Sakset/Fra hofta

Nye tall om kinesisk kraftutbygging har kommet frem, og det viser seg at Kina bygger kullkraftverk så fort de klarer. Den økte kinesiske kapasiteten tilsvarer 259 gigawatt, noe som må ses i forhold til den eksisterende kapasiteten på 993 gigawatt, skriver BBC. Hvis Kina bruker hele den nye kapasiteten, tilsvarer det hele USA’s produksjon fra kullfyrte kraftverk. Dermed er et lettere å forstå hvorfor globale CO2-utslipp bare går oppover, til tross for den gigantiske klimakampen som snart bare Europa og Erna Solberg bryr seg om – og betaler for.

Kinesiske myndigheter hevder de forsøker å skjære ned på antallet kullkraftverk. Men for noen få år siden ble kontrollen med kraftverk overført til lokale myndigheter, som ledd i en desentraliseringsprosess, og da mistet man styringen, står å lese på CoalSwarm.org – en samleside for advarsler mot kullkraft. Dokumentasjonen bygger på satellittfoto av spesifikke kraftverk som viser full aktivitet på de kullfyrte kraftverkene.

Grunnleggeren av CoalSwarm, Ted Nace er naturligvis bekymret:

«Disse nye bevisene for Kinas satsning på kullkraft er alarmerende. Kloden tåler ganske enkelt ikke en ny kullfyrt energiproduksjon som er like stor som hele USA’s produksjon».

I følge klimaindustrien er det nødvendig å utfase kullkraftverk globalt fullstendig fra 2045 for å unngå farlige klimaendringer. Ut fra et slikt ståsted er det «tvingende nødvendig at Kina begynner en intensiv avvikling av sine kullkraftverk – ikke bygge hundrevis av nye», poengterer Christine Shearer, som er leder av undersøkelsen fra CoalSwarm.

Hos Centre for International Climate Research i Oslo, spekuleres det i om den kinesiske byggeboomen kan ha andre årsaker: «Kullkraftverkene i Kina kjører generelt for halv maskin. Byggingen av nye kraftverk kan også handle om at de lokale myndighetene forsøker å holde gang i økonomien». Dette sier research-sjef Glen Peters.

Hos Document.no spekuleres det heller i at kinesiske myndigheter er noen smartinger, som snakker vestlige klimahysterikere etter munnen, men har en helt annen agenda: Sørge for at den kinesiske befolkningen får den energien den trenger, til en pris de aksepterer for å holde seg rolig og fornøyd, og så flest mulig får den økte levestandarden de ønsker seg. Og det gjør regimet med stor selvtillit, fordi Kina sikkert har flinke klimaforskere selv, som påpeker at ingenting kan sikre verden mot klimaendringer. Klimaendringer er nemlig en del av klodens store og ukontrollerbare natur, og vil fortsette uansett hva vi gjør.

Kinesiske myndigheter er nok langt mer bekymret for lokal forurensing enn klodens klima. Kina styres nemlig ikke av naive globalister, men en 100% nasjonalt fokusert dresskledd mafia med totalitær makt, som ønsker å ekspandere så mye som mulig, og gjerne på bekostning av andre so ikke er like flinke til å ivareta egne lands interesser. De har nok også observert hva som skjer når naive politikere vedtar et «Grønt Skifte» gjennom bruk av vindmøller og solpaneler, og akter ikke gå i samme kostbare og ødeleggende fella som Tyskland (og snart Norge) har gjort.

Klimahysteriet har blitt et gigantisk spill om penger og makt, og kinesiske myndigheter spiller naturligvis med: Mens Europa svekker sin konkurransekraft på kostbare kraftløsninger som ikke virker, gir Kina full gass med billige og effektive kraftløsninger som virker selv i vindstille og mørke. Så kan man jo spørre seg: Kan et beinhardt diktatur på jakt etter mer penger, makt og stabilitet virkelig være så kyniske? Finn svaret og vinn en aha-opplevelse.

Avstanden mellom hva klimaindustrien påstår skjer, og det som faktisk skjer, bare blir større og større. Både India, Kina og USA ser mer eller mindre bort fra klimakampen, og da er det opp til naive Norge og Europa å ta enda mer av byrden. Det blir vanvittig dyrt, uten at det vil gjøre den minste forskjell.

jyllands-posten.dk

Kjøp Kent Andersens bok fra Document Forlag her!