Onsdag 19. mai legger det Internasjonale Energibyrået (IEA) fram sin «Grand Plan» for å avvikle fossil energi innen 2050 og erstatte den med energi som ikke eksisterer, til kostnader som vil ruinere verden. «Det blir en brutal omstilling», innrømmer energibyrået. For normalt utstyrte mennesker kan det virke utrolig at IEA flytter fokus fra å sikre verdens energiforsyning til å bli en miljøorganisasjon dedikert til å gjennomføre grønn drømmepolitikk. Men det er nettopp det som har skjedd:

IEAs «Grand Plan» har det tidsriktige navnet «Net Zero by 2050: a Roadmap for the Global Energy Sector» og er en konsekvens av den absurde Parisavtalen, hvor 197 land signerte på at de skal avslutte bruken av fossil energi for å oppnå nullutslipp av plantenæringen CO2 i 2030, og gjennom det styre naturfenomenet klimaendringer frem til år 2100. Ingen grunn til å tenke over det.

Pr. 2020 har 189 land ratifisert Parisavtalen, og ingen offentlige instanser eller mainstream-medier vurderer realismen eller farene ved planen. Alle ney-sayers er tatt ut av loopen, og alle bremsefunksjoner er fjernet – og hvis dette gjør deg urolig for hva som er i ferd med å treffe verdensøkonomien, er du på ingen måte skrekkslagen nok.

Klimahysteriet er ute av kontroll, og alle synes det er strålende

IEA har tidligere fått kritikk for å ha undervurdert utviklingen innen rene energiløsninger som sol- og vindkraft: Dette er et seiglivet eventyr som klimaindustrien sprer daglig gjennom sine gigantiske PR-krefter, for sol- og vindkraft vil aldri kunne forsyne moderne industriland med tilstrekkelig energi. Det er ikke logisk, teknisk, fysisk, praktisk, matematisk eller økonomisk gjennomførbart. Det «grønne skiftet» er et fantasifoster, og resultatene fra Tyskland beviser det, hvis man ønsker å ta dem inn over seg.

IEA har også høstet kritikk for å være mer opptatt av energisikkerhet (som naturligvis er IEAs oppgave) enn av å oppfylle klimamålene (som ikke er IEAs oppgave). Byrået har imidlertid brutt helt sammen overfor det grønne massehysteriet, og lanserer sin grandiose og monomane plan før klimakonferansen COP26 i Glasgow i november. Planen er basert på magisk skråsikkerhet om fremtiden, og slår fast at etter 2021 trengs det ingen nye olje- og gassfelt eller kullgruver. «Fornybart» skal ta over.

Det man i praksis forsøker å gjøre, er å «gjenoppfinne» verdens energiforsyning gjennom science fiction, selvbedrag, trylletall og fanatisk optimisme, til en pris som vil ødelegge alle land som forsøker det. Og ingen andre hensyn teller. Her er noen av tiltakene og tallene IEA ser for seg i sin ufeilbarlige krystallkule:

Dette mener de på fullt alvor: 

• I 2050 vil rundt 90 prosent av energien være fornybar, der sol- og vindkraft står for nesten 70 prosent. Resten utgjøres i stor grad av kjernekraft, ifølge energibyrået. Hvordan dette henger sammen når sol- og vindkraft produserer strøm bare 30 prosent av tiden, står uforklart.

• Enorme investeringer i solkraft og vindkraft vil på magisk vis plutselig lønne seg, skape millioner av jobber, øke veksten, innfri klimamålene og bli stabilt nok til å forsyne moderne samfunn med tilstrekkelig energi – uten å ruinere samfunnene. Etter 40 år med fornybar-erfaringer har ingenting av dette slått til. IEA beskriver ikke hvilket mirakel som plutselig skal slå til og få det til å virke.

• Veikartet legger opp til at global gassetterspørsel faller med 55 prosent i 2050. Oljeetterspørselen vil falle med 75 prosent – fra rundt 90 millioner fat i dag til 24 millioner fat per dag i 2050. Energibruken anslås å bli åtte prosent lavere i 2050 enn i dag, tross en befolkningsvekst på to milliarder, som FNs bærekraftsmål slår fast at skal få høyere levestandard.

• Til tross for at IEA selv, og alle andre energiforvaltere (som Statkraft i Norge) anerkjenner at «fornybart» skaper energimangel gjennom sin ineffektivitet og usikkerhet, slår IEA-rapporten fast at satsingen på fornybart vil skape et så stort energioverskudd at oljeprisen vil falle fra dagens $ 68 pr. fat til $ 35 pr. fat om bare ni år, og ned til $ 24 pr. fat i 2050.

• Nedgangen i olje- og gassproduksjonen vil få store konsekvenser for alle produsentlandene, men byrået mener bransjens ekspertise kan brukes på andre felt, som hydrogen, CO2-fangst og havvind, selv om disse ikke har noe med petroleumssektoren å gjøre og aldri vil lønne seg på grunn av investeringsbehovet, driftskostnader og vedlikeholdsbehovet.

• Innen 2035 må produksjon av fossildrevne personbiler avvikles, selv om ingen andre land enn Norge har økonomi, infrastruktur eller energioverskudd til å gjøre dette. Batteribiler er også ca. 40 % dyrere enn dages biler, og derfor finnes det heller ikke noe stort marked for elbiler i Europa. De er bestilt av politikere. Myten om at storproduksjon vil gjøre «elektrifiseringen» billigere er også uforklarlig, ettersom økt etterspørsel allerede nå skaper priseksplosjon på mineraler og metaller.

• Innen 2040 må kraftproduksjonen ha kuttet alle sine utslipp til netto null, også i land som Kina. Men myndighetene i Kina har naturligvis ingen intensjoner om å ødelegge sin egen kullbaserte energiforsyning frivillig, og dermed sette utviklingen tilbake til Maos sykkelsamfunn.

• De årlige utgiftene til energisektoren må økes til 5000 milliarder dollar i 2030. Ifølge en felles analyse fra IEA og Pengefondet (IMF) vil dette bidra til å øke den globale veksten med 0,4 prosentpoeng årlig. Hvordan dette er mulig når satsingen representerer ekstreme utgifter og ikke lønner seg, sier rapporten ingenting om.

• Planen fordrer at satsingen på solceller må økes til 630 gigawatt innen 2030. Det tilsvarer kapasiteten til verdens største eksisterende solkraftanlegg, hver eneste dag. Hvem, hva og hvor pengene skal tas fra, blir ikke nevnt, bare at omstillingen blir vond og vanskelig: «En så stor omstilling er ikke mulig uten støtte fra befolkningen som vil få livet sitt påvirket på mange måter. Omstillingen må være rettferdig, og ingen må falle utenfor», sier den tyrkiske IEA-sjefen Dr. Fatih Birol.

• Utbyggingen av vindkraft må økes til 390 gigawatt i året. Det er fire ganger det rekordhøye nivået av utbygging i 2020. Naturinngrep er ikke vurdert, men også her blir omstillingen vond og vanskelig. I Tyskland har miljøprotester mot vindkraft fått industrien til å kollapse, og det samme er i ferd med å skje i Norge. Hvordan dette skal snus, er uforklart.

• IEA bestiller også et kraftig løft i utviklingen av teknologi som batterier, elektrolyse. hydrogen og CO2-fangst. At hele planen hviler på teknologi som ikke eksisterer, og det faktum at teknologiske fremskritt og gjennombrudd ikke kan bestilles politisk, er fullstendig ignorert.

Det finnes noen bekymringer i rapporten, men de er rent overfladiske:

IEA innrømmer selv at det er mange «utfordringer» med dette skiftet, inkludert å balansere kraftproduksjonen fra sterkt varierende sol- og vindkraft, noe som har vist seg tiltagende vanskelig jo mer «fornybart» man pumper inn i strømforsyningen. Tilgangen på råvarer og mineraler kan også bli «krevende», men byrået legger ikke frem tallmateriale som løser problemet, fordi det rett og slett er uløselig.

Det er bekymringer rundt hvordan man skal få folk til å akseptere kostnadene og ulempene, men IEA er overbevist om at folk kan oppdras til å forstå at de ikke har noe valg: Klimaendringene i fremtiden blir uansett verre, sier fremtids-empirien fra krystallkulevitenskapen.

Hvert land skal også få utforme sin egen strategi og ta hensyn til sin spesifikke situasjon, og naturligvis understrekes det at de rike landene må gå foran. Vestlige land må absorbere det største sjokket. Og når fattige land ser at det ikke fungerer, vil de naturligvis unngå å følge etter. Derfor vil «grønt skifte» aldri skje.

Her er hva som VIL skje hvis verdens ledere forsøker dette:

Myten om at sol- og vindkraft kan erstatte de enorme energireservene fra fossile energikilder, er basert på fanatisme, realitetsbrist, gruppetenkning, teknologisk kunnskapsløshet og økonomisk lobotomi hos politikere. Dette giftige eventyret er også i stor grad spredd av kapitalinteresser fra samme tvilsomme etikk-univers som svindlerne bak Enron-skandalen.

Nå er naturligvis fattige land styrt av beinharde realpolitikere, og ikke av virkelighetsfjerne drømmere, som i vestlige land, så det er ingen fare for at hele verden blir med på denne sinnssyke planen – de fleste bare later som, for å få klimatilskudd fra Vesten, og for å opprettholde handelen med klimakvoter, som nå er blant verdens største handelsvarer, og dypt forbundet med korrupsjon, svindel og hvitvasking.

Usikkerheten, uforutsigbarheten og energimangelen omstillingen til «lavutslippssamfunnet» etter hvert vil skape, vil gi økt etterspørsel etter fossil energi, noe som igjen vil øke prisene på all energi. I tillegg kommer altså de astronomiske utgiftene for å bygge en helt ny energiforsyning og et nytt system for energilagring og transport. Det finnes ikke penger nok i hele verden til å gjennomføre dette.

Hvis hele verden fulgte denne planen, og den faktisk fungerte, ville følgende skje:

• Verdens energiforsyning ville bli preget av økende energimangel. Energi ville bli mangelvare, og prisene på energi ville øke kraftig. Dette ville ramme de fattige hardest. Dette har allerede begynt her i Vesten.

• Økte energipriser ville slå direkte inn på verdens matvarepriser, siden alle matvarer er laget og transportert gjennom energi. Dette ville ramme fattige hardest, samtidig som de ville bli rammet av de ekstreme kostnadene for å bygge det grønne luftslottet.

• Energimangelen ville ødelegge mulighetsrommet for næringslivet, og skape økonomisk resesjon og stagnasjon, som i alle land som lider av energimangel. Dette ville ødelegge jobbmarkedet og lønningene og ramme de fattige hardest.

• Elektrifiseringen ville innebære at mennesker i alle land ville tvinges til å bytte ut alle sine velbrukte og billige metoder for oppvarming og matlaging. Dette ville ramme fattige hardest. I kalde strøk ville det true liv og helse.

• Hvis man klarte å fjerne CO2 fra atmosfæren og gjøre klimaet kaldere, ville det redusere verdens avlinger med anslagsvis 20 %. Dette ville komme på toppen av problemene for matforsyningen og fordelingen som «grønt skifte» uansett ville skape.

Eliten risikerer å bli søkkrike. Borgerne risikerer alt

Å tukle med verdens tilgang på billige og ressursrike energisystem, kan i verste fall føre til historiens verste sultkatastrofe og resesjon. Man skulle tro de åpenbare faremomentene ville skape bekymring eller forsiktighet hos globalist-eliten, men klima-industrien dundrer altså videre, drevet frem av visshet om hva som vil skje i fremtiden – en visshet som ikke bygger på noen form for suksess-empiri eller tidligere forsøk. Alt er eksperimentelt.

Problemet er at de som står bak, risikerer ingenting hvis de tar feil: De ville tjene milliarder uansett hvordan det går. De ville ikke bli skadelidende, og de ville ikke bli stilt til ansvar. «Vi trodde på klimakrisen, og gjorde alt i vår makt ut fra hva vi visste», ville de si. De ville sikkert ta ansvar og bli i jobben, som Stoltenberg måkte vei for.

Og alt er helt unødvendig:

Det finnes hverken klimakrise eller energikrise. Faktisk er jordens klima forbausende stabilt, og verdens energiforsyning og matforsyning fungerer godt. Vi er knapt halvveis i fossil-alderen og har kjente petroleumsressurser for 100 år til og kull for minst 500 år. Siden CO2 ikke styrer jordens klima, er det ingen rasjonelle grunner til å eksperimentere med det eller hasteinnføre noen tiltak.

Men i praksis er det bare vestlige land som kommer til å ødelegge seg selv, hvis ikke velgerne stopper selvskadingen. De grønne hysterikerne slåss en heroisk kamp mot en fiktiv fare, med fiktiv teknologi, for å skape et fiktivt drømmesamfunn i fremtiden.

Slikt ender alltid med forferdelse og en brutal oppvåkning til vrikeligheten. Nå er du grundig advart, og din jobb er å advare alle andre.

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!