Kommentar

Miljøaktivister protesterer mot felling av trær på området til University of California, Berkeley, 18 juli 2015. Protesten ble organisert av miljøaktivisten Jack Gescheidt som står bak TreeSpirit Project. Foto: Noah Berger/Reuters/Scanpix

Ikke overraskende viser undersøkelser at Miljøpartiet de Grønne stort sett mener det samme som marxistene i Rødt når det kommer til voteringer. Dermed blir påstanden om blokknøytralitet latterlig: MdG er fanatikere, som vil diktere hva alle i samfunnet skal mene og gjøre, akkurat som kommunister flest. Men i stedet for å bruke Marx og misunnelse som politisk brekkstang, bruker de moralisme, miljø og klima. Tenk på barna din slemming! Røde faner har blitt grønne, men bak ligger samme ødeleggende politiske prosjekt: Revolusjon. Grønn revolusjon.

Klorofyllkommunistene i MdG maler et fremtidsbilde som er like forlokkende som sosialismens budskap alltid har vært: «Om alle handler slik vi ønsker, vil vi redde kloden, samfunnet vil bli bedre, folk vil få arbeid, fordelingen kan bli rettferdig, fattigdommen vil vike, livskvaliteten heves og sammen kan vi ta et stort steg fremover». Hvem kan vel si nei til sånt? Forhåpentligvis mange, for velgere med huet på skaft ser fort at dette er nøyaktig samme utopi som Mao og Stalin forførte sine undersåtter med. Miljø-kjendisen Naomi Klein oppsummerte treffende hva dagens grønne gærninger ønsker seg: «En mobilisering som gir ledere den støtte de trenger for å bryte alle de reglene som må brytes for å sette en annen kurs”. Tenk litt over den der i en demokratisk kontekst…

På‘n igjen under grønne faner – med samme fiaskoprosent som røde faner:

Det er nå 21 år siden Kyoto-1, hvor man vedtok at 5,2% kutt i globale CO2-utslipp innen 2012 – ellers ville dommedag være over oss. På de 21 årene har kvothandlerne blitt rike, subsidiene til klimaindustrien eksplodert, globale og nasjonale CO2-utslipp har gått opp hvert år, mens alle dommedagshendelser de advarte om er fullstendig fraværende. Klimakampen er en TOTAL fiasko på alle fronter, men dårlige resultater har jo aldri tatt trua fra sosialistiske fanatikere. De hevder fortsatt at vi kan «redde klimaet på Jorden» – en absurd påstand ettersom det globale klimaet er et uregjerlig og uforutsigelig naturfenomen ingen kan kontrollere eller forutsi. Klimahysteriet er bygget på ren fiksjon.

Fakta har imidlertid ingen effekt på det grønne hysteriet: Utallige milliarder er kastet bort på å gjøre den grønne plantenæringen CO2 til en ny og felles “klassefiende”, og skape et fiktivt «grønt skifte» med batterier, vindmøller som står stille mye av tiden, og solpaneler som bare funker skikkelig når sola skinner. Denne satsingen har ødelagt kraftmarkedet i Tyskland og tredoblet prisene, men tror du norske politikere vil lære noe av fadesen? Langtifra! Nå skal det bygges vindmøller i Norge også, landet som har 100% fornybar vannkraft og ikke trenger vindkraft. Enhver skeptiker av dette tøvet stemples som fiende av denne grønne kulturrevolusjonen, og de kan bare vente seg! Same red shit – new green wrapping.

Klimahysteriet er ikke en konspirasjon.

Det er en forføring, som hviler på en syltynn “sannhet”, grundig bygget opp gjennom grov politisk skremselspropaganda: «Vi har en voldsom og farlig global oppvarming, som skyldes at menneskeheten har hevet CO2 mengden i atmosfæren fra mikroskopiske 0.02% til 0.04%, og dette truer både menneskeheten, klimaet og planeten. Men bare vi kutter CO2-utslippene, så vil alt gå bra, og Gaia vil ikke straffe oss med ekstremvær lenger.» Men er det sant? Nei. Det er ikke det.

Det finnes ingen voldsom eller uvanlig global oppvarming. Den er på 0,8 grader siste 160 år, med lite økning de siste 20 årene, så dette er en bløff. At oppvarmingen er vår skyld kan heller ikke være riktig, ettersom kurven for oppvarming slett ikke følger økningen av CO2 i atmosfæren. Klimamodelene til IPCC er altså falsifisert, men brukes fortsatt som bevis.

Noe varmere klima er heller ingen dommedagstrussel: Det har gått bra før – sist i vikingtiden. Og sist men ikke minst: Hvis vi virkelig kuttet våre globale CO2-utslipp (og det kommer ikke til å skje ettersom Kina slipper, USA gir katten, og alle andre enn dumme vesteuropeere bygger kullkraftverk) så er det ingen som vet om klimaet vil stabilisere seg eller bli kaldere. Hele klimadoktrinen er bygget på bastante påstander om fremtiden, og hvem som har flest professorer på sin side. Men ingen har empiri for fremtiden, og vitenskap er ikke en votering. Det er ikke sånn vitenskap fungerer.

Til tross for alle disse negative faktorene, så turer de moderne hippiene i MdG frem med glis og glede, og forsikrer om at «de er fremtiden» og har vitenskapen på sin side. Det er altså løgn. Alt de har på sin side er bestillingsforskning, propaganda og moralisme, slik fanatikere og politiske ekstremister har hatt så mange ganger før. Gjennom dette har de laget en ny versjon av sosialistisk planøkonomi, som utrolig nok har blitt omfavnet av både regjeringen og mektige styrerom i store bedrifter – og profesjonelle økonomer i store bedrifter som burde vite bedre.

Grønn planøkonomi overtar flere og flere politiske felter.

Miljøpolitikken er nå fullstendig svelget av klimahysteriet. Nasjonal energipolitikk er byttet ut med klimapolitikk. Samferdselspolitikken er basert på klimapolitikk. Utenrikspolitikken er grundig sammenflettet med klimapolitikk. Boligpolitikken har alltid klimapolitikk som plattform. Og nå ser vi at mer og mer av næringslivet bytter ut næringspolitikk med klimapolitikk og planøkonomi, hvor hensynet til «planer» og politisk korrekthet veier tyngre enn markedets behov:

Myndighetene styrer nå hva slags biler folk skal kjøpe ut fra klimahensyn. Bilfabrikker blir pålagt «produksjonskvoter» for elbiler, mens dieselbiler skal vekk, for det sier «femårsplanen» for klima. Samtidig sier de grønne aktivistene at vi må kjøre mindre bil, og bompengebruken skal regulere dette – noe som igjen er i ferd med å gjøre bilkjøring til en luksusaktivitet for rikfolk og eliten – helt i tråd med kommunistisk tradisjon. Det er til å skrike av, særlig fordi Frp er med på det.

Boliger bygges etter klima-planøkonomi, ikke etter hvilke behov eller ønsker markedet faktisk har eller trenger, derfor er boligblokker uten parkeringsplasser i skuddet, førti år etter brutalismens brutale lekse. Oljeselskaper blir energiselskaper etter planmodellen om at vind og sol er fremtiden, selv om det destabiliserer energiforsyningen, og selv om det går med massivt underskudd. Bilforhandlere omfavner nå planen om delingsøkonomi, hvor alle plutselig skal bli kollektivistiske sosialister som har lyst til å dele bil med alle andre. Det samme gjør IKEA som ser på planer med boliger uten privat kjøkken, for fellesskjøkken er visst fremtiden – det er jo så stas å bo i kollektiv når man har blitt voksen. Eller vent…

Klimahysteriet har altså blitt så omfattende at det har skapt en «sannhet» om at vi alle blir kommunister og kollektive hippier i fremtiden. Det sier planen, men det er en forføring. En blank løgn. Hele den grønne bølgen er bygget på et moteriktig påfunn av aktivister med fikse ideer, for mye mediemakt, og altfor lite motstand. Det skjer ikke noe «grønt skifte» i verden. Det er fiksjon. Det blir ingen CO2-kutt, og heldigvis blir det ingen klimakatastrofer heller, med mindre naturen sender oss ned i en ny istid. Det er nemlig godt på overtid, for de som er opptatt av ekte klimaforskning.

Så hva kommer sannsynligvis til å skje frem til 2030?

Vel, det blir ikke noe grønt utopia, selv om Norge blakker seg på prosjektet: Klimaet kommer til å gjøre akkurat som det vil, slik naturen alltid gjør. Elbiler kommer kanskje til å redde privatbilismen, men bare hvis det kommer en batterirevolusjon basert på helt ukjent teknologi. Antallet mennesker vil stige med ca 1.2 mrd. Flere forbrukere vil presse jordens ressurser enda hardere, og de mange miljøproblemene vil forverre seg. Antall vindmøller vil øke, akkurat som fossil energibruk vil øke. (Hvis ikke fusjonskraft får et lenge etterlengtet gjennombrudd etter 40 år med forskning? Jeg tipper nei.)

CO2 utslippene vil fortsette å øke i takt med befolkningsøkningen, for når vi mennesker blir flere, så trenger vi også mer energi, ikke minst for å holde jordbruket i gang. Derfor vil energiprisene gå kraftig opp, og med dem følger matvareprisene, med alt hva det har å si for verdens fattige. Vi får bare håpe araberlandene ikke går tomme for olje, for da har verden en virkelig katastrofe å bale med. De som tror man kan la energireserver ligge i bakken under slike forutsetninger, mangler både argumenter, matte og fornuft.

Klorofyllkommunistene lyver: De har ikke absolutte sannheter slik de hevder.

Det man først og fremst må holde klart, er at klorofyllkommunistene lyver. De tror nok på sitt eget virkelighetsbilde, slik kommunister av alle valører alltid har gjort gjennom 100 år, men tiltakene de forlanger at alle følger, virker ikke. Planøkonomi virker ikke – det bare ser sånn ut i begynnelsen, før det ødelegger økonomien fullstendig. MdGs løfter om et grønt utopia, bare alle følger dem partiprogrammet, er blank løgn fra ende til annen. Og helt til slutt: Oslo blir aldri en sykkelby heller. Det er for bratt, vått, glatt og kaldt, og tidsklemma er ille nok som den er. Der er de grå realitetene. Ikke at relaliteter plager partiet som har «dagslys, sol og sommer hele året rundt» som politisk virelighetsbilde. Så dumt er det.

Alle bevisene er der hvis man gidder å se etter, men blåøyde blåruss og sløve politikere har blitt lurt av grønne faner denne gang. Innholdet er imidlertid nøyaktig det samme enten fanen er grønn eller rød: Løgn og forføring.

 

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!