Sakset/Fra hofta

Den tyske vindkraft-kollapsen vedvarer, og en rapport fra konsulentgiganten McKinsey fra oktober 2019, konkluderer med at Tysklands «Energiewende», utgjør en betydelig trussel for landets økonomi og energiforsyning. En av Tysklands største aviser, Die Welt, oppsummerte funnene fra McKinsey-rapporten med et enkelt ord: «Katastrofalt!» Det skaper null bekymring blant klimafrelste norske politikere, som har solgt sjelen sin til vindkraftindustrien.

Ifølge rapporten manifesterer problemene seg i alle tre dimensjoner i den tenkte «energiproduksjons-trekanten» bestående av klimaoppnåelse, forsyningssikkerhet og økonomisk bærekraft – hvorav tvangstanken «klimaoppnåelse» ødelegger for de to andre. Tysklands enorme pengebruk på vindturbiner skaper nå kraftige protester bland de som blir rammet, og vindkraft-kollapsen de siste to årene har endelig satt økt fokus på realismen i Merkels «Energiewende», etter årevis med advarsler fra teknologiske miljøer.

Den sterkeste advarselen fra McKinsey dreier seg om Tysklands stadig mer usikre energiforsyning, på grunn av en selvvalgt avhengighet av ustabil sol og vind. I tre dager i juni 2019 var strømnettet igjen farlig nær blackout, og bare kortvarig import fra nabolandene var i stand til å stabilisere nettet.

La meg kort repetere problemet:

Strøm forbrukes i samme øyeblikk som den produseres, derfor er moderne samfunn avhengig av kraftverk som kan levere nøyaktig på etterspørsel, i riktig mengde, på sekundet. Det er umulig med vindkraft. Vindturbiner bare kverner ut strøm helt tilfeldig når det blåser akkurat passe, enten samfunnet trenger strømmen eller ikke, og derfor kan de aldri erstatte konvensjonelle kraftverk slik Merkel trodde. I stedet må de konvensjonelle kraftverkene stå parat til å levere strøm til samfunnet hvis vinden brått løyer. Og det skjer jo nesten daglig.

Som de fleste skjønner, så kan ikke store kull- og gasskraftverk bare skrus av og på på sekundet med en bryter. Derfor må de i stor grad stå stand-by hvis det skulle bli behov for «balanserende energi». Å operere to separate energiforsyninger på denne måten, er naturligvis ekstremt kostbart, og McKinsey advarer klart i sin rapport:

«Det kan antas at forsyningssikkerheten vil fortsette å forverres i fremtiden»

Kostnadene eksploderer. Forbrukerne får regningen. 

Som et resultat av Tysklands energiforsynings-mangler, har kostnadene for kortsiktig «balanserende energi» eksplodert på bare få år. Dette er helt i tråd med hva markeder som Texas og California opplever når de innfører kostbar vindkraft, og det er forbrukerne som må betale denne unødvendige «balanserings-kostnaden» – som kommer i tillegg til de ufattelige kostnadene for å bygge ut vindkraftnettverket. Og det samme skjer her i Norge.

Også  Storbritannia og Australia har omfavnet «grønt skifte» og har møtt de samme forsyningsproblemene de siste årene. Etter at lynet slo ut i en vindpark og naturgassanlegg i august 2019, opplevde London en blackout. I Australia ble fire vindparkoperatører saksøkt på samme tid, for å ha bidratt til en enorm blackout i 2016.

Bloomberg News, som selv har gått i bresjen for fornybar energi, har kalt forsyningsproblemene en «et varselskudd til resten av verden», og Severin Borenstein, en energiøkonom fra University of California, uttalte til Bloomberg.

Vi må ha systemer for å sikre at vi alltid har nok strømproduksjon klar på nettet – ellers, i beste fall har vi en blackout, og i verste fall får vi en slags forsyningskollaps». (Bloomberg)

Problemer også i California

Californias dysfunksjonelle strømnett kan legge press på California-guvernøren for å holde statens siste atomkraftverk i gang. Av uforklarlige grunner er nemlig «grønne» politikere besatt av å stenge atomkraftverk, som hverken forurenser, eller produserer CO2 – noe som sier alt om kunnskapsnivået og logikknivået bak det «grønne skiftet».

Også tyske institusjoner advarer om usikker forsyning. En administrerende direktør for den tyske energibransjeforeningen BDEW har uttalt at Tyskland går med «åpne øyne mot en manglende sikkert kapasitet senest i 2023». Det kan ikke moderne industriland leve med, men grønne Euro-politikere insisterer på å fortsette med utopien om «grønt skifte» basert på vind, sol og bioenergi. Dermed forverres problemene raskt.

Den økende usikkerheten i tysk energiforsyning skyldes en forutsigelig følgefeil:

Kraftnett ser ikke ut til å kunne tåle særlig mer en ca 25-30 prosent av ustabil «fornybart», før variasjonene blir så store at kraftforsyningen ikke lenger fungerer. Etterhvert som andelen øker, øker også behovet for kostbar «balansekraft», altså kull- gass- og atomkraftverk som alltid må stå parat hvis vinden plutselig varierer eller løyer – noe vi alle vet den ofte gjør.

Problemet er at byggingen av vindkraft gjøres nettopp for å fase ut kull- gass- og atomkraftverk. Og  når Tyskland får færre av disse, blir landet stadig mer avhengig av strømimport. Men her er rosinen i pølsa: Etterhvert som andelen vindkraft øker i nabolandene Belgia og Nederland, legger også de ned konvensjonelle kraftverk i jakten på det utopiske «grønne skiftet».

Dermed blir mengden tilgjengelig overskuddskraft til «balansering» av vindkraft, stadig mindre i Europa. Kunnskapsløse «grønne» politikere er i ferd med å påføre alle Euroland en massiv kraftkrise, som i verste fall kan skape blackouts ikke bare i Tyskland, men i hele Europa. Derfor har disse geniene funnet ut at bitte lille Norge, skal bli hele Europas batteri. Bak denne planen ligger det ikke matematikk, men tryllekunster.

En fullstendig unødvendig revolusjon av noe som virket helt fint. 

Alle disse kostnadene og problemene er selvpåførte og unødvendige, for Europas kraftsystem hadde nok kraft, og virket nær perfekt, til lave, forutsigelige priser. Det verste er at politikerne ble advart mot vindkraft av ærlige elektroingeniører, men disse var sjanseløse mot vindkraft-industrien og klima-industriens PR-folk og løgnere. I McKinseys rapport underbygges dette:

Den pågående utfasingen av kjernekraft i slutten av 2022, og det planlagte uttaket av kullkraft, vil suksessivt stenge for ytterligere sikret kapasitet…spesielt påvirkes industriregionene i Vest- og Sør-Tyskland.

På mellomlang sikt, er det en risiko for at det ikke vil være nok forsynings-kapasitet i hele det europeiske nettverket.

Den siste setningen gir en ekstremt skremmende mulighet: Den frenetiske byggingen av vindkraft og overføringskabler over hele Europa, gjør at blackouts, som før bare truet byer og regioner, snart kan true hele land og hele EU.

Hvis Tyskland fortsetter å fase ut både kull og kjernekraft, vil Tyskland nemlig miste det som tilsvarer 43% av den totale sikrede produksjonen landet hadde i 2018. I tillegg var tyske strømpriser hele 45% over det europeiske gjennomsnittet før koronakrisen rammet, mens grønne skatter utgjorde 54% av husholdningenes strømpriser.

Selv fikk jeg nylig strømregning fra det klimafrelste Fjordkraft: Strømmen kostet 520,- kroner. Avgifter til å bygge vindmøller i Norge var på 895,35 kamuflert som «Nettleie«.Kikk på strømregningen din: Hva betaler du til din kraftleverandør for at de skal bygge vindmøller i naturen vår? Og hva synes du om det?

Radikale grep må tas. Men å stanse klimahysteriet og «energiewende» er utenkelig.

Det kreves radikal endring, sier McKinsey, men anbefaler pussig nok ikke det eneste som er logisk: Å forkaste hele det grønne skiftet, legge ned vindkraften og bygge atomkraft så fort det går. Blant de radikale endringene som kreves, anbefaler McKinsey bygging av overføringslinjer åtte ganger raskere enn de bygges for øyeblikket, bygge nye balanserende kraftverk, samt installasjon av instrumenter for å kontrollere etterspørselen etter strøm.

Det vil gjøre energikostnadene enda høyere.«Men det er også klart at konsekvensene av en blackout ville være mye høyere,» advarer McKinsey. Alternativt kan Tyskland droppe utfasingen av kjernekraft, noe konsulentselskapet ikke nevner.

Tyskland er ikke i nærheten av å oppnå sine «grønne» mål. Til trass for at over 1000 milliarder euro er kastet inn i dette gigantiske energieksperimentet, kommer fortsatt bare 35% av strømmen fra fornybar energi, og ingen vil snakke om kostnadene. Tar vi bio-energi ut av ligningen, utgjorde vind, vann og solenergi i Tyskland ca 27 prosent av elektrisitetsproduksjonen i 2018.

Mye tyder på at det nærmer seg grensen for hvor mye vindkraft en nasjonal kraftforsyning kan tåle. Det er nemlig grenser for hva teknologien kan klare å balansere av variasjoner. De som tror en moderne nasjon bare kan legge ned konvensjonelle kraftstasjoner, og gå over til 100 prosent bio- sol- og vindkraft, lider av kunnskapsløshet eller vrangforestillinger…eller de har vikarierende motiver for å hevde noe sånt.

Sannheten er at det «grønne skiftet» er basert på teknologi som ikke eksisterer,

Energirevolusjonen er presset gjennom av politikere som ikke kan noe som helst om teknologi. Disse er rundlurt av aktivister, som igjen er rundlurt av smarte kapitalkrefter, som på sin side har kastet seg over klimapolitikken, og sprøyter penger inn i både grønne aktivister og «grønne løsninger» fordi det er en gullgruve.

Vindkraft har vært en lukrativ bløff siden tidlig på 80-tallet. Med klimahysteriet har helt nye markeder og muligheter åpnet seg, på steder før var utenkelige. Resultatet ser du i Norge. En ren monsun av offentlige klimasubsidier regner over sol- og vindkraft-industrien, som ler hele veien til bankene på Cayman Islands.

Kjøp bøker fra Document Forlags utsøkte utvalg her!

Finn flere titler på forlagssiden!

Støtt Document

Du kan enkelt sette opp et fast, månedlig trekk med bankkort:

Eller du kan velge et enkeltbeløp:

kr

Du kan også overføre direkte til vårt kontonummer 1503.02.49981

Vårt Vipps nummer er 13629

Støtt oss fast med Paypal: