Frank Sve,  FrP. Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Miljødirektoratet synes det går for sakte med klimaomstillingen, og vil blant annet ramme bilistene ytterligere. FrP raser mot tiltakene som foreslås.

Alle som er opptatt av såkalte klimatiltak, grønn omstilling osv, har stort sett en ting til feles: De er utålmodige, det går for sakte med å oppfylle dere mål og visjoner.

Det gjelder også Miljødirektoratet .

I en fersk rapport kommer dette direktoratet nå med en rekke tiltak som kan redusere klimagassutslipp betydelig, bare de kommer raskt på plass.

NTB melder om saken.

– Vi har sagt det før, og budskapet er verdt å gjenta. Klimaomstillingen må speedes opp! Denne rapporten gir et solid kunnskapsgrunnlag om hvordan utslippene kan kuttes, sier miljødirektør Ellen Hambro i en pressemelding.

Onsdag leverte hun en rapport til regjeringen, der Miljødirektoratet presenterer klimatiltak i alle sektorer som kan bidra til at utslippene av klimagasser blir 63 prosent lavere i 2035 enn de var i 1990.

Med dagens politikk forventes utslippene å bli redusert med 27 prosent i 2035. Det er altfor lite for klimalobbyen.

Så langt har Norge lent seg tungt på å kjøpe seg fri fra dyre utslippskutt hjemme, ved  betale for billigere utslippskutt andre steder i Europa.

Det er miljødirektøren tydelig på at ikke vil lønne seg i framtiden.

– Kjøp av utslippsreduksjoner i andre land har vært et rimelig alternativ så langt, men har gitt lite nasjonal omstilling. Framover skal alle land skjerpe sine klimamål og kutte utslipp. Det kan bli både dyrt og vanskelig å få kjøpt utslippskutt fra andre land, sier Hambro.

Det er også behov for store mengder utslippsfri energi som kan erstatte den fossile energien vi bruker. Dersom alle tiltakene i rapporten blir gjennomført, vil etterspørselen etter kraft kunne øke med opp mot 43 terawattimer i 2035, sammenlignet med 2021.

Her oser det lang vei av hemningsløs utbygging av vindkraft både til lands og til vanns, med de formidable kostnader, den minimale lønnsomhet og de store naturødeleggelser dette medfører.

Men det viktigste er selvsagt at «Norge skal gå i front for å redde jordas klima».

Bilistene skal plages ytterligere

Høyt på listen over direktoratets forslag til tiltak står også virkemidler som skal gjøre det mindre attraktivt å kjøre bil.

– For å få folk til å ta tog, buss eller sykle og gå istedenfor å bruke bilen, er det behov for en kombinasjon av pisk og gulrot, skriver Miljødirektoratet i pressemeldingen.

Virkemidler som gjør sykkel, gange og kollektivt mer attraktivt, bør altså kombineres med restriktive tiltak som færre parkeringsplasser, lavere fartsgrenser, og at bilvei gjøres om til fortau, sykkelvei eller kollektivfelt.

Fremskrittspartiet raser

Forslaget om bilrestriktive virkemidler får Fremskrittspartiets samferdselspolitiske talsmann, Frank Sve, til å rase.

– Selvsagt blir det mindre biltrafikk om veien fjernes. Dette føyer seg inn i et system der regjeringen vil piske folk på plass med symbolske klimatiltak. 86 prosent av persontransport er med bil, og dette er forslag for å hindre folk i å bevege seg, sier Sve.

Han frykter at forslagene blir en realitet med Arbeiderpartiet og Senterpartiet i regjering.

Dette til tross for at Sp tidvis har stilt seg skeptisk til mye av den klimamisjoneringen blant annet Ap bedriver.

For å spare miljøet har regjeringen allerede varslet at de vil bygge nye motorveier med to felt, heller enn fire. Noen tror åpenbart at det skal gi oss et bedre klima…

Sve mener dette er nok et forslag som føyer seg inn i regjeringens symbolkamp mot bilen.

– Denne typen forslag viser viktigheten av at Frp får en hånd på rattet, så vi igjen kan begynne å folks behov foran symbolske klimatiltak.

– Trengs ny regjering

I 2050 skal utslippene i Norge ifølge klimaloven være kuttet med minst 90 prosent. Venstre-nestleder og tidligere klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn sier at 63 prosent kutt i 2035 kan høres bra ut.

For de fleste andre enn klimaaktivistene slev, er disse tallene så urealistiske at de minner om en form for selskapslek politikere driver overfor hverandre.

Men for Venstre og Rotevatn er dette alvor:

–… når vi vet at EU-kommisjonen nylig foreslo et vitenskapelig basert mål om 90 prosent kutt av klimagassutslipp innen 2040, er det ikke nok. Vi må kutte mer raskere, og skal vi klare det så trengs det en ny regjering i 2025, sier Rotevatn til NTB.

Dette resonnementet forutsetter at «klimapartiet» Venstre får en dominerende rolle i en slik regjering, mens Frp er mer eller mindre helt ute av bildet. Få vil se dette som et særlig sannsynlig scenario.

Litt mer urovekkende for den realistisk orienterte delen av befolkningen, er det at også Høyres Mathilde Tybring-Gjedde vil ha fart i klimaarbeidet.

– Rapporten viser at klimaomstillingen går for sakte,  sier Tybring-Gjedde.

SVs stortingsrepresentant Lars Haltbrekken mener (som alltid) at det viktigste er å avvikle av norsk oljeproduksjon:

– I en verden hvor man skal kutte utslipp, er det ikke noen framtid for norsk oljenæring, sier han.

Miljøministeren: – Vi når målene

Rapporten som ble overrakt til klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap) onsdag, bygger videre på fjorårets rapport «Klimatiltak i Norge mot 2030».

– Regjeringens klimaplan viser at vi når målene for 2030, sier miljøministeren.

Han forteller at regjeringen er i gang med å redusere utslippene fra blant annet transport og industri, samtidig som han innrømmer at det er viktig å komme videre med flere tiltak.

– Vi har fullt trykk på å nå klimamålet for 2030, samtidig som vi planlegger hvordan vi kan bli et lavutslippssamfunn i 2050. Rapporten fra Miljødirektoratet er en viktig del av faggrunnlaget vi trenger for å nå disse målene, sier Bjelland Eriksen.

 

Et annet perspektiv på klimaaktivismen? Bestill fra Document:

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.