Norsk strøm er et aktivum for politiske myndigheter og Statkraft på kontinentet. Det er inngått et 50-tall avtaler om eksport av norsk strøm. Statkraft har inngått en tiårig strømavtale med Deutsche Bahn og der Spiegel skryter av at «Norge er Tysklands batteri».

Med Deutsche Bahn har Statskraft inngått en 10-års avtale. I pressemeldingen fra jernbanen i Tyskland står det: «Fra 2023 skal Mågeli vannkraftstasjon i Sør-Norge forsyne oss (Tyskland) med nesten 190 gigawattimer med grønn vannkraft årlig i ti år»…«Mengden grønn strøm dekker da energibehovet til rundt 40 000 tog i Tyskland hver dag.»…«Partneren (til Deutsche Bahn) er det norske statseide energiselskapet Statkraft med base i Oslo.»

Det skriver Arild Vollan i Nettavisen.

Avtalen med Deutsche Bahn ble inngått i forbindelse med Støres Tyskland-besøk. Strømeksport er blitt en del av norsk diplomati.

-Ingen eksperimenter

Rett etter krigen ble Konrad Adenauer valgt til forbundskansler under slagordet: Keine Experimenten. Tyskland ville ha stø, forutsigbar kurs. Men med euroen ble det «Experimente» og med Merkel tok det helt av. Da Energiwende viste seg ikke å fungere, vendte man seg til det høye nord. Der fantes strømmen som vindmøllene ikke kunne levere.

I sin omtale av Tyskland-kabelen NordLink skriver Der Spiegel: «Tyskland bruker nå Norge som et batteri». Det påpekes at: «Strømtilkoblingen er ment å bidra til å sikre forsyningssikkerheten i Tyskland». Der blir vist til at: «Opptil 1400 megawatt strøm kan strømme gjennom kabelen. Dette tilsvarer omtrent produksjonen fra det for tiden største tyske atomkraftverket ISAR 2».

Tyske firmaer er med på å ødelegge norsk natur gjennom vindmøller. Men det er ikke nok. De vil også ha den sikre strømmen som vindmøllene ikke klarer levere. Norske forbrukere betaler regningen.

I andre kvartal hadde Statkraft inntekter på over 25 milliarder.

Statkraftsjefen later som om det er Norge som trenger strøm fra Tyskland i en knipe.

– Det er økt risiko for at det kan bli problemer med å få importert nok strøm til Norge hvis det skulle bli tørt resten av året, sier konsernsjef i Statkraft, Christian Rynning-Tønnesen til Aftenposten.

Samtidig er Rynning-Tønnesen mot at det settes noen nedre grense for tapping av magasinene.

Men forslaget om å innføre krav om minstefylling i norske vannmagasiner er Rynning-Tønnesen skeptisk til. Fyllingsgraden er nå på et lavt nivå.

– Hvis vi må fylle opp våre magasiner med mer enn vi mener vi bør, vil de renne over om det blir en våt høst. Da vil vi miste mye vann, sier han. (NTB)

 

 

 

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.