Hvis du ikke har offentlige utredninger og høringsdokumenter som sommerens favorittlektyre, kan du muligens ha gått glipp av «Høring vedrørende forslag til endringer i fornybardirektivet, energieffektiviseringsdirektivet og bygningsenergidirektivet» med høringsfrist 22.august? Ja tenkte vi det ikke. Som en service til våre abonnenter (og gratispassasjerer, hint-hint), vil vi minne om høringsfristen, avsløre ankepunktene ved lovforslaget, og gi deg innholdet i kortform: Vindkraft er fantastisk, grønn omstilling en suksess, og alt av norsk natur og energiforsyning skal styres av EU. Kanskje på tide å protestere?

For alt vi vet har ikke byråkratene i departementet selv forstått et plukk av den engelske teksten av EU-forslaget, skrevet på høybyråkratisk grautmål, med tittelen «Amending Directive (EU) 2018/2001 on the promotion of the use of energy from renewable sources, Directive 2010/31/EU on the energy performance of buildings and Directive 2012/27/EU on energy efficiency». Dokumentet er nemlig ikke oversatt, men essensen er krystallklar:

Varmt sommervær beviser at klimakrisen er i ferd med å eksplodere, så «Det Grønne Skiftet» må forseres, og skal fortsatt gjennomføres med vindturbiner, solpaneler og hydrogen uansett kostnad. Men omstillingen  går for tregt på grunn av nasjonale hensyn, selvråderett, demokrati, miljøvern, protester, offentlig byråkrati, mangel på offentlige penger og denslags detaljer. Derfor må alle hindringer fjernes og minimaliseres så vindbaronene og klimaindustrien kan få alt de peker på av subsidier og natur, og du skal betale for det. Dokumentet inneholder ingen henvisninger til de negative og alarmerende dårlige resultatene for «fornybart» de siste ti årene. Det er som om ingenting har skjedd, og alt har fungert strålende.

Vi kommenterer så du skal  forstå omfanget av selvbedraget og pengebedraget. 

Lovforslaget fra EU, som naturligvis er EØS-relevant, har føringer i form av anbefalinger fra kommisjonen. Disse er svært omfattende og detaljerte, og du kan lese en full oversettelse av høringsnotatet på bloggen «Olehartattordet» her. (Kudos for å orke).Vi låner noen sitater fra denne oversettelsen og legger heller inn vår kommentar som avslører ikke bare hvorfor dette lovforslaget er så totalitært, farlig og ødeleggende for Norge, men også hvordan det er fullstendig frakoblet virkeligheten, fakta, økonomi, matematikk og observerbare resultater etter ti år med «Energiwende»:

(1) Fornybar energi er kjernen i den rene energiomstillingen, som er nødvendig for å nå målene i den europeiske grønne avtalen, sikre rimelig energi og redusere Unionens avhengighet av fossilt brensel og energiimport.

Kommentar: Energiomstillingen har allerede pågått for fullt som samfunnseksperiment i over et tiår i Tyskland, og både de økonomiske tallene og nytteverdien er krystallklare: Dette fungerer ikke, er katastrofalt kostbart, pengebruken voldsom og prosjektet er ikke samfunnsøkonomisk lønnsomt, slik den tyske riksrevisjonen har dokumentert og kritisert i hele tre rapporter.

(2) Fornybar energi har mange fordeler for Unionsborgerne: Den bidrar til innsatsen med å takle klimaendringer og til å beskytte miljøet vårt, skaper vekst og sysselsetting, samt bidrar til Unionens teknologiske og industrielle lederskap og gjør Unionens økonomi mer robust.

Kommentar: Det finnes ingen troverdige tall eller forskning som viser at byggingen av vindkraft har påvirket utslippene av CO2 det aller minste, eller at kutt av plantenæringen CO2 på noen måte beskytter miljøet, skaper vekst eller sysselsetting. Tvert om går CO2 utslippene opp, den tyske vindkraftindustrien kollapset i 2018-2019, og siden har Kina blitt en større og større faktor i denne kyniske bransjen, med alt det innebærer av ressursbruk og forurensing.

(3) Energisektoren står for over 75 % av de totale klimagassutslippene i Unionen. Det er derfor avgjørende å fremskynde produksjonen av energi fra utvikling og utplassering av fornybare energiinstallasjoner, slik at Unionen kan nå sitt 2030-mål for fornybar energi, og bidra til å nå Unionens 2030-mål om en reduksjon i klimagassutslippene på minst 55 % i samsvar med Europa-Parlamentets og Rådets forordning (EU) 2021/1119 1.

Kommentar: Til tross for ekstrem bygging av vindkraft i Tyskland og Europa, viser tallene at satsningen bare utgjør en svært marginal andel av den totale europeiske kraftmiksen på årsbasis. Det viser klart at  målene i praksis er umulig å oppnå. Det er riktigere å si at fornybarsatsingen slett ikke viser at «fornybare energiinstallasjoner» er avgjørende for fremtiden. Resultatene så langt viser heller at «fornybartsatningen» mellom 2010 og 2022 utgjør en klar advarsel til politikerne: «Ikke gjør denne tabben større!»

(4) En rask økning i andelen fornybar energi er avgjørende for å løse problemet med høye energipriser. De reduserte faste kostnadene for fornybar energi og de variable kostnadene nær null, gjør at kostnaden for elektrisitet fra fornybare energikilder har vært mer stabil og lavere enn kostnaden for fossilt brensel. En raskere spredning av fornybar energi vil gjøre Unionen mindre avhengig av – primært importert – fossilt brensel.

Kommentar: Det er absurd å kalle 250 meter høye industrimaskiner av betong, stål, kobber, produkter og komposittplast for «fornybart» når levetiden er under 20 år, ressursbruken ekstrem, arealbehovet ødeleggende, og resirkuleringspotensialet begrenset og ulønnsomt. Vinden og solen er utvilsomt «fornybart og gratis», men å høste denne ineffektive energien er beviselig hverken gratis eller fornybart. Slik fremstår EU-forslaget som ren løgn på vegne av vindkraftindustriens profittjag.

(5) En rask og sterk økning i bruken av fornybar energi er en grunnleggende forutsetning for å redusere Unionens avhengighet av fossilt brensel og fase ut forbruket av russisk gass, inneholder REPowerEU-planen tiltak for dette formålet, i likhet med det europeiske semesteret, hvor det gis landspesifikke anbefalinger om tillatelsesprosedyrer tilpasset forholdene i det enkelte medlemsland.

Kommentar: Det er åpenbar løgn å hevde at sol- og vindkraft vil skape energi til rimeligere priser, slik vi har dokumentert flere ganger. Resultatene viser at sol- og vindkraft skaper nye og store balanseringskostander i nettet. I tillegg er levetiden på disse kostbare industrimaskinene mellom 10 og 20 år, samtidig som vedlikeholdskostnadene vil øke jevnt, og både rivingskostnader, resirkuleringskostnader og nybyggingkostnader vil tilkomme i all fremtid. Det finnes heller ingen data som beviser at vind og sol kan fjerne behovet for fossil energi. Forsøkene så langt viser tvert om det stikk motsatte. Hverken politikere, media eller profitørene forholder seg til disse resultatene, og de later som om det virker – helt uten å bli kritisert i media.

(6)Med REPowerEU-meddelelsen introduseres også et initiativ for fremme av hydrogen, som dobler 2030-målene for fornybar hydrogen for å redusere Unionens avhengighet av import av fossilt brensel. For å nå en produksjon på 10 millioner tonn fornybart hydrogen, må Unionen ha installert tilleggskapasitet for produksjon av fornybar energi på 80 GW senest innen 2030.

Kommentar: Det finnes ingen storskala-forsøk som viser at hydrogen vil være en brukbar, rimelig, trygg eller bærekraftig energibærer for fremtiden. Hydrogen er volatilt, farlig, uhåndterlig, korrosivt og ekstremt energikrevende, men omtales og behandles i stor grad som en parallell til fossile energikilde av myndighetene i EU. Man må anta at økonomiske interessenter enten har villedet eller korrumpert beslutningstakere til videreføre slik feilinformasjon, og gjøre vedtak på sviktende grunnlag. Det er derfor ingen legger frem budsjett eller kostnader.

Støre i full gang med å gjennomføre, lenge før høringsfristen er ute 

Under Erna Solberg ble de folkelige protesten mot vindkraft-galskapen så sterke at hun ble tvunget til å sette konsesjonsbehandingene på vent i 2019. Dette har irritert EU og klimaindustrien, men først og fremst har det irritert den allmektige vindkraftindustrien, som i praksis alt styrer politikerne. Og politikerne har lovet dem subsidier for å bygge 10.000 vindturbiner bare i Norge. De skal ha profitten de er lovet, og i praksis kommer derfor dette EU-lovforslaget fra dem.

Dette er grunnen til at Jonas Gahr Støre opphevet konsesjonsstoppen for vindkraft, som noe av det første han gjorde som statsminister. Deretter gikk han ut med en gigantisk vindkraftsatsing, men denne gang på havet – fordi det spiller ingen rolle for hans herrer og mestre i vindkraftindustrien hvor de bygger monstermøllene. På havet koster de enda mer, blir fortere nedslitt og må byttes ut enda tidligere, og subsidiene blir enda større. Og det er grunnen til at høringen er lagt til sommerferien: Da er det færrest mulig som protesterer, og man får bevis for at prosjektet har stor støtte i folket. Simsalabim! Det er win-win.

Hvorfor haster det så mye? 

Nøkkelordet i «grønn omstilling» er «hastverk».  Uten en ulmende klimakrise ville man gjort dette energieksperimentet forsiktig i småskala for å vurdere om det virker, og for å beregne samfunnskostnader. Det ville det ikke være noe profittpotensiale i. Klimakrisen setter alt i høygir, og alt må gjennomføres i ekspressfart over hele EU. Det tjener private næringsinteresser grovt på, og jo mer hastverk, desto større blir innsatsen og subsidiene – helt uten fnugg av garanti for at «løsningene» faktisk virker. Hastverket er en gullgruve. Derfor har de kyniske klimaprofitørene og NHO blitt grønnere enn selveste MdG.

Lokalt byråkrati, miljøprotester og kostnadsbekymringer har imidlertid skapt tvil og hindringer for «grønt skifte». Energirevolusjonen har mistet momentum og det er uakseptabelt, slik Europaparlamentet påpekte i rådets direktiv 2001/77/EF 3. Her påla man EU og EØS-land å evaluere godkjenningsprosedyrene med sikte på å redusere disse hindringene, og nå skal målet spikres i lovs form:

Sol- og vindkraft SKAL være fremtidens energikilder. Basta. Det spiller ingen rolle hva det koster av penger, natur eller høye energipriser, og det spiller ingen rolle at resultatene så langt beviser at det ikke fungerer. «Grønn omstilling» SKAL gjennomføres, og nå vil EU ha vekk bremsene og få fart på sakene igjen. Lovforslagets mål er fullstendig og rask gjennomføring av kravene i alle medlemsland, og tvinge gjennom raskere administrative prosedyrer. Også for Norge. Støres satsing på havvind viser at han er en pådriver for katastrofen.

Klimasaken har skapt historiens største bobleøkonomi

Allerede i 2016 publiserte Document.no en kritisk artikkel om Merkels «Energiwende», og advarte om at dette ikke fungerer slik reklamen og glansbildene hevder.  Naivt nok trodde vi de negative resultatene ville bli umulige å skjule, og hele det politiske prosjektet ville kollapse. Vi undervurderte styrken til maktstrukturen og kapitalkreftene som står bak denne revolusjonen, for i 2019 ble all kritikk eliminert fra media, og kapitalkreftene fikk fri bane. Derfor bare eskalerer «grønn omstilling» i pengebruk og maktmisbruk, selv om det ikke virker. Resultatene ser du på strømregningen og bensinregningen din. Og det er bare begynnelsen.

EUs «klimaplan» er en pengefest og bobleøkonomi helt uten sidestykke i historien, og vi er bare i startgropen: Denne gang blir nemlig ikke boblen finansiert gjennom svindel av privatpersoner og privat kapital, som f.eks. i 1987 og 2008 – for deretter å bli reddet av offentlige penger. Denne gang har har gribbene gått rett til kilden og fått politikerne til å finansiere og garantere for boblen direkte gjennom klimasubsidier, og derfor er tilgangen på kapital som kan blåse opp boblen i praksis nesten endeløs. See?

Alle finansbobler sprekker til slutt

Offentlighetens mangel på kritisk tenking og balanse, samt innbitte motvilje mot å ta negative signaler inn over seg, viser at klimasaken er et moral/religiøst massehysteri, slik jeg dokumenterer i boken «Klima Antiklimaks».  For selv om man kunne bevise at det finnes en «menneskeskapt klimakrise», så beviser ikke det at «klimatiltakene» fungerer. Det er en kortslutning. Dette massehysteriet er ekstremt profitabelt for drivkreftene, men har potensiale til å ruinere økonomien i hele EU, ettersom det ikke vil være offentlige penger igjen til å redde samfunnet når boblen sprekker.

Klimahysteriske politikere tror de er i ferd med å redde kloden, men i stedet blir de kjøpt og styrt av kapitalkrefter og kyniske vindbaroner og batteriselgere som utnytter klimakrisen for å få mer og mer offentlige subsidier i «riskikoovlastning», i bytte for «klimaløsninger» og energiløsninger som ikke fungerer som reklamen lover. Løsningen når det butter?  Flere vindturbiner. Alltid flere vindturbiner og klimatiltak – fortere enn du kan si «korrupsjon».

Høringsfrister en 22. august. Kjøp boken «Et Varslet Energisjokk, og den Grønne Pengemølla Bak» og les hele den utrolige historien om hvordan kapitalkrefter styrer politikerne som igjen styrer EU og Norge, til deres egen fordel og profitt – uten kritikk fra subsidierte massemedia.

Ingen skal få ødelegge illusjonen, før den ødelegger seg selv, og alle pengene er melket ut av deg.

 

 

 

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.