Det er mulig å nå klimamålene, men da må massiv innsats til. Dette innebærer at vi må bygge ut mye mer fornybar kraft. Dette mener Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro. Klima- og energiminister Espen Barth Eide er enig.

Ifølge OECDDNV og Energi Norges fornybarbarometer sliter Norge med å nå sine klimamål for 2030. Regjeringen ønsker å øke tempoet.

Miljødirektoratet har nylig kommet med en rapport som viser hvordan utslippene kan kuttes drastisk. Men dette krever at man gjennomfører en rekke klimatiltak i industrien og olje- og gassbransjen, skriver E24.

Problemet er bare at alle tiltakene vil kreve mye strøm, noe som har vært påpekt tidligere. Tiltak som elektrifisering av sokkelen er et godt eksempel.

Man snakker også om satsing på hydrogen. Her forsvinner opp til 70 prosent av strømmen i produksjonen.

Samtidig forventes det ikke noe særlig utbygging av ny kraft innen 2030.

– Tilstrekkelig kraft til ny grønn industri er nøkkelen i den grønne omstillingen, sier klima- og miljøminister Espen Barth Eide i en kommentar på regjeringens hjemmeside.

– Både økt produksjon og tiltak for energieffektivisering vil være nødvendig. Utbygging av ny ren energi kan ha konsekvenser for natur og areal, derfor må vi se på løsninger hvor vi både får energi og tar vare på natur.

Målet til Eide er å kutte norske utslipp med 55 prosent innen 2030.

Også Miljødirektoratets direktør Ellen Hambro vil ha mer fornybar kraft.

– Ekstremvær herjer i hele verden. En hurtig og gjennomgripende omlegging av samfunnet må starte nå hvis klimamålene i Parisavtalen skal kunne nås. Mer fornybar kraft er helt nødvendig på den veien, sier Hambro.

Totalt vil tiltakene fra Miljødirektoratet kreve 24 TWh ekstra strøm i 2030 sammenlignet med 2021. Men behovet kan bli større.

Miljødirektoratet opplyser at det blant annet kan komme et økt behov for ytterligere 10 TWh til å produsere drivstoff med lavt utslipp for transportsektoren.

I 2021 brukte Norge rundt 140 TWh, mens produksjonen var 157 TWh, og vi hadde derfor et kraftoverskudd på 17 TWh. Men på grunn av et rekordhøyt eksportoverskudd på 17,6 TWh er kraftoverskuddet allerede brukt opp.

Mye av økningen både i eksporten og de ufattelig høye strømprisene skyldes selvsagt de nye kablene til Tyskland og England. 2022 er det første hele året disse kablene er i drift, og både Tyskland og Storbritannia opplever energikrise.

Russland har sagt at de kutter absolutt alle leveranser av energikilder til EU, siden EU vedtok å innføre et pristak på russisk gass. Tyskland har riktignok valgt å holde liv i to av kjernekraftverkene noen måneder lenger, men dette vil jo bare opprettholde den nåværende situasjonen.

Samtidig forventer både NVE og Statnett at Norges kraftoverskudd vil reduseres kraftig fram mot 2030. NVE anslår et kraftoverskudd på 7 TWh, og Statnett på ynkelige 3 TWh i et normalår.

I en slik stund skal vi pumpe enorme mengder ut av landet, og samtidig gjennomføre klimatiltak og et «grønt skifte» som krever mengder av strøm.

Det kan ifølge Miljødirektoratet kreve mer strøm å sette i gang med produksjon av e-drivstoff og syntetiske kjemikalier, hydrogen og ammoniakk, batterier og batterikomponenter eller avansert biodrivstoff.

«Eventuelle ressursbehov for disse vil komme i tillegg, og kan være betydelig», skriver Miljødirektoratet.

I tillegg vil det koste masse penger. Oljebransjen har trolig penger nok til å klare dette. Men det avhenger kanskje av at ikke EU innfører et pristak på norsk gass også, noe som vil skape store utfordringer for oss, uansett om regjeringen aksepterer pristaket eller ikke.

Hva skjer hvis pristaket aksepteres? Da må privat eide bedrifter tvinges til å selge sine produkter langt under markedspris. Hvordan kan regjeringen tvinge f.eks. firmaer eid av utlendinger inn i et slikt system?

Eller så må staten betale mellomlegget, slik at regningen sendes til allerede hardt prøvede skattebetalere.

Landbasert industri sliter allerede tungt med de høye strømprisene.

«Også for mange nye industrier, som produksjon av hydrogen og e-drivstoff, batterier og batterikomponenter, datasenter o.l. vil konkurransedyktige kraftpriser kunne være en avgjørende faktor», skriver Miljødirektoratet.

Hvordan skal man klare å oppnå «konkurransedyktige kraftpriser» i et marked som skriker etter energi? Den åpenbare løsningen er å gå ut av Acer og begrense eksporten, samt å kutte ut idiotprosjekter som elektrifisering av sokkelen.

Men dette fremstår som fullstendig uaktuelt for våre klimareligiøse myndigheter.

Fornybar energi, som vindturbiner og solceller, har vært gigantiske fiaskoer neste overalt de har vært testet ut, de produserer dyr strøm, og gir dessuten ikke sikker, stabil kraft.

Så å si hele Stortinget er rammet av denne klimasykdommen. Selv de som begynner å forstå at regnestykket ikke går opp, kan ha vanskeligheter med å innrømme det. For da må de innrømme at de har markedsført en samfunnsskadelig politikk i mange år.

Så toget vil nok fortsette å rulle, til tross for at endestasjonen allerede er passert. Bak neste sving venter avgrunnen.

 

Kjøp «Et varslet energisjokk» her!

 

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.