Kommentar

Erna Solberg i det gode selskap, med Bill Gates og Angela Merkel. Anledningen var det 10. Verdens helsetoppmøte (World Health Summit) 16 oktober 2018. Foto: Fabrizio Bensch/Reuters/Scanpix

Mange undrer seg over at Høyre har gjort seg selv til et underbruk av Miljøpartiet de Grønne, gjennom sitt totale knefall for klimasaken. Gjennom dette har Høyre i praksis omfavnet sosialistenes politisk, og slik fungerer Høyre som et støtteparti for den røde siden. Og her snakker vi ikke litt: Høyre er 100% «all in», uten det aller minste fnugg av betenkeligheter kritikk eller forsiktighet. Det tjener sosialistene stort på.

Hvor dypt og ukritisk Høyre er involvert i klimasaken, ser ser vi f.eks. et innlegg av stortingsrepresentant Tage Pettersen, og klimapolitisk talsperson i Høyre, Stefan Heggelund, i Moss Avis i den 5. november 2018. Der legger Høyres representanter følgende premiss til grunn:

«For å sikre norske arbeidsplasser, norsk konkurransekraft og norsk velferd på lang sikt, trenger vi en omstilling til et grønnere og mer fornybart samfunn – et grønt skifte.»

Jassågitt? Sterke påstander krever tilsvarende sterke bevis

Dette er altså premisset som legger fundamentet for hele Høyres næringspolitikk, samferdselspolitikk og energipolitikk – og dermed regjeringens politikk. Dette premisset gjør at norske skattebetalere må ut med anslagsvis 35.5 milliarder kroner til klimatiltak bare i 2017. Og når SÅ mye offentlige penger brukes som følge av et slikt påståelig premiss, da er bevisbyrden blytung for at:

A: Premisset er riktig.

B: Pengebruken gir resultater.

Så la meg stille noen smertefulle kontrollspørsmål, som Høyre garantert ikke vil høre snakk om på sine interne møter:

Hvem har bestemt at Norge trenger et grønt skifte for å sikre norske arbeidsplasser?

Før år 2000, var alt av velferd, rikdom, konkurransekraft og arbeidsplasser i Norge basert på kapitalisme og profitt under en blandingsøkonomi – helt uten klimapolitikk involvert. Det fungerte. Hvorfor fungerer ikke kapitalisme og profitt regulert under en blandingsøkonomi nå lenger? Hva har forandret seg? Hvorfor må et plutselig et «Grønt skifte» subsidiert av 35.5 milliarder offentlige kroner årlig, til for å få til det samme? Fordi klimaendringene truer oss? Hvordan stopper våre kostbare klimatiltak naturens egne svingninger? Hvordan vet vi at CO2-kutt virker? Fortell.

Og hvem har egentlig bestemt at dette er sant? Basert på hva? Kina har ikke noe «grønt skifte». Ikke noen av Asias tigerøkonomier er basert på noe «grønt skifte». Tvert om er veksten deres basert utelukkende på kapitalisme og profitt – smurt av billig fossil energi og billig arbeidskraft. USA ser også ut til å ha vendt klimahysteriet ryggen, nettopp for å styrke konkurransekraften og arbeidsplassene. Og det virker, fordi det alltid har virket. Så hvorfor er Norge 100% avhengig av et «grønt skifte» og grønn planøkonomi for å lykkes i konkurransen med andre land? Basert på hva? Fortell.

Hva er dette premisset basert på?

Samtidig er det grundig dokumentert, at Merkels langvarige satsing på et «Grønt Skifte» og vindmøller i Tyskland har skapt enorme problemer for energiforsyningen, har fått strømprisene til å eksplodere for private og næringsliv, og skapt en grønn industrisektor som riktignok sysselsetter titusenvis av mennesker, men som er helt avhengig av offentlige subsidier for å holde seg flytende, og viser ingen tegn til å gå i pluss med det første – selv med den voldsomme prisøkningen på strøm.

All empiri viser altså tydelig, at premisset Høyres representanter legger til grunn for sin politikk er feil. De har rett og slett ingenting konkret historisk eller fra samtiden som understøtter deres påstand. De vil naturligvis hevde at dette er å se fremover, og i fremtiden vil dette være den riktige veien å gå. Right?

Problemet er at Høyres «grønne skifte» er utprøvd politikk fra i fjor: Tyskland har gått i bresjen for dette hippieprosjektet, og ligger langt foran Norge. Resultatene er entydige: Det virker ikke. Det bygger på sviktende premisser.

Klimasaken: En sosialistisk gjøkunge basert på 30 år med fiasko

Klimaindustrien har varslet om dommedag og katastrofer siden FNs klimapanel, IPCC, ble opprettet i 1988. Absolutt ingen av varslene har slått til. De har snakket om «vippepunktet» i 30 år, og flyttet det gang på gang ettersom dommedag kom og gikk. Det er forhandlet om globale CO2-kutt i tiår etter tiår, og alt man har oppnådd er en stor økning av utslippene. Alt er en total fiasko. Burde ikke alt dette skape en liten kime av skepsis. Bør ikke kritikk og debatt være velkommen når bakgrunnen er som den er?

Venstresiden vil ikke ha skepsis, kritikk eller debatt rundt klimasaken. Dette er MdG, SV og Arbeiderpartiets politiske baby, og den er like hellig som selve sosialismen. Det merkverdige er at Høyre har adoptert hele det politiske feltet som en gigantisk gjøkunge. Og den gjøkungen spiser opp Høyres borgerlige politikk fra innsiden, og den blir aldri mett! Bør ikke det avstedkomme et bitte lite snev av skepsis internt i Høyre også? Forsiktighet? Omtanke? Sånne ting? Nei.

Høyre er ødelagt: Representantene snakker som MdG-representanter

I politikken gjelder motsetningene, uenigheten og debatten, fordi ingen sitter med fasiten for fremtiden. Alt vi kan vite helt sikkert er hva som har fungert før, og hva som ikke har fungert før. Derfor skal en kraftig politisk debatt bryte ut hvis noen hevder å vite 100% sikkert at det som har virket før, ikke lenger vil virke. (Og dertil hevde å vite sikkert hvordan det uforutsigelige kaosfenomenet klima vil oppføre seg frem til år 2100.) Men rundt klima er det dørgende stille. Høyres representanter lirer av seg en blåkopi av  innlærte fraser fra klorofyllkommunistene i MdG:

Klimautfordringene er en av vår tids største utfordringer og krever at vi tar i bruk ny teknologi, samarbeider internasjonalt og bruker skatter og avgifter for å belønne miljøvennlige løsninger. Høyre mener at Norge har teknologi, kompetanse og ressurser til å gå foran i det grønne skiftet. Det må være lønnsomt og det må skapes verdier for at det grønne skiftet skal lykkes. Derfor lager vi rammebetingelser og støtteordninger som hjelper bedriftene til å utvikle og prøve ut ny teknologi som kutter utslippene og øker konkurransekraften.

Når høyresidens største parti helt ukritisk omfavner sosialistenes viktigste politikk for å innføre høyere skatter, avgifter og reguleringer overfor private og næringsliv, for å skape et nytt kollektivt konsensus-samfunn basert på grønn planøkonomi, sykler og subsidier, uten fnugg av suksessempiri å vise til – ja da er det noe GRUSOMT galt et sted. (!) Unnskyld sterke ord, men når et så stort og seriøst borgerlig parti ikke målbærer det aller minste fnugg av skepsis eller kritiske spørsmål, men heller motarbeider skepsis og kritiske spørsmål i god sosialistisk ånd, ja da det grenser til sinnssvakt. Total kortslutning. Høyre er ødelagt.

En flodbølge av kritiske spørsmål, som Høyre ikke forholder seg til

Hvem bestemte at klimautfordringene er en av vår tids største utfordringer? Hvem målbærer det, og hvem tjener på å si det? Når ble denne «kåringen» gjort, av hvem, og hva kom på andre- og tredjeplass? Spørsmålene hoper seg opp, men Høyre er som en treåring med tindrende øyne og fingeren i nesa. De godtar alt ukritisk. Hvorfor? Hvem i Høyre er det som tjener på dette tøvet? Og hvem er det som stopper debatten internt? Høyres politikk er nemlig prikk lik sosialistenes. Sitat:

Forutsetningen for at vi klarer å utløse disse mulighetene er at bedriftene er lønnsomme. Dette er kjernen i det grønne skiftet. I den norske debatten høres det ofte ut som om det holder med noen doser idealisme og en slump med subsidier for å skape lavutslippssamfunnet, men det finnes verken nok idealisme eller subsidier til å bære et grønt skifte. Vi trenger bedrifter som forstår at de må ta ansvar, og vi trenger politikere som kan legge til rette for at de tar ansvar.

Ta ansvar? For hva? Det eneste bedrifter har ansvaret for, er å følge lover og regler, sørge for å gå med overskudd så de sikrer arbeidsplassene, investeringer for fremtiden, og gjennom det sikrer skatteinntekter til fellesskapet. Det er bedrifters ansvar. Ikke lage grønn revolusjon basert på fikse ideer. Ikke redde verden fra fiktiv dommedag. Ikke være aktivister for sosialistisk politikk. Det er sosialistiske politikere og grønne pressgrupper sin jobb. Hvorfor skal MdG på tinget, når alle Høyres representanter gjør jobben for dem? Gjøkungen har vunnet.

Norge HAR et bærekraftig fornybarsamfunn. Høyre vil fikse det med sosialisme.

Hvorfor skal Norge – verdens minste, reneste og grønneste land – går foran i det grønne skriftet? Hvor er logikken i det? Å lese innlegget fra Pettersen og Heggelund er som å stirre ned i et sort høl. Det er ingenting av substans der. Man kan like godt diskutere med en båndopptaker:

Vi har vist at vi har en stødig hånd i klimapolitikken, men vi har fortsatt store ambisjoner. Skal vi klare omstillingen til et bærekraftig og fornybart samfunn må vi spille på lag med industrien og de som lager verdier. Slik skaper vi fremtidens arbeidsplasser og et bærekraftig velferdssamfunn.

For de som fortsatt har en blå nerve igjen i kroppen, kan jeg opplyse følgende: Klimahysteriet lager ikke verdier. Det sluker titalls milliarder hvert år, og er dertil helt meningsløst: Norge er et av de reneste, peneste land i verden, med en befolkning som er så godt miljø-oppdratt at knapt en plastkork resirkuleres feil. Norge har også hatt 100% grønn fornybar energiforsyning i 100 år, og trenger ikke vindmøller eller noe «grønt skifte». Høyre vil fikse noe som er i orden, fordi sosialistene vil skape en ny type samfunn – som alltid. Og husk:

CO2 er plantenæring som alt grønt lever av, og økningen til 0,04% i atmosfæren gir frodigere natur og mye større avlinger – noe menneskeheten er helt avhengig av nå. Og sist men ikke minst: Norge er et bittelite land. Vi kan blakke oss på elbiler, og sløse bort hele oljefondet på CO2-kutt om vi vil – og det kommer ikke til å gjøre det aller minste fnugg av forskjell siden verdens største nasjoner ikke deltar. Høyre bør ikke være målbærer av noe sånt, for dette tøvet er ikke et grønt skifte. Det er et rødt skifte.

 

 

https://www.moss-avis.no/debatt/hoyre/klima/bla-klima-politikk-fungerer/o/5-67-750868

NHOs grønne kortslutning