Kommentar

Vindmøller ved den belgiske byen Waremme. Det er investert enorme summer i vindmøller. Hvis det hele er en bløff, som krever kullkraft for å sikre stabil strøm, har det en stor politisk nedside. Foto: Yves Herman / Reuters / Scanpix.

 

Torsdag kom Statkraft med en erklæring som har blitt referert nesten likt, og like kort, i mange media: Statkraft vil droppe videre utbygging av vindkraft i Norge etter å ha bygget ferdig tre vindparker de har konsesjon til. Dette er faktisk et jordskjelv som fortjener ekstra oppmerksomhet, for det kan signalisere noe mye større.

Statkraft har bygget mer vindkraft i Norge enn noen andre, og har vært en pådriver for byggingen av vindmøller. Nå gjør altså Statkraft-sjefen Christian Rynning-Tønnesen en overraskende helomvending etter å lenge ha hevdet at vindkraft i Norge er et satsingsområde for Statkraft framover. I dagens uttalelse sier han:

«Vi ferdigstiller Fosen, og ønsker å bygge de to vindparkene vi har konsesjon til i Kvinesdal og på Remmafjellet, men så kommer vi ikke til å lete mer i Norge».

Det er en gledelig melding, men det som er enda mer interessant er begrunnelsen for denne plutselige kuvendingen:  Valget begrunnes med blant annet «fallende kraftpriser». Likevel presiserer Rynning-Tønnesen at Statkraft vil «satse på å bygge landbasert vind i andre land i Europa, Sør-Amerika og Asia». Det er et pussig utsagn:

Alle husstander og bedrifter som har betalt strømregningen sin det siste året, kan vitne om at kraftprisene slett ikke faller. De øker kraftig. Og ikke nok med det: Prisen for sekkeposten «nettleie», som finansierer byggingen av nye vindmøller Norge, stiger enda raskere for å finansiere byggingen av vindparker som Norge ikke trenger. Hva er det egentlig som foregår?

Vindmøller er en stor økonomisk risiko – for de som betaler strømregningen

I 2012 innrømmet Nord-Trøndelag E-verk (NTE) at de hadde tapt mer enn 500 millioner kroner på sin vindkraftsatsing fra 2003. En av vindmøllene som skulle leve i 20 år, kollapset etter bare 9 år med et tap på 28 millioner kroner. Hvor stort tapet til slutt ble,  er fortsatt vanskelig å få full klarhet i.

I 2014 var det Midtfjellet Vindpark AS som meldte om et underskudd på 240 millioner kroner før skatt. «Billig strøm gjør at vindmøller ikke er lønnsomt», var forklaringen en analytiker kom med. Det gjorde imidlertid regjeringen Solberg noe med:

Erna Solberg er frelst på vindkraft av Angela Merkel, og har nektet å forholde seg til advarsler og fakta fra elektroingeniører som faktisk har greie på teknologi, kraftsystemer og vindmøller. I stedet for å lytte til fagfolk, (eller velgerne som ønsker seg fortsatt billig strøm), har hun lyttet til grønne pressgrupper, grådige næringslivs-interessenter, og sjefene hennes i EU. Det førte til tilslutningen til ACER, nye overføringskabler til utlandet og storsatsing på vindmøller i Norge, og det gjør at strømprisen i Norge nå er i ferd med å «tilpasses til europeiske priser» som det heter så fint.

Vindmøller tredobler strømprisene

Det er ikke godt nytt for norske forbrukere og bedrifter, (Selv om NHO synes det er strålende) for også i Europa har strømprisene eksplodert som følge av at det er investert mer en 1000 milliarder euro i fornybart-eventyret bare i Tyskland, som nå viser seg mer og mer som et mareritt:

For det første går ikke kullbruken eller CO2 utslippene ned i Tyskland. For det andre må noen betale for disse gigantiske, og helt unødvendige investeringene. (De er unødvendige fordi alle euro-land har allerede et fungerende kraftnett, og trenger ikke et nytt som drives parallellt med det gamle til dobbel kostnad) Den regningen ender på bordet hos skattebetalerne og bedriftene, som får ingenting igjen, foruten enda høyere kostnader.

Men joda: Så klart vindkraft kan «lønne» seg til slutt…bare man skrur opp prisen nok, og subsidiene fortsetter å flyte. Det er derfor du må fjerne oljefyren din: Du skal ikke ha et billigere oppvarmings-alternativ enn EU‘s grønne strøm-monopol, hvor staten har overlatt prissettingen til private. Genial forretningsplan – men veldig lite sosial politikk.

Europa har stoppet byggingen av vindparker og vindmøller

Klima-forkjemperne hevder at den raske fremveksten av en gigantisk ny industri innen «fornybart» er en dundrende suksess. Men det er et glansbilde fra en sukret og glanset brosjyre, som ikke har noe med sannheten å gjøre: Faktum er at Tyskland har ødelagt sin strømforsyning, og har store problemer med leveransene.

Disse eskalerende problemene er årsaken til at det i 2018 knapt ble bygget en eneste ny vindmølle i Europa og det sammenfaller med det faktum at vindmølle-byggingen avtar andre steder også. Det er godt mulig vi er vitne til en skjult kollaps for hele industrien i Europa, og dermed kan vindsatsingen være over, og det er nok en del av forklaringen for dagens overraskende erklæring fra Statkraft.  Det er svært gode grunner til det:

Selv om industrien og pressgrupper hevder at vindmøller gir lys og varme til hundrevis av hjem, så er det en tilsnikelse: Det skjer bare i de sjeldne tilfellene når det blåser jevnt og akkurat passe. Da lar myndighetene den tungt subsidierte «grønne» strømmen få «forkjørsrett» noen timer i strekk, mens konvensjonelle kraftverk blir stående parat til å ta over når det blir kastevind, eller vinden løyer. Og kullkraftverk er ikke noe man bare kan skru av og på fra time til time. Det tar dagevis, så de fortsetter å brenne kull, selv om de ikke leverer strøm. Derfor går ikke Tysklands CO2-utslipp ned.

Norge har ikke kullkraftverk eller atomkraftverk, men problemene vindmøllene skaper for strømproduksjonen, har ikke gått ledelsen i Statkraft hus forbi. Tvert om, de er ikke like nedsnødd som folk på Løvebakken, og kjenner til problemene. Men i stedet for å ta samfunnsansvar og innrømme fakta, kommer de med en kort erklæring om at de nå er ferdige med Norge. Må‘n tro hva statsministeren mener om det der?

Vindkraftforeningen Norwea er skuffet

«Jeg er veldig overrasket over Statkrafts holdning. En stor skuffelse. Statkraft har en gedigen kompetanse på vindkraft. Men det betyr ikke at det blir bygget mindre vindkraft i Norge» sier Norwea-sjef Øyvind Isachsen, som later som om han ikke forstår at Statkrafts overraskende avgjørelse er basert nettopp på deres kompetanse på vindkraft. På nettsidene til Norwea (Norsk Vindkraft Forening) er det ikke måte på hvor vellykket vindkraft er.

Du finner ikke en eneste betenkelighet der om at strømmarkedet er totalt styrt av etterspørsel: Når du skrur på komfyren, må et kraftverk i samme øyeblikk levere 2000 watt mer strøm. Det kan vannkraftverk, atomkraftverk, gasskraftverk og kullkraftverk uten problemer. Det kan ikke vindkraftverk. (Eller solkraft) Vindmøller får ikke vinden til å blåse, slik politikere åpenbart tror. Derfor er planen å enten bruke vindmøller til å lage hydrogen, pumpe vann i vannmagasiner eller lade gigantiske batterier, som kan utjevne leveransen i vindstilla engang i fremtiden.

Det grønne skiftet er en teknologisk revolusjon basert på teknologi som ikke finnes

Skulle «Energiwende» lykkes, måtte all den «utjevnings-teknologien» vært på plass FØR man satset på vindmøller. Slik det er nå er denne teknologien science-fiction, tåkete luftslott, eller så kostbar at det er hinsides kjent samfunnsøkonomi (eller matte for den saks skyld) Derfor har man man klekket ut en ny plan:

Den innebærer at lille Vannkraft-Norge skal blir «Europas Batteri» for å «redde verden».  Dette er også et regnestykke som ikke går opp, og hinsides all kjent samfunnsøknomi. Norge er rett og slett ikke stort og rikt nok til å forsyne hele Europa med strøm under store, iskalde vinter-høytrykk med lite vind. De som påstår at dette kan virke, har en blytung bevisbyrde, og mange regnestykker å levere til redaksjonen vår.  Vi venter. (Send dem til kent@document.no)

Utover disse lureriene har man ingenting som kan redde det fiktive «grønne skiftet». Det er ikke fysisk, økonomisk eller praktisk mulig med dagens teknologi at vindmøller erstatter Europas kullkraftverk. Bare atomkraft kunne klare det. Bare spør en ærlig elektroingeniør.

Erklæringen fra Statkraft kan derfor være et lite forskjelv som lager en sprekk i fasaden på det gigantiske klima-korthuset. Det virkelig store smellet kommer etterhvert. Det er grenser for hvor lenge myndighetene og klimaindustrien kan manipulere tall og fakta. Det er nok dette Statkraft har forstått. Nå rømmer de skuta før det er for sent, og de blir sittende med skylda.

Grunnen til at ingen andre media skriver i dybden om dette lille forskjelvet, (eller vil sitere denne sensasjonelle artikkelen, trass mine ganske drøye påstander og beskyldninger) er at alle redaksjonene er like helfrelst på grønne verdier som NHO og Regjeringen. De vil ikke vite. Og de vil ikke at du skal få vite.

 

Document.no er bare frelst på fakta, fornuft og sannheten. Det synes jeg du skal betale 200,-  i måneden for.

 

Støtt Document

Sett gjerne opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller bidra med et enkeltbeløp:

kr

Vårt kontonummer er 1503.02.49981

Vårt Vipps-nummer er 13629

For Paypal og SMS se vår Støtt oss-side.