Sakset/Fra hofta

Datteln 4 i Datteln, Tyskland. Foto: Leon Kuegeler/ Reuters / NTB Scanpix

Den 30 mai ble Tysklands nye kullkraftverk Datteln 4 startet opp. Det skal erstatte de aldrende kraftverkene Datteln 1-3 og Shamrock Herne. Selv om Kina bygger kullkraftverk så fort de kan, har Tyskland vedtatt å kvitte seg med all kullkraft innen 2038.

Akkurat det skaper et stadig eskalerende problem: Hvor skal strømmen komme fra når det ikke blåser sånn akkurat passe? Dette spørsmålet har direkte konsekvenser for Norge og norske strømkunder.

Datteln 4: Et interessant case med mange implikasjoner

Dette er antagelig verdens mest moderne kullkraftverk, vedtatt og plassert i Tyskland, vindkraftens Mekka. Grunnsteinen ble lagt i november 2007, og kraftverket har kostet rundt en milliard Euro. Datteln 4 fungerer som de fleste andre varmekraftverk, men tar i bruk erfaringene og teknologien fra hundre år med kullkraft, og her har man oppnådd en utnyttelsesgrad på mer enn 45%.

Datteln 4 har kapasitet på 1,1 GigaWatt. Det er utstyrt med et avansert rensesystem som eliminerer utslipp av røyk, nitrogenoksider, støv og svovel. Det finnes imidlertid ingen teknologi som kan rense ut harmløs og usynlig CO2-plantenæring fra forbrenninger i denne størrelsen, og derfor fortsetter protestene fra miljøvernere. Det er paradoksalt når man sammenligner dette svært kompakte anlegget med vindparker:

Datteln 4 produserer mer strøm enn Smøla, Egersund, Tellenes, Roan og Storheia vindpark til sammen. Kraftverket erstatter over 500 standard 2-MW vindturbiner, som hver koster mellom 25 og 40 millioner kroner ferdig montert, eller totalt rundt 12, 5 milliarder kroner. Moderne kullkraftverk er med andre ord billigere, ikke minst fordi de kan plasseres hvor som helst i nærheten av strømnettet og kundene, noe som gir langt lavere tilknytningskostnader.

Noen få moderne kullkraftverk, kunne reddet norsk natur fra vindkraft-raseringen

Fordelene med kullkraften stopper jo ikke der: En bieffekt er at Datteln 4 også vil produsere omtrent 1.000 GWh fjernvarme, tilstrekkelig for å varme opp cirka 100.000 hus i områdene Castrop-Rauxel og Dortmund-Bodelschwingh. Vedlikeholdsbehovet er også svært lite, støyplagene lave, strømkostnadene lave, og livslengden overgår enhver vindturbin. Og som ikke det var nok:

Vindturbiner med en kapasitet på 1,1 GW, kan ikke produsere strøm mer enn 30 prosent av tiden, og ingen vet når eller hvor mye – mens Datteln-4 kan produsere 1,1 GW konstant, 365 dager i året – ikke minst på iskalde og vindstille vinterdager da kraftbehovet er størst.

Man kan ikke kompensere for dette ved å bygge enda flere vindturbiner: Vindstille eller storm rammer dem alle samtidig. Dette klarer ikke Angela Merkel eller Erna Solberg å forstå.

Vindturbiner virker ikke. De kutter ikke CO2, og kan ikke erstatte ekte kraftverk. 

Vindkraftens ineffektivitet og uberegnelighet gjør den ubrukelig for moderne industrinasjoner, og for kostbar for fattige nasjoner. Derfor har vindkraftbyggingen kollapset i Tyskland. Og derfor er Tyskland desperat etter mer «balansekraft» som kan gi lys og varme, når landets over 30.000 vindturbinene svikter.

Planen om å fase ut kullkraft i Tyskland til fordel for vindkraft, er altså basert på fiksjon. Jo flere vindturbiner man monterer, desto flere ekte kraftverk må man bygge for å balansere strømnettet. Det er en endeløs kostnadskarusell, og den kostnadskarusellen får bare enda mer fart av science-fiction-drømmene om biobrensel, batterier og hydrogensamfunnet. Grønne politikere snakker nemlig ALDRI om kostnader, og hvem som må betale til slutt.

All denne «balansekraften» må komme fra ekte kraftverk, eller gjennom overføringskabler til utlandet. Derfor ble Norge medlem av ACER, og derfor bygger Tyskland vindparker i Norge. Ikke for å få mer vindkraft til Tyskland, men for å kunne dumpe «søppelstrøm» til Norge når tyske vindturbiner leverer altfor mye strøm, eller for å importere norsk, stabil vannkraft når vindkrafta svikter.

Norge ofres altså for å redde Tysklands mislykkede «grønne skifte», med de samme «løsningene» som ikke virker i Tyskland. Denne dumskapen skaper berettiget raseri i folket, og raseri trenger vi mer av: Politikerne har nemlig ikke tenkt å lære noe som helst av det kostbare kaoset de selv har skapt, trass mange advarsler:

Politikere vil fikse noe som fungerte, med løsninger som ikke fungerer 

Det var aldri noe galt med Europas strømforsyning. Ikke den norske heller. Den trengte ikke reddes, og trengte ikke satsingen på vindkraft. Men så kom klimahysteriet, og uten det, ville norsk natur stått urørt, og billioner av kroner ville vært spart i EU.  Dette må alle som tror på den påståtte klimakrisen ta inn over seg: tvangstanker har en pris.

Det Europa trengte, var å satse på enda mer utvikling av moderne vannkraft, kullkraft, gasskraft, og atomkraft som kan levere stabil strøm 365 dager i året – slik alle andre kontinenter gjør. Man burde forsket på atomkraft, thermalkraft og thorium.

I stedet satset kunnskapsløse EU-politikere på blindsporet vindkraft, fordi vindkraft-selgerne sa det var lurt. Og de sa det var lurt, fordi de tjener vanvittige summer på det – ikke minst hvis de kan få de ubrukelige vindturbinene ut på havet: Der leverer de like lite strøm, til ti ganger kostnaden.

Det “grønne skiftet” vakler

Alt dette gjør at vindkraft-industrien, klima-industrien, og klimaforskning-industrien er tett sammenknyttet i et gigantisk edderkoppspinn: Bare her i Norge forsørges klimahysteriet titusenvis av mennesker, som i  en stor, vernet bedrift. De koster oss over 40 milliarder i året, produserer ingenting av verdi – men gjett hvor mange av dem vil kritisere galskapen, og dermed gjøre seg selv arbeidsløse? De burde ikke hatt stemmerett.

Kombiner dette med kunnskapsløse politikere som ikke vil innrømme sine egne feil, og du ender opp med klimavedtak hugget i stein, og vindkraftindustri som sprenger fjell, fritatt for alle regler og hensyn. Derfor fortsetter tvangstankene om det «grønne skiftet» til astronomiske kostnader, i bytte for ingenting. Klima har blitt “too big to fail”. Akkurat som sum-prime lån.

Byggingen Datteln 4 viser imidlertid at Tysklands grønne skifte vakler. Det er en innrømmelse om at vindkraft ikke kan erstatte normale kraftverk, slik man hevder. Så hvor skal energien komme fra? Hva skal det koste? Og hvem må betale?

Les også andre saker om dette temaet fra dagens Document:

Utlendinger tjener grovt på rasering av norsk natur – eier nå 61 prosent av vindkraften, og andelen stiger

Ola Borten Moe: – Hva er det grønne skiftet?

Sp-grasrota tvinges til klimavalg – ja eller nei til dyrere bensin

Kjøp T-skjorter her!