurransekraft? Fordi alt er en lukket elite-klubb:

Statsministeren i Norge, anerkjenner dommedags-lobbygruppen Zero (med flere), som igjen presser partier, næringsliv, samfunnstopper, media og politikere til å «tenke grønnere», så disse forlanger enda mer klimainnsats av regjering og stortinget, som dermed bevilger enda mer penger til klimahysteriet. Som du ser: Det er en selvforsterkende loop, som er i ferd med å bli en kjedereaksjon helt ute av kontroll, fordi eliten vil den skal eskalere ut av kontroll. Og hvorfor?

Fordi det er milliarder å melke ut av det. Og fordi det gir eliten full kontroll over samfunnet: Å styre folk gjennom moralisme og panikk for dommedag, er en gammel, velkjent oppskrift for å bevare makt. Dessuten er det en effektiv unnamanøver for de massive og virkelige problemene eliten har skapt i Europa, og har potensiale til å avsette dem. Siste trinn i denne strategien er å bruke barn som bulldozer for ekstremismen, tåregass mot protestantene, og politiet & sensurlover mot «hatefulle» kritikere – slik politikere med planøkonomi alltid gjør når prosjektet deres mugner. Planøkonomi ser nemlig ut til å fungere i begynnelsen, men til slutt er det ikke lenger mulig å pynte på tallene, og først da blir katastrofen tydelig.

Klimaindustrien er en dundrende suksess. På papiret.

Klimaindustrien kan vise til mange og store klimakonferanser, en gigantisk oppblomstring av industri, bedrifter, vindmøller, solcelleanlegg, tenketanker, organisasjoner og forskningsprosjekter. Flere titalls milliarder pøses ut for holde det påståtte «Grønne Skiftet» i gang i Europa, og best av alt: Garantiene fra det offentlige, sørger for at det private næringslivet som jobber innenfor «grønne» sektorer, ikke løper noen risiko. Kapitalismens første regel om profitt gjennom personlig risiko, er satt helt ut av spill.

I stedet er det staten og kommunene som blir sittende med risikoen, som igjen blir veltet over på skattebetalerne, og dermed risikerer ikke politikerne heller noe. Akkurat som i Sovjetunionen. Og som om ikke det var ille nok: Miljøvern-resultatene er lik null. Kulturlandskap raseres, fugler hakkes i småbiter, og CO2 utslippene øker som før i Europa. Det siste gjør egentlig ingenting, for det finenes ingen klimakrise. Ikke egentlig. Alt er fiksjon og hysteri, basert på dumskap, selvsuggesjon og gruppetenking, med hundrevis av milliarder i potten for alle svindlere som vil forsyne seg.

Vindkraft skulle løse problemet man så for seg, men vindkraft hadde aldri den egenskapen. Eliten har basert politikken på teknologi som ikke eksisterer. Man kan naturligvis ikke ha kritikere i kollegiet når denslags pågår. Man kan ikke ha djevelens advokat på møtene da. «No platforming» gjelder ikke bare islamkritikere – det gjelder like mye i klimaindustrien.

Ned med oljenæringa. Frem for delingsøkonomi, sykkelsamfunn, sosialisme og anti-økomomi.

Den grønne galskapen har skapt et rop om å legge ned petroleumsvirksomheten i Norge, fordi massehysteri alltid har et innbakt, systemisk problem: Hvor skal man stoppe? Når er det nok? Når har man gått for langt? Ropet om revolusjon kommer fra grønne aktivister, lettlurte fjols, og profitører som har null interesse av samfunnsøkonomi, overskudd og næringsliv. De er villige til å ofre hele velferden vår for å jage den grønne klimadragen de aldri kan få tak i. Og merk deg en ting: INGEN – absolutt INGEN – forteller deg hva den grønne revolusjonen skal koste. Ikke med et jævla pip. Prisen er helt likegyldig.

Når myndighetene og vindmølleindustrien selger inn at «vinkraft lønner seg» forteller de aldri hva strømmen vil koste og hva regningen vil komme på. «Det lønner seg» messer de med et glis – men hey: Alt lønner seg bare man setter prisen høyt nok. De forteller aldri hva det koster av naturrasering, infrastruktur og vedlikehold. De forteller aldri hvor lenge en vindmølle lever, hva drift og vedlikehold kommer på, eller hva det vil koste å fjerne dem. Alt vil faktureres gjennom «nettleien» din til slutt. Fordi DU skal betale alt sammen.

Klima-økonomien handler ikke om å skape verdier ut fra etterspørsel og sunn økonomi. Det handler om å skape verdier ut fra hva klimapolitikere dikterer ut fra sine egenskapte utopier, og sette alle økonomiske lover til side, fordi man skal skape en helt ny type samfunn. Dette er en revolusjon! See? Og fenomenet sprer seg altså fra aktivister, til lettlurte politiske partier, til styrerom med uhyggelig fart. Og bakom pusher vindkraftlobbyen på med penger, grooming og glansede brosjyrer, for de er ute etter milliarder. Det er jo alltid det det koker ned til:  Follow the money.

En skremmende parallell til finanskrisen i 2008. 

I 2008 brøt deler av det internasjonale finanssystemet sammen, fordi man hadde pumpet opp en bobleøkonomi gjennom såkalte SubPrime-lån. Dette kunne skje fordi reguleringen og tilsynet med investeringsbanker som ikke har privatkunder opphørte, samtidig som adgangen til å omsette lån med svak sikring i mange ledd, og uten direkte pant, overfor private som i praksis var insolvente. Adgangen til å definere nye, såkalte «kreative spareprodukter», fikk også privatpersoner og institusjoner til å ta større risiko enn tidligere.

Det man solgte var drømmen om egen bolig, og rask rikdom gjennom å investere lånte penger. Det folk flest fikk, var konkurs, hjemløshet og fattigdom som fortsatt er merkbar i USA. Det svindlerne som sto bak hele boblen fikk, var milliarder av kroner, og ingen ble noengang trukket til ansvar. Faktisk var de så frekke, at da kollapsen var et faktum gikk de til myndighetene og forlangte at det offentlige skulle redde bankene deres fra konkurs – og slik forsvant både offentlige penger og pensjonspenger til en hel arbeiderklasse, rett i lomma på kyniske svindlere som allerede hadde tjent milliarder. Disse svindlerne burde sittet i fengsel på livstid, men ingen av dem har fått så mye som en bot.

Bre så det er sagt: Det som forårsaket finanskrisen hadde ingenting med kapitalisme å gjøre. Venstresiden gir ofte kapitalistene skylda for finanskrisen, men da forstår man ikke kapitalisme. Kapitalisme er ikke en politisk ideologi. Kapitalisme er det som skjer spontant når frie mennesker handler med hverandre, og følger reglene for tilbud, etterspørsel, risiko og sunn økonomistyring. Finanskrisen skyldes gambling og pyramidespill av dresskledde skurker som utnyttet kapitalismen. De spilte Monopol uten regler, mens alle de andre fulgte reglene, og den grønne planøkonomien gjør nøyaktig det samme:

Det grønne skiftet: Historiens største svindeløkonomi.

Det pumpes opp en gigantisk grønn bobleøkonomi, basert på grønne utopier, fagre løfter og tilsidesettelse av sunne økonomiske prinsipper, som skaper kunstig etterspørsel, kunstige jobber og kunstig profitt på basis av enorme subsidier og prisøkninger. Myndighetene som godtar dette, er dumme, lettlurte og naive politikere som kan ingenting om hverken strømproduksjon, økonomi eller realfag. Og de som pisker galskapen videre er kyniske og pengegriske gamblere, for det er 100-vis av milliarder i potten som de vil ha kloa i.

Nøyaktig det samme skjedde under finanskrisen: En blanding av naive, dumme og korrupte politikere, kastet alle hemninger og forsiktighetsregler overbord, og lot kyniske, grådige skurker gjøre som de ville, for å få tak i mest mulig av arbeiderklassens penger, helt uten risiko eller ansvar. Og det manglet slett ikke på advarsler. Det var bare det, at de som advarte ble stilnet. De fikk hverken gehør eller plattform.

Folk flest ønsker en bedre verden og et bedre liv for seg og sine. Alle gjør jo det. Derfor er vi svake overfor svindel, bondefangeri, profeter som prediker dommedag, og sleipinger som selger «snake oil» og store visjoner om gloriøst fellesskap i en lysende, ren og grønn fremtid som skal lønne seg for alle. Diktaturet groomer våre religiøse instinkter vi er overbevist om at vi ikke har. Det er nettopp derfor kvakksalvere og bondefangere tjener så mye penger:

Folk vil så inderlig gjerne tro på mirakler, og løftene om et kommende paradis fylt av fred, renhet og rikdom. Men det er ren svindel: Skremslene er fiktive. Matematikken går ikke opp. Logikken henger ikke sammen. Løftene har intet fundament. Alt er utopier, uten ekte løsninger, skapt av inkompetente middelmådigheter uten fnugg av forståelse for hverken klima, teknologi eller el-produksjon. Det enste som er virkelig, er profitten som melkes ut av vanlige folks lommer.

Men folkeforføring og svindel har en pris til slutt: Raseri og fattigdom. Og det er det det «Det Grønne Skiftet» er: Svindel som vil ødelegge europeisk økonomi med grønn planøkonomi…som om ikke masseinnvandringen og islamiseringen var trussel stor nok mot Europa fra før. Det finnes ingen klimakrise, intet grønt skifte, og ingen fremtid full av renhet og kollektivisme basert på vindkraft. Men det finnes dårlige, dumme og overmodige politikere som skaper økonomisk kollaps gjennom å spre hysteri og sosialistisk økonomi, basert på teknologi som ikke fungerer slik de uvitende tror den fungerer. Det blir aldri noen god fremtid av sånt.

Kanskje det er på tide å bidra litt til plattformen som faktisk tør å fortelle deg sannheten? Ikke være gratispassasjer. Frihet koster 200 kroner måneden i abonnement. Det har du råd til.