Sakset/Fra hofta

Climeworks vil fjerne CO₂ fra vanlig luft etter støvsugerprinsippet. Subsidier kan kanskje få det til å lønne seg, for eierne. Bildet viser et pilotanlegg montert på taket til et avfallsforbrenningsanlegg i Hinwil, Sveits. Foto: Julia Dunlop / Climeworks

Kampen mot harmløs plantenæring i atmosfæren overstyrer alle andre hensyn i molbostyrte Norge, og derfor kan enhver sleiping som hjelper myndighetene med å innfri Parisavtalen forvente et milliondryss av skattepenger. Det finnes kort og godt ingen ansvarlighet, kontroll, forsiktighet eller forbehold lenger rundt «grønn omstilling». Det ser vi ikke minst gjennom den nye batterifabrikk-feberen som vindbaronene står bak, etter at vindkraft-bonanzaen har toppet seg også her i Norge. Og snart kommer hydrogensvindlerne for fullt og skal ha sin bit av kaken. Vent og se.

Antallet børsbobler basert på klimahysteriet har nådd utrolige dimensjoner. Metodikken er å klekke ut et «industriprosjekt» på et nachspiel med kokain og børst, og ingen ide er for corny. Så skaffer man seg offentlige subsidier som «grønt industrieventyr», noe som igjen pumper opp aksjeverdien – og derfra er det bare å selge seg ut i rett tid.

Både Enron-konkursen i USA og REC-konkursen i Norge er inspirasjonskilder for disse aktørene, som har endeløst med PR-krefter og grønn Swix i bakhånd for å få viljen sin. Og dumme politikere biter villig på. Det siste i rekken av slike luftslott en «CO2-støvsuger»:

Det sveitsiske selskapet Climeworks jobbet med å fange CO2 direkte fra lufta, gjennom noe som i klimakretser kalles Direct Air Capture (DAC). Dette er naturligvis meningsløst og koster ekstremt mye både i form av penger og energi. Det produserer heller ingenting av verdi, som så mange andre av «industrieventyrene» som bygger på EUs «Green Deal» – som igjen gir føringer for en ny industristrategi som kan hjelpe oljenasjonen Norge til en «grønn omstilling».

Denne «omstillingen» er ikke nødvendig, og den er ikke basert på sunn etterspørsel, lønnsomhet og privat risiko som før, men er politikerskapt og basert på grønn planøkonomi, basert på inkompetanse,  klimapanikk, synsing og svindeløkonomi mot offentlige subsidier. Det vil ende som all planøkonomi gjør, nå sist i Venezuela.

Hydrogen, havvind, grønn skipsbygging og gigantiske batterifabrikker er blant de mulige framtidsnæringene som trekkes fram i rapporten «The Green Giant: New Industrial Strategy for Norway». Nå har altså blårussen i DAC-operatøren Climeworks signert en avtale med «Northern Lights» – som er transport- og lagringsdelen av prosjektet «Langskip» som regjeringen lanserte i fjor høst med FrPs velsignelse. Selskapet er et joint venture-selskap eid i fellesskap av Shell, Total og Equinor.

Climeworks ønsker å bygge et fangstanlegg i nærheten av Northern Lights’ mottakspunkt for CO₂ på Kollsnes, i Øygarden vest for Bergen. Dermed blir det «kort vei» fra fangstanlegget til «karbonbanken» under havbunnen, og enda kortere vei til offentlige millioner.

– Vi er svært entusiastiske over samarbeidet med Climeworks, sier direktør Børre Jacobsen i Northern Lights i en pressemelding.

Bloomberg anslo i fjor kostnadene for DAC til 250 amerikanske dollar (drøyt 2100 kroner) per tonn CO₂. Ved å bygge flere og større anlegg og gjennom flere og større subsidier, mener Climeworks at de skal klare å presse kostnadene ned til ca. 100 dollar per tonn – men ingen vil stille dem til ansvar hvis de feiler. I tillegg kommer naturligvis kostnader til transport og lagring av gassen. Det finnes som vanlig ingen inntektsside i dette «grønne industrieventyret». Alle tallene er blodrøde, og politikerne våre er klar over det, men likevel kjempestolte:

Olje- og energiminister Tina Bru (H) ønsker Climeworks «velkommen om bord» på Langskip, som Northern Lights er en del av. Hun er opptatt av at lageret i Nordsjøen skal kunne tilby å lagre CO₂ fra fangstprosjekter i andre land, og gjennom dét hente inn noen inntekter. Det vil feile når Europa går tom for penger eller klimahysteriet opphører.

Kjøp Kents bok her!

Kanskje er det på tide å endre gamle medievaner?

Se Kent, Rebecca, Hans og Geir i Documents daglige TV-sendinger på YouTube og Rumble. Dagsorden har premiere kl. 21 seks dager i uken. Programmene kan også sees på våre Facebook-sider,  og de kan høres og lastes ned som podkast på PodBean. Abonnér og få varsel om ekstrasendinger. 

Les også