Politikere i samtlige EU-land er overveldet av ringvirkningene fra EUs selvpåførte energikrise. Putin har ikke skylden, han har bare brått og brutalt avslørt hvilken hengemyr grønne EU-politikere har satt sine egne samfunn i. Nå lanseres lim, lappesaker, plaster og nødløsninger på løpende bånd for å berge politikernes ære, for ha én ting krystallklart: Ny og bedre energipolitikk er uaktuelt for EU-adelskapet. “Energiomstillingen” er en hellig ku som ingen får røre, og grønne politikere har på ingen måte tenkt å ta ansvar for energikatastrofen.

Hovedgrunnlaget for energikrisen ble lagt i 2010 med Merkels politiske visjon “Energiewende”, samt hennes paniske nedleggelse av atomkraften i 2011. EU-politikere har vært ukritisk enige om dette gigantiske omstillingprosjektet de siste 12 årene, og har aktivt rensket vekk varslere og kritiske stemmer fra sin sfære, og enda farligere: Massemedia har gjort det samme. Myten om at “nå er oljealderen over” ble gjort til absolutt sannhet, men nå kommer rekylen:

Nødløsninger skal berge politikerne, ikke samfunnet.

Politikerne ansvarlige for energikrisen løper nå som skremte høns og lanserer tullete nødløsninger for å berge karrieren, æren og ettermælet. De skyldige for elendigheten forsøker å fremstille seg som redningsmenn. Og igjen: Media er med på narrespillet, for journalistene fungerer som politikernes PR-avdelinger i forsøket på å berge den dysfunksjonelle grønne politikken.

Politikk som ikke virker, begynner imidlertid ikke å virke ved at man skjuler problemene med plaster på såret, men det er slike “løsninger” EU-politikerne går for nå, slik vi kan lese i en artikkel fra NRK med den misvisende tittelen “Slik løser de energikrisen i Europa”. Som om slike akutte tiltak løser noe som helst:

Tyskland øker støtten til husholdninger og pendlere, kutter skatt på energi, øker støtten til varmepumper, og har innført kraftig rabatt på kollektivtrafikk med månedskort til bare ni euro. Sverige har senket skatten på bensin til det laveste som er lov under EUs regelverk, og har økt bostøtten med 128 euro per måned til barnefamilier.

Spania har lovfestet at offentlige og kommersielle bygninger ikke skal kjøles ned til under 27 grader, og grensen for oppvarming er 19 grader om vinteren. Lys i butikkene må skrus av klokka 22. Og i Portugal får de med lav inntekt 33,8 prosent rabatt på både strøm- og gassregningene.

I Frankrike øker fattigdommen jevnt, og de 38 millioner menneskene som tjener under 2000 euro i måneden har “fått” 100 euro i direkte pengestøtte fra skattebetalerne for å betale for økte energipriser. Frankrike har også innført makspris på gass ut 2022 og kuttet skatt på elektrisitet og drivstoff. Polen har på sin side har fjernet merverdiavgiften på mat, gass og gjødsel, og gir direkte pengestøtte avhengig av inntekt og bosituasjon.

Løsningen er alltid mer “fornybart”. 

Forutsetningen for “den største omstillingen av samfunnet noensinne” er at sol- og vindkraft kan erstatte fossil energi, og gjennom det stoppe naturens klimaendringer, stabilisere klimaet i år 2100, og skape bedre vær for alle. At vindmøller, solpaneler og biodrivstoff skal ha denne magiske kraften er en hippie-myte fra sekstitallets røykfylte kultmøter. For selv om vind og sol ganske riktig er gratis og fornybart – er det slett ikke “gratis og fornybart” å høste denne energien, eller at høstingen på noen måte monner eller ivaretar naturen. Det er eventyr. Men paradoksalt nok et ekstremt profitabelt eventyr for kyniske kapitalkrefter og vindbaroner – hippienes verste fiender.

Det mest illevarslende? EU-landene har nær full konsensus om at Putin har skylden for energiproblemene i Europa, og på lengre sikt må energimangelen løses ved at man forsterker “grønt skifte”, i stedet for å terminere hele galskapen. For EU-adelskapet og deres styringsoffiserer i vindkraftbransjen kan det aldri bli nok vindmøller i Europa. Løsningen er alltid “mer fornybart”!

Dette til tross for at fasiten fra Tyskland foreligger: Den enorme satsingen på vindkraft siste 12 årene viser tydelig at troen på “fornybart” er kilden til problemene, og jo flere vindparker man bygger, desto større blir kostnadene, leveringsproblemene og energimangelen. Energiewende er ikke samfunnsøkonomisk bærekraftig, og dette har tysk riksrevisjon vært krystallklare på i tre rapporter. Her i Document ropte vi varsku allerede i 2016.

“Energiwende” virker ikke, men det er likegyldig

Å kalle industriområdene for høsting av sol- og vind med gigantiske industrimaskiner for “parker” eller “fornybart” er en perversitet, og kanskje den drøyeste løgnen i Europas politiske historie – og det sier ikke lite. Og til tross for over 40 år med vindkraftbygging og konkurser verden rundt, klarer vindbaronene å opprettholde myten om at disse kortlivede monstermaskinene er “fremtidens energikilde”. Sannheten er tvert om at de siste 12 årene med sol- og vindkaftbygging verden rundt bare avslører hvor håpløst, ubrukelig, dyrt og farlig dette energieksperimentet faktisk er.

Løsningen er ikke å avslutte eksperimentet. Løsningen er å kamuflere problemene med “tiltak”, så grønn omstilling kan fortsette som før, til glede og nytte kun for kapitalkreftene som profiterer på det, og som styrer politikerne med korrupte tall, løfter og resultater. Og for politikerne på sin side, er det bedre å fortsette løgnen, enn å innrømme blunderen og hvor korrumpert og ideologisk blinde de har vært. Nå pøser de på med kamuflasje og nødløsninger, og håper at det går over, håper at folk glemmer, og håper at folk venner seg til både priser og ustabil energiforsyning. For velgere husker lite og glemmer fort. Nå vil de ha tilbake Erna.

Grønn bobleøknomi har blitt som finanskrisen i 2008: Too big to fail

“Energiewende”, “energiomstillingen”, “Great Reset”, “Agenda 2030”, “Fit for 55”, “Klimaplan 2030”: Djevelungen har mange navn, men i virkeligheten er dette en pengemølle som tar fra de fattige og gir til de rike. Politikerne har mistet kontrollen over monsteret av en energi-bobleøkonomi de selv har skapt, og nå er det profitørene som styrer. De vil at pengemølla skal kverne ut cash så lenge som mulig, men alt de oppnår er naturligvis å gjøre problemet verre – selv om fossil naturgass på magisk vis plutselig er like grønt og miljøvennlig som dieselbiler var under Stoltenberg.

Noen EU-land lar seg imidlertid ikke lure av sjarlataner, blåruss og grønne løgnere: I Ungarn har makspris på energi vært lovfestet lenge. Ungarn har også en makspris på 1.30 euro per liter på bensin og diesel. Og hvordan finansierer man det? Ved å innføre høyere skatt for energiselskaper som tjener utidig mye profitt, samt å gi blaffen i hele “energiomstillingen”. Østblokkland kjenner igjen totalitære krefter når de ser dem.

 

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.