I fjor brøt Motvind Norge politiets blokade på Haramsøya. Vindkraftbyggingen har imidlertid fortsatt som før, og nå prøver motstanderne rettens vei for tredje gang. Foto: Nei til vindkraftverk på Haramsøya / Facebook 24.08.2020

Byggingen av industriområdet for vindkraft er godt i gang på den tidligere så urørte naturperlen Haramsøya, men de lokale vindkraftmotstanderne har ikke gitt opp kampen: Nå kjemper de i retten for tredje gang for å stoppe galskapen, og hele landet er med i heiagjengen.

Ernas åtte monstermøller skal rage 150 meter opp i luften, og være synlige symboler på klimahysteriet som har kortsluttet all politisk fornuft i Norge. Hver vindturbin koster rundt 50 millioner kroner, og til sammen vil de kunne levere strøm til bare 700o eneboliger, når det tilfeldigvis blåser akkurat passe og alle møllene er operative. Det skjer mindre enn 1/3 av møllenes korte levetid.

Det retten skal ta stilling til, er om konsesjonen er gitt på feil grunnlag, og bare de siste døgnene har organisasjonen fått flere hundre støttemeldinger. Document besøkte Haramsøya i fjor, hvor utbyggingen har skapt sterk splid i lokalmiljøet mellom de mange som ønsker å bevare naturen og de få som ønsker å profittere på utbyggingen.

I 2020 måtte de som protesterte til slutt bæres vekk med politimakt, siden de sperret den private anleggsveien opp til fjellet. Ingenting tyder på at verken myndighetene eller utbyggerne vil gi seg.

Meningsløs miljøkriminalitet 

Uten klimapolitikken ville det ikke blitt noen vindparker i Norge, og dette er årsaken til at vindkraft-industrien gjennom Zero, Norwea, NHO og aktører som Zephyr og Freyr har investert så tungt i «grønn» klimapropaganda. Både regjeringen, miljøorganisasjonene og subsidierte medier har kortsluttet helt ukritisk på dette massehysteriet, og dermed gjort seg medskyldige i ren miljøkriminalitet på vegne av kapitalkrefter som ler hele veien til banken.

Opprinnelig var planen å pepre norsk natur med 10.000 vindmøller for å redde Europas energiforsyning, som er ødelagt nettopp av «grønn omstilling». Tysklands storsatsing og påfølgende vindkraft-kollaps, og stadig større fare for strømkollaps, viser imidlertid at vindkraft aldri vil ha evne til å erstatte ekte kraftstasjoner. Jo flere man bygger, desto større blir problemene.

Den massive motstanden mot vindkraft i Norge har vokst så fort at den har tatt både politikerne og vindkraft-oligarkene med hele hånden i kakeboksen. Nå forsøker kapitalkreftene å holde den grønne cashbølgen i gang ved å skape nye grønne luftslott som kan pumpes opp på børsen, og derfor har gigantiske batterifabrikker plutselig blitt «den nye oljen».

Kjøp Kents bok her!