Varmekraftverket i Öresund er topp moderne og helt oppdatert til moderne standard. Det leverer strøm og fjernvarme til Malmö-regionen med 95 prosents effektivitet. Det er et av de viktige regulerbare kraftverkene i Sverige og kan levere nesten 900 megawatt døgnet rundt. Likevel skal det legges ned.

Snart skal kraftverket demonteres og sendes til Asia, noe som naturligvis vil gi nøyaktig samme utslipp av CO2 globalt sett, men det spiller ingen rolle for svenske myndigheter, som lever i sin helt egen atmosfære: Klimapolitikk handler først og fremst om tvangstanker, hykleri og triksing med tall, så man kan skryte av å oppnå sine «klimamål» til venner i FN, EU og WEF-losjen. Konsekvensene dette har for samfunnet, er helt likegyldige for den politiske eliten. «Elektrifiseringen» av norsk sokkel, Melkøya, norske ferger og industri er basert på samme kortslutning.

– Det vil være en helt enorm kapitalødeleggelse å rive alt dette, sier kraftverkssjef Mikael Nilsson til Sydsvenskan, og legger til: Vi trenger betydelig mer elektrisitetsproduksjon i Sverige i løpet av relativt få år. Da er det nødvendig med mer planlagt produksjon.

Nedleggelsen fremstår i dag som fullstendig kokkeliko, men den er ikke av ny dato: Den ble vedtatt i 2017 av politikere som var lurt til å tro at vindkraft ville gi lave strømpriser, og overgangen til «fornybar energi» ville gjøre vanlige kraftverk ulønnsomme, for det sa vindkast-selgerne. Problemet er at tallene politikerne får servert av fornybart-profitørene, er ren fiksjon. Talltriks og eventyr, for å maksimere profitten før boblen brister. Årsaken til at svenske politikere opprettholder selvskadingen, er todelt: Noen tror fortsatt på «energiomstillingen», mange tror fortsatt på «klimakrisen» og klimakuren, og INGEN ønsker å innrømme at de har vært idioter.

En veldig profitabel massepsykose

Hele den vestlige verden er inne i en massepsykose hvor politikerne har klokkertro på at verden er i en livstruende klimakrise som på magisk vis kan kureres med en gigantisk «energiomstilling» basert på vind og sol, og som skal gjøre kolossale mengder fossil energi unødvendig innen 2050. Man skal ikke trykke lenge på en kalkulator for å innse hvor forrykt og farlig frakoblet virkelighetens verden denne politikken faktisk er. Men da må man naturligvis ha riktige tall å putte inn i regnestykket.

For å finne svar på hvorfor  Sverige, Norge og EU fortsetter med energi-selvskading, må man følge pengene. Og hvem er det som leverer tallgrunnlaget som danner premissene for den politiske beslutningen om å gjennomføre  «energiomstillingen» basert på sol, vind, batterier og hydrogen? Jo, det er sol-, vind-, batteri- og hydrogenprofitørene selv. De leverer tallene til politikerne, som sørger for at politikerne gir dem subsidier og profitt. Da kan du tenke deg hvor lite fristende det er å fortelle sannheten. For den sannheten ser du på strømregningen din daglig, både på strømpris og «nettleie».

Disse private AS-aktørene fremstår i alle fora som om de har samme hovedfokus som enhver miljøaktivist fra MDG: miljø, klima og samfunnet – og derfor er de ensidig opptatt av å spre budskapet om klimakrise. I  virkeligheten er disse mangfoldige aktørene en skjult maktstruktur, eid av mennesker som mangler alt unntatt penger, og drivkraften deres er aksjekurser og kortsiktig profitt, med alle midler – som også inkluderer løgn, forskningsjuks, svindel og grov korrupsjon.

Falske tall styrer Vestens energisammenbrudd

Nedleggelsen av varmekraftverket i Malmö (og på Svalbard, for den saks skyld) er altså gjort på grunnlag av falske tall: «Energi-omstillingen» til «fornybarsamfunnet» er ikke matematisk, teknologisk eller økonomisk mulig. Klimapolitikken setter imidlertid panikk og hastverk som premiss for at «fornybarsamfunnet» gjennomføres i ekspressfart uten nøling, så ingen skal protestere, opplyse eller stanse galskapen. Da vil nemlig den grønne bobleøkonomien sprekke.

Disse to faktorene (klima og fornybart) er altså i tett symbiose som problem og løsning, og de som profiterer på dem, bruker enorme summer på at myten om «klimakrise» og «fornybarsamfunnet» forsterker hverandre – både gjennom PR, lobbyisme, oppkjøp av politikere til høyt lønnede stillinger, og sannsynligvis grov korrupsjon. De har lykkes i spektakulær grad, også gjennom å passivisere alle medier med grønt massehysteri – slik jeg dokumenterer i boken «Klima Antiklimaks – Hvordan Grønn Gruppetenking Tok Livet av Fornuften».

Selv finansaviser har ikke stilt et eneste kritisk spørsmål til denne grønne bobleøkonomien på ti år. I denne kortslutningen har alt politisk fokus blitt rettet mot grønne drømmer, mens historiens største skifte av grønne dollarsedler skifter hender fra skattebetalerne til private aktører som leverer påståtte «klimaløsninger».  Den pengestrømmen overgår klart «redningsaksjonen» av bank-skurkene etter finanskrisen i 2008. I tillegg overfører svenske myndigheter nå 55 milliarder kroner i strømstøtte til egne borgere, så politikerne ikke skal miste makten og æren.

Klimahysteriet er en økonomisk dødsspiral for vestlige land

I denne korrupte dødsspiralen var det ingen voksne politikere som lenger ønsket å betale for stabil elektrisitetsproduksjon, høy energipålitelighet, lave energipriser og kriseberedskap. Det viktigste var å pynte på tallene for CO2-utslipp så man fortsatt kan skryte av å opprettholde sine meningsløse «klimamål» til venner i WEF-losjen.

Derfor mister Malmö kraftverket sitt. Og takket være de ni tradisjonelle partiene på Stortinget vil dette også bli norske strømkunders problem.

Så her står vi nå, overfor historiens største økonomiske boble-krakk. For før eller senere innser nemlig folk at både klimakrisen og fornybarsamfunnet bare var verktøy for å gripe makt, penger og prestisje, mens skattebetalerne og strømkundene står igjen med regningen – i mørket. Da vil media endelig bli tvunget til å fortelle sannheten, som Document.no har fortalt i årevis.

Det må altså bli mye verre før det blir bedre. Som med all bobleøkonomi.

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.