Sakset/Fra hofta

Hydros konsernsjef Hilde Merete Aasheim holder en kombinert analytikerpresentasjon og pressekonferanse ved Hydros hovedkontor i Oslo den 7. februar 2020. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB.

Hydro utforsker potensialet for å utvikle og drifte hydrogenanlegg for å møte stor intern etterspørsel, samt å betjene et eksternt marked, og utnytte
selskapets industrielle- og fornybarkompetanse. Det melder selskapet i en børsmelding onsdag

Hydro er på en ensrettet klimastrategisk retning mot 2025, ikke minst gjennom grønne subsidier. Hilde Merete Aasheim er konsernsjef i Hydro og påstår i meldingen at hun ser et betydelig potensial for industrielt hydrogenforbruk:

– Hydro har unik kompetanse som skiller oss fra andre industriaktører på grunn av våre egne fornybare kraftposisjoner og kompetanse, og stor intern etterspørsel etter gass som kan erstattes av hydrogenløsninger. Vi kan derfor bygge og utvikle en komplett verdikjede for grønt hydrogen i Norge.

Hydro hevder selv i meldingen at en utvikler- og operatørrolle innen hydrogen, er i tråd med selskapets «interne pipeline av mulige hydrogenprosjekter», og kan innebære en «hel eller delvis overgang fra gass til hydrogen på ulike anlegg». Det å bytte fra gass til hydrogen ved noen av Hydros aluminiumsanlegg i Norge nevnes som mulighet.

Hydrogen omtales som om det var diesel

Det er bare et DIGERT problem med dette: Hydrogen er ikke en energikilde, ikke lønnsomt, og slett ikke trygt. Det er verdens farligste, mest krevende og minst energieffektive energibærer. Hydrogen kan utvinnes gjennom vann eller naturgass, hvorav det siste er det vanligste. Problemet er at prosessen for å produsere hydrogen er ekstremt energikrevende, og frem til sluttbruk har man sløst bort rundt 80 prosent av energien – som i dag blir brukt direkte. Men det er flere uttalelser som får fornuftige folk til å stusse:

– Vi har en stor intern etterspørsel etter gass som brukes til oppvarming i våre støperier og anodeproduksjon, og et hydrogenproduksjonsanlegg kan plasseres i nærheten av forbruket. For Hydro vil det bidra til vårt mål om å redusere våre egne CO2-utslipp med 30 prosent innen 2030, sier Aasheim.

Hydrogenpumpe ved en hydrogenstasjon i Dresden. Hydrogendrevne biler har vært hypet opp i mange år, men markedet for hydrogenbiler verden rundt måles fremdeles i tusentalls. Foto: Sebastian Kahnert / DPA via AP / NTB.

Hydrogen er svært eksplosivt, og krever både spesialmaterialer og ekstreme sikkerhetstiltak for å håndtere trygt, og det er derfor ikke gitt at gassen Hydro bruker til oppvarming i støperier, kan erstattes med hydrogen. For det andre er denne planen et voldsomt sløseri med naturgass og energi. Både samfunnet og økonomien er mer tjent med å bruke begge energikilder direkte. Men akk, Hydro skal tross alt redde kloden fra klimaragnarok. Eller er intensjonen en helt annen?

Miljø eller mammon? 

I børsmeldingen fremgår det at hydrogenteknologi og bruk av hydrogen har vært på Hydros agenda gjentatte ganger over flere tiår, men «mange elementer har endret seg de siste årene, som har økt lønnsomheten i et bytte fra gass til hydrogen ved Hydros anlegg». Her sikter man først og fremst til enorme klimasubsidier, hvor skattebetalerne tar regningen og risikoen i stedet for Hydro selv. Dette er «lønnsomt» for selskapet, men ikke for samfunnet.

I børsmeldingen påstår også Aasheim at:

«Hydrogen vil bli en viktig energibærer for å møte EU og Norges ambisjoner om å avkarbonisere økonomien innen 2050 og støtteordninger vil bli satt på plass. I tillegg er teknologikostnadene på vei ned, og Norge er godt egnet for hydrogenutvikling og bruk på grunn av sin attraktive, fornybare kraft.»

Dette er velkjente og resirkulerte ønskedrømmer i elitens klimakretser, som Subsidierte Media aldri vil kritisere. I virkelighetens verden, hvor økonomiens og fysikkens lover fortsatt gjelder, stiller ting seg helt annerledes:

Hydrogen kan ikke bli en viktig energibærer på lenge ennå, for en snarlig, fullstendig utbygging ville ruinere samfunnet med dagens teknologi, og femdoble energibehovet. Kan ikke Aasheim regne? Og Norge har riktignok et kraftoverskudd fra vannkraften, men det er gitt bort til EU allerede. Hvor skal denne femdoblingen av energi komme fra, og med hvilken rett kan Hydro sløse bort 80 prosent energi fra resten av samfunnet?

Svaret på dette er alltid «klimakrise» og «fornybart» i form av sol- og vindkraft. Og surprise-surprise: Hydro er «helt tilfeldigvis» tungt inne i begge deler. Kort og godt håper Hydro-ledelsen på å tjene penger både på å sløse bort energi, og gjennom det skape større behov for vindkraft. Genialt. Så Joda: Hilde Merete Aasheim kan regne.

Hydro har naturligvis dyktige ingeniører som forstår at hydrogensatsingen er eventyr, men så er det da heller aldri meningen å gjennomføre. Dette er bare nok en klimasvindel og «månelanding» hvor Hydro-ledelsen ler hele veien til banken, mens samfunnet sitter igjen med regningen, naturrasering, høye strømregninger, energimangel og potensielle hydrogeneksplosjoner av Hindenburg-klassen, samtidig som arbeidsplasser forsvinner på grunn av ekstreme energikostander.

Slik ser den store drømmen for tiden etter fossilalderen ut. Men dit er det fryktelig langt igjen. Teknologien er ikke moden. I mellomtiden kan man tjene penger på spekulasjon i forhåpninger om det. Illustrasjon: Wikimedia.

Norsk næringsliv, med selveste NHO i spissen, har i praksis satt seg selv på NAV: Alt av nytenking og satsinger er klimarelatert, og all regning og risiko er overført til skattebetalerne. Dette er ikke innovasjon eller fremtiden – det er svindel og planøkonomi fra fortiden. Klimahysteriet brukes som politisk multiverktøy til å kynisk melke det offentlige for subsidier og oljepenger, pyntet med glorie-intensjonen om å redde været i Halden i år 2100.

Alle vet det, alle er med på det, og media bare applauderer. Hydrosjefen er naturligvis hjertelig velkommen med tilsvar. Vi holder imidlertid ikke pusten mens vi venter.

 

 

Kjøp Kents bok her!