All elektrifisering av samfunnet vil kreve store investeringer i kraftnettet, og det betales for av oss strømkunder gjennom nettleien. Derfor bør planene om elektrifisering av sokkelen skrinlegges, slik situasjonen i strømmarkedet er nå.

Dette skriver Stavanger Aftenblad på lederplass.

Ap, Sp og AV bedriver regjeringssonderinger på Hurdalsjøen hotell. Strømprisen burde ligge høyt på listen over viktige temaer, mener Aftenbladet. I en situasjon hvor vannmagasinene er neste tomme, og prisene er tre ganger så høye som normalt, er strømprisen noe som engasjerer mange «vanlige folk».

Dette var også tema for NRK Debatten i går. Men politikere helt ut til Ketil Solvik Olsen FrP snakker om bostøtte og hjelp til de som sliter. Arbeiderpartiet bablet om «omfordeling», selvsagt. Ingen virket villige til å løse problemet (høye strømpriser), fokuset var som vanlig å takle symptomene og konsekvensene for de «sårbare». Dette betyr at «vanlige» familier, som faktisk jobber, betaler skatt og finansierer hele sirkuset, må klare seg selv som alltid.

Norge blir i årene som kommer mer avhengig av Europas strømmarkeder, ,strømprisen her hjemme vil i større grad bli påvirket av dette.

Dette er en merkelig påstand. Norge er ikke avhengig av stillestående vindturbiner og tysk kullkraft. Vi er selvforsynte når det gjelder kraft, noe vi har vært i over 100 år.

Men Aftenbladet skriver også noen sannheter.

Det er stor spenning knyttet til hva som vil skje med prisene i Norge når de knyttes opp mot det britiske markedet, der strømprisene er rekordhøye.

Nordlink-kabelen mellom Norge og Tyskland, som ble offisielt åpnet i mai, har allerede fått en del av skylden for de høye strømprisene i Norge.

Selvsagt øker prisen på strøm, hvis vi skal tilpasse oss europeiske priser. Man kan si at dette er en rettferdig form for konkurranse. Men da må man ha et par ting i mente:

1: Hvis man bruker argumentet om europeiske markedspriser, må man ha et svar på hvorfor man kan kjøpe en øl i Tyskland til 2 kroner boksen, mens prisen i Norge er over det tidobbelte.

2: Hvorfor koster biler langt mer i Norge enn i Tyskland?

3: Hvorfor er absolutt alle priser langt høyere enn i Tyskland, muligens med unntak av enkelte tekniske hjelpemidler?

Svaret på alle disse spørsmålene er at dette er politisk bestemt. Så når politikere snakker om fri konkurranse, så betyr dette at de ønsker fri konkurranse på enkelte varer, men ikke på alle. Prioriteringene slår nesten aldri positivt ut for norske forbrukere.

Norges strømmarked er allerede knyttet til det europeiske kraftmarkedet. Det er derfor ikke så enkelt som noen politikere hevder å bare trykke på en bryter og skru av kablene til Europa når det passer oss. Men det politikerne kan gjøre er å ikke godkjenne flere utenlandskabler.

Hvis vi er knyttet til et marked, så er dette politisk bestemt. Vannkraften befinner seg i norske vassdrag, oljen befinner seg på norsk sokkel. Det er ikke mulig for andre land å få kontroll over disse energikildene uten å invadere landet vårt.

Det handler altså kun om politisk vilje. Å knytte norsk vannkraft til det britiske og tyske energimarkedet er rett og slett hårreisende dumt, hvis man har norske forbrukeres interesser i tankene.

Les også: Tysklands og Englands energimangel forsterkes raskt

Aftenbladet minner om at det faktisk var Sp-nestleder Ola Borten Moe som initierte utenlandskablene, da han var olje- og energiminister. Dette er lett å glemme, men det burde ikke glemmes.

Siden strømprisene var så lave i Norden da, skulle utenlandskablene gi insentiver til å bygge ut ny fornybar energi, altså vindkraft på land. Nå venter NVE at det mellom 2022 og 2030 ikke vil komme noen nye vindkraftutbygginger. Altså blir kraftoverskuddet mindre enn tidligere ventet.

Så Borten Moe ga et kraftig insentiv til de høye strømprisene og den omfattende utbyggingen av massive, ødeleggende vindkraftverk rundt omkring i landet. Riktignok var mange av prosjektene allerede planlagt. Men Borten Moe var altså ingen frelser, dessverre.

Mellom linjene skriver Aftenbladet at norske myndigheter tenkte at det var null problem å eksportere store mengder strøm, fordi vi ville få så mye strøm fra vindkraft. Dette viser inkompetansen blant våre såkalte ledere. Dette er samme tankegang som har skapt en krisetilstand i Tyskland, som følge av Energiewende, slaktet av den tyske riksrevisjonen to ganger. Samtidig har britene opplevd strømpriser opp mot 47 kroner per kWt, ble det sagt på NRK Debatten i går.

All elektrifisering av samfunnet vil kreve store investeringer i kraftnettet, og det betales for av oss strømkunder gjennom nettleien.

For å unngå at nettleien blir skyhøy og for at det vi betaler for faktisk er reelle, globale klimatiltak, sitter denne regjeringen med et stort ansvar for å sørge for at de denne gangen prioriterer riktig.

Dette er riktig, men det er nesten nødvendig å påpeke hva dette betyr: Vi skal altså finansiere prosjekter som fører til at våre kostnader til oppvarming og klesvask går i taket. Det er som å måtte betale for å inngå en slavekontrakt.

Aftenbladet konkluderer med sunn fornuft, og er nok preget av holdningene her i oljehovedstaden. Men de klarer ikke helt å la drømmeriene forvitre.

Skal vi både ha nok strøm til fastlandsindustri, nye satsinger som batterifabrikker og datasentre og transportsektoren, burde derfor det første som nedprioriteres være elektrifisering av sokkelen. Først og fremst fordi dette er et tiltak som bare har til formål å grønnvaske oljeindustrien og pynte på norske utslippstall.

Disse batterifabrikkene alle snakker om: Hva er konkurransefortrinnene i et høykostland som Norge? Har vi råvarer til slik produksjon?

Hvor mange arbeidsplasser gir et datasenter? Hvor lønnsomt er det å opprette datasentre i Norge i en situasjon hvor strømprisene er like høye her som i Tyskland eller Storbritannia?

Men selvsagt har Aftenbladet rett i én ting: Elektrifisering av sokkelen er ren grønnvasking. Faktisk vil undertegnede gå så langt som å beskrive det som etterkrigstiden mest idiotiske politiske vedtak.

For å unngå at nettleien blir skyhøy og for at det vi betaler for faktisk er reelle, globale klimatiltak, sitter denne regjeringen med et stort ansvar for å sørge for at de denne gangen prioriterer riktig.

Arbeiderpartiet får servert matchball etter matchball. Veien mot rekordhøy oppslutning ligger åpent. Vil de klare å sende ballen over nettet?

Jeg tviler, dessverre. De virker mest opptatt av såkalte «sårbare» familier, og mangler tilsynelatende empati med oss som er helt vanlige nordmenn, som selvsagt vil merke godt en strømpris på tre ganger normalen.

Lær alt om klimasaken og hysteriet rundt den. Kjøp Kents bok her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂