I et oppslag i Finansavisen lover NHO-sjef Ole Erik Almlid lønnsomhet i batteri, hydrogen og havvind, og er større optimist på vegne av norsk næringsliv enn før pandemien. Denne optimismen bygger han på absolutt ingenting annet enn naiv optimisme, politisk vedtatte ønskedrømmer og en grådig forvissning om at skattebetalerne tar regningen og risikoen. Men er det god næringspolitikk? Nei, det er klimapolitikk, og hvorfor er NHO pådriver for dét?

NHO er ledet av et presteskap som setter klima foran næringsliv

Det er vanskelig å få innsikt i hva som har kortsluttet NHO fullstendig på klimahysteriet, noe vi omtalte allerede i 2018. Organisasjonen som skal ivareta næringslivets interesser er fullstendig dedikert til klimahysteriet og Paris-avtalen – som om NHO var en miljøvernorganisasjon eller en underavdeling av MDG.

Dette er så ekstremt at da redaksjonen spurte NHO hvordan de kunne forsvare å innføre ekstremt kostbare og meningsløse klimakrav, klimaskatter, avgifter og høyere strømpriser for næringslivet (noe som naturligvis går direkte på bunnlinjen), svarte organisasjonen kort og godt «vi aksepterer ikke premisset». Og mer har vi ikke fått ut av dem.

NHO har med andre ord forlatt virkelighetens verden og sviktet både sitt samfunnsoppdrag og sine medlemmer. Det bør bekymre flere enn Norske Skogs konsernsjef Svein Ombudstvedt, som etter en konkurs og nedleggelse i det klimahysteriske New Zealand advarer kraftig mot utopien om «grønn omstilling». Han sa:

– Jeg tror New Zealand vil bli et eksempel det kan være lurt å følge med på, og som andre land bør unngå å kopiere. Det gjelder Norge, og mange andre europeiske land.

Markedsøkonomi er erstattet av grønn planøkonomi med ett mål: klima

NHO-sjefen fremstår ikke bare som MDG-medlem. Han er også fullstendig uten kontakt med normal, sunn markedsøkonomi, der teknologi og utvikling er noe som kommer etter sunn konkurranse på hemmelighetsfull Research & Develoment. Markedsøkonomi er normalt basert på tilbud og etterspørsel, og gjennomført via privat regning og risiko, slik at samfunnet er skadesløst hvis og når noe går galt.

«Grønn omstilling» inneholder ingen av disse viktige bremsefunksjonene: Det man konkurrerer om, er å høste mest mulig subsidier på fantasiprosjekter vedtatt av det grønne politbyrået i EU. Etterspørselen kommer også på bestilling fra politikere som ikke kan noen ting om teknologi, men som frykter jordens undergang på grunn av harmløs CO2. Og regningen og risikoen ligger hos samfunnet og skattebetalerne, mens næringslivet kan høste oppsiden. Dette vil ende galt, og siden jeg har hatt rett i alle spådommer de siste ti år, gjør man klokt i å lytte til både meg og konsernsjef Svein Ombudstvedt.

«Lønnsomhet» har fått en helt ny betydning: dyrere, og mindre frihet til å velge

Men det aller verste er NHOs grønne «newspeak» for ordet lønnsomhet. For det Almlid ikke nevner med et ord i festtalen sin, er at denne lønnsomheten IKKE skal komme fra lavere priser. Nei, nei:

Lønnsomheten skal komme gjennom at politikerne gjør alle billigere og bedre alternativer enn «fornybart» til superkostbart med vanvittige CO2-avgifter på 2000 kroner tonnet. Vi tar dette en gang til:

Havvind, hydrogen og batterier gjør altså ingenting billigere for deg og meg – slik NHO-sjefen får det til å låte. I stedet er det politiske vedtak om å gjøre det billige svindyrt, slik at «fornybart» blir «lønnsomt». Det er altså partiet Høyre som går i bresjen for å ødelegge næringsliv og privatøkonomi med sosialistiske skatter og avgifter.

Det er fullstendig vanvidd, men det er nettopp dét som signaliserer et massehysteri: Ingenting trenger å henge sammen logisk, bare man fanger alle heksene. Eller CO2, som de kalles i vårt tilfelle.

Og det er ingen trøst i at Arbeiderpartiet er enda sprøere. Gahr Støre er klokkelar på at «i fremtiden skal vi leve av å redde klimaet». En setning som gir normalt utstyrte mennesker gåsehud, for den gir overhodet ingen mening.

En kritisk gjennomgang av uttalelsene til NHO-sjefen:

Siden subsidierte medier har brutt helt sammen for det religiøse klimahysteriet, er det viktig at frie og selvstendige redaksjoner opprettholder journalistiske standarder og går kritisk gjennom uttalelsene til NHO-sjefen, så la oss se på noen av uttalelsene:

– Teknologiskiftet i norsk næringsliv er enormt, mener han. De siste dagene har Almlid besøkt industribedrifter i Mo i Rana, Herøya, Kongsberg og Arendal. «Alle fire miljøene forteller om at det har skjedd et kjempeskifte.»

Dette er korrekt. Men det Almlid ikke forholder seg til, er at det er politikere uten realfaglig kompetanse som har bestilt dette utltrakostbare «skiftet». De tvinger folket til å betale for det – IKKE fordi det er energikrise, ikke for å skape et bedre og billigere energisystem, og ikke fordi markedet og folket ønsker det, men for å redde kloden fra en usynlig klimakrise.

Det NHO-sjefen snakker om, har derfor ingenting med sunn markedsøkonomi å gjøre. Det er politisk planøkonomi, hvor næringslivet slipper å ta risikoen og regningen selv. Om det faktisk finnes noen kunder, om det lykkes, eller ender med nok en «månelanding» eller «REC-konkurs» for hele Norge, er derfor helt likegyldig for NHO. De tar ingen risiko, de soper inn penger uansett. Derfor har kynismen tatt over NHO.

– Det som er viktig, er at EUs Green Deal og EUs Recovery Plan gir klare signaler til Norsk næringsliv. Det gjøres miliardinvesteringer uke for uke nå. Du ser det på Hydrogen. Du ser det på batteri. Du ser det på havvind.

Dette er også korrekt, men også her har ordet «investeringer» fått en helt ny planøkonomisk mening: Det er dumme politikere som bestiller denne satsingen på «teknologi» som aldri har lønt seg, som ikke virker og som er forbundet med ekstreme problemer og kostnader.

Og selv om disse «grønne» politikerne aldri har råd til velferd, sykehus og pensjoner, har de ENDELØST med penger å sløse bort på disse «investeringene» – som er helt unødvendige. Det eksisterer nemlig ikke noen energikrise i verden. Kina, India, Afrika, Sør-Amerika, Russland og Midtøsten satser tungt på fossil energi, og forbruket stiger i verden. Det finnes ikke noe «grønt skifte» utenfor vestlige land.

– Etterspørselen etter batterier kommer mye raskere enn man tror. I 2030 er behovet for batterikapasitet 450 GWh i Europa. Vi er ikke i nærheten av å produsere det i dag. Lønnsomheten er der i batteri, og vil komme mye sterkere.

Det er korrekt hvis man bare baserer seg på bestillingstall og optimisme, setter alle kritiske spørsmål i skammekroken og garantert slipper å stå til ansvar når korthuset kollapser. Hvor skal alle råvarene komme fra? Hvor skal energien komme fra, i et Europa som blir stadig mer energifattig etter hvert som «grønn omstilling» skrider frem?

Hvor kommer knowhow fra? Hva hindrer «batterieventyret» i å bli et mareritt utkonkurrert av andre land?

Og sist, men ikke minst: Forklar hvordan Europa plutselig skal bli et slikt industrilokomotiv på teknologi som allerede er forfinet i lavkostland som har råvarene? Globalistene som ønsker batterifabrikker, er de samme som har har gitt bort all industrien vår nettopp fordi vi ikke var konkurransedyktige. Og NÅ skal vinden snu?

– I Hydrogen og havvind vil det ta noe lengre tid. Havvind vil være det siste av disse, men også havvind vil være lønnsomt i 2030, litt avhengig av om den er fast eller flytende.

Ingen har noensinne fått vindkraft på land til å lønne seg uten talltriksing, subsidietriksing, faktatriksing og absurde kjøpsavtaler. Hvordan havvind skal lønne seg når denne er fire ganger så kostbar, fire ganger så vedlikeholdsintensiv og har kortere livslengde uten å produsere mer strøm, fremstår som uforklart.

Men igjen: Alt lønner seg bare det blir dyrt nok. Det bekymrer ikke eliten i NHO eller de rike vennene deres, men det bør bekymre vanlige folk, for de aner ikke hva som er i ferd med å ramme privatøkonomien deres.

– For første gang på veldig lenge er det mulig å få diskutert næringspolitikk i valgkampen. Det er vi veldig glad for. Vi synes det er veldig bra at politikerne kappes om å levere mest mulig av fremtidens næringsutvikling i Norge. Men det er på tide også.

At dette er «fremtidens næringsutvikling», er KUN basert på klimahysteriet. Ingenting annet. Dette er nemlig ikke næringspolitikk. Det er klimapolitikk.

Det finnes kort og godt ingen annen grunn til å drive med dette enn å redde kloden fra en påstått klimadommedag skapt av harmløs CO2 som ikke styrer jordens klima. Problemet man forsøker å løse, eksisterer ikke – og hvis problemet eksisterte, ville ikke disse «tiltakene» virke.

Hvordan Finansavisen unnlater å stille de åpenbare kritiske spørsmålene er dessverre symptomatisk for all «journalistikk» rundt klimahysteriet. Men NHO-sjefen er naturligvis hjertelig velkommen til å tilbakevise det vi sier.

Men det enkleste er naturligvis å lyve for åpen og ukritisk mikrofon. Fordi klima.

Kjøp Kents bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂