Transformatorstasjonen ved Wilster er endepunktet for NordLink-kabelen i Tyskland. Foto: Nightflyer / Wikimedia Commons.

Forskjellene i strømprisene mellom de fem kraft­regionene i Norge viser klart at strøm­eksporten via utenlands­kablene er hovedårsaken til pris­eksplosjonen i Sør-Norge, fastslår samfunns­økonomene Anders Skonhoft og Rune Skarstein, som er henholdsvis professor og førsteamanuensis ved NTNU.

Regjeringen bør derfor straks innføre begrensninger i strømeksporten, skriver de to økonomene i en kronikk i Klassekampen fredag med tittelen «Gi folket strømmen tilbake».

Strømdebatten som føres i offentligheten kan gi inntrykk av at bakgrunnen for priseksplosjonen er uklar, konstaterer Skonhoft og Skarstein.

Statnett insisterer på at de nye kablene til Tyskland og England ikke har påvirket prisen på strøm i Sør-Norge i særlig grad. I sin konsesjonssøknad for Englands- og Tysklandskabelen i 2013 kalkulerte Statnett at kablene ville gi en økning i de norske strømprisene på bare tre-fire øre/KWH. I en oppdatert analyse fra mars i år hevder de at kablene bare har bidratt med ti prosent av prisøkningen den senere tiden.

Et så lavt estimat står imidlertid ikke til troende. De to økonomene begrunner det med en analyse av samme type som tidligere journalist i Finansavisen Kjell Erik Eilertsen har offentliggjort på Facebook og i Nettavisen.

Strømpriser i Oslo og Tromsø (2017–2021). Illustrasjon: Kjell Erik Eilertsen / Facebook.

Analysen tar utgangspunkt i prisforskjellene mellom de fem norske kraftregionene Østlandet (NO1), Sørlandet (NO2), Midt-Norge (NO3), Nord-Norge (NO4) og Vestlandet (NO5).

Utenlandskablene med størst overføringskapasitet går fra sone NO2, som også har høy overføringskapasitet til sonene NO1 og NO5. Disse tre sonene har hatt voldsom prisstigning. Overføringskapasiteten er imidlertid liten til sonene NO3 og NO4, som har hatt beskjeden prisstigning.

Grafikk: Statnett.

Prisforskjellene er derfor ikke overraskende, fastslår Skonhoft og Skarstein.

Med unntak av svært korte perioder er prisen på strøm i Tyskland betydelig høyere enn i Norge. I England er den konstant høyere. Og fordi kraftmarkedet fungerer slik at kraftprodusentene søker å selge strømmen der prisen er høyest, vil strømmen i stor grad flyte fra sone NO2 til utlandet.

Prisene i Sør-Norge (NO2) og Midt-Norge (NO3) fulgte hverandre svært tett helt frem til 2021, observerer de to økonomene. Men i løpet av 2021, året da kablene til Tyskland og England ble åpnet, ble prisforskjellen etter hvert påfallende stor.

Årsakssammenhengen er krystallklar: Store deler av endringene følger etter tidspunktene for starten på eksporten over disse to kablene.

Det er åpenbart at disse nye kablene har betydd mye for prisøkningen i NO2 (følgelig også i NO1 og NO5) utover i 2021, og den langt sterkere prisveksten i prissone NO2 enn i NO3.

Priseksplosjonen kan ikke bortforklares med nedbøren, hevder Skonhoft og Skarstein: Agder hadde rekordhøy nedbør i 2020 etter flere unormalt våte år. Men den høye strømeksporten gjorde at fyllingsgraden i magasinene likevel sank til et lavt nivå.

Det er den norske energibransjen og dens utenlandske partnere som tjener på dette, men norske husholdninger og bedrifter får svi, fastslår de to NTNU-økonomene, som mener at politikerne har latt seg lure av Statkraft og Statnett til å anse strøm som en hvilken som helst vare, og ikke som infrastruktur.

I fravær av ny politikk er det ingen vei ut av uføret:

De politiske makthaverne har seg selv å takke for den situasjonen som nå har oppstått, og som vil vare ved uten betydelige politiske inngrep.

Det blir nok ikke lett å komme seg ut av den «skadebringende ACER-tilslutningen», spår Skonhoft og Skarstein.

Helt umulig blir det i alle fall hvis nordmennene forblir passive og fortsetter å la seg lure like mye som politikerne – som burde ha representert deres interesser, men ikke gjør det.

En ny politikk kan uansett ikke innføres uten at man ødelegger ettermælet til Erna Solberg og Angela Merkel, trolig også en del karrierer i energibransjen.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel deltar på skjerm under den offisielle åpningen av NordLink i nærvær av Norges statsminister Erna Solberg den 27. mai 2021. Foto: Gorm Kallestad / NTB.

Da NordLink-kabelen åpnet i mai i fjor, sa den daværende norske statsministeren og nåværende Høyre-lederen:

Kabelen viser at Norge og Tyskland står sammen om vår tids store utfordring: omstillingen til et lavutslippssamfunn. Vi skal ha sikker tilgang til energi og samtidig nå ambisiøse klimamål. Denne utfordringen er global. Den må løses på tvers av landegrenser, gjennom lovgivning og gjennom samarbeid, sa Solberg.

Merkel på sin side leverte denne eventyrfortellingen:

Med Nordlink knytter Tyskland og Norge enda tettere bånd. Den første direkte elektrisitetsforbindelsen muliggjør utveksling av fornybar energi og bidrar til mer stabile energipriser i begge land. Nordlink er en milepæl for tilgang på fornybar energi og klimaarbeidet i Europa, sa Tysklands statsminister Angela Merkel.

Statnett-sjef Hilde Tonne var ikke snauere:

Denne grønne kabelen er et viktig skritt på veien til et helelektrisk og fornybart samfunn i begge land. Norsk vannkraft vil gjennom Nordlink bidra til omleggingen av tysk energiproduksjon, og tysk vindkraft og solkraft blir viktige bidrag i fremtidens norske energisystem. Gjennom dette legger Nordlink til rette for grønn verdiskaping og sikker strømforsyning i begge ender av kabelforbindelsen, sa konsernsjef Hilde Tonne i Statnett.

Status ett år senere er at norske energimyndigheter har begynt å forberede seg på strømrasjonering, mens de fleste norske husholdninger har fått radikalt høyere strømregning og verden ufortrødent fortsetter å slippe ut CO₂ til en atmosfære som Tyskland og Norge ikke kan styre alene.

Folk i Midt-Norge og Nord-Norge som gleder seg over ikke å ha blitt rammet av dette vanstyret, eller strømkunder som setter sin lit til andre politikere, bør kanskje ikke føle seg for trygge, de heller.

I november 2021, altså etter at de rekordartede prisøkningene var et faktum, tok nemlig Fremskrittspartiets energipolitiske talsmann Frank Sve til orde for snarest å bygge ut overføringskapasiteten mellom Sør- og Nord-Norge for å jevne ut strømprisene i landet.

Skonhoft og Skarstein er ikke de eneste norske økonomene som ber om snarlig politisk handling. I januar etterlyste finansprofessor Espen Gaarder Haug det samme.

I mellomtiden pønsker både energibransjen og grønnvaskede politikere på hvordan de kan klare å villede offentligheten om saken også i fremtiden. Du blir løyet til hele tiden, tro ikke annet.

Kjøp billetter her!

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!