I Sør-Norge koster strømmen over 5 kroner kilowattimen på det dyreste mandag 29. november 2021. Dette er strømpriser for «vanlige folk», og vi er bare i starten av vinteren.
Kulde, lite vind og et veldig høyt prisnivå på strøm i Europa ellers skal være årsaken til de høye strømprisene i disse dager, skriver E24.
Analytiker John Brottemsmo i Kinect sier til E24 at nordmenn kan få dobbelt så høye strømpriser utover vinteren som i dag, om man baserer seg på hva som skjer ellers i det kontinentale strømmarkedet Norge er koblet til etter stortingspolitikernes og kraftselskapenes ønsker.
For mange mennesker vil høye strømpriser, sammen med økte priser på diesel, bensin, mat og offentlige tjenester, bidra til engstelse og dårligere livskvalitet, når man fra time til time kan se at privatøkonomien rammes av en villet politikk fra Stortinget.
Politikere leverer idiot-argumenter
Olje- og energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) har dessuten nylig fortalt oss at elektrifisering er nødvendig for å kutte karbonutslipp, og dernest at elektrifisering av sokkelen ikke øker kraftprisene.
Men når norske politikere legger til rette for elektrifisering av oljeinstallasjonene m.v., og dessuten enda flere elbiler, er det helt klinkende klart at dette vil gi økt strømforbruk og manko på strøm.
Lite strøm gir høye priser og i verste fall rasjonering og periodevis nedstengning
Gjennom de rundt 20 utenlandskablene og en planlagt elektrifisering av sokkelen tømmer kraftbransjen våre vannmagasiner, og norske strømpriser vil bevege seg mot strømprisene på Kontinentet, som allerede er skyhøye, for der har man enorme avgifter på bruk av kull.
Marte Mjøs Persen forfekter at Norge må holde strømavtaler vi er forpliktet til overfor EU-landene, og følgelig skjer det ingenting med eksporten ut av Norge, som pågår for fullt, selv om våre innenlandske strømpriser sprenger nye grenser.
Artikkelen fortsetter
Høye strømpriser, kostbart strømsystem og vanvittig klimabyråkrati
Trenger ikke tyske vindmøller
Norge har ikke behov for energi fra tyske vindkraftverk eller solenergi, men tyskerne trenger vår vannkraft. Grunnen er at Tyskland og andre EU-land har valgt bort stabil kraftproduksjon og gjort seg avhengig av vind og vær i klimahysteriets navn.
I et normalt år produserer vi i Norge om lag 147 Terrawattimer strøm fra over 1700 små og store kraftverk i hele landet.
Forbruket er litt lavere, på cirka 130 terrawattimer.
98 % av norsk strømproduksjon kommer fra fornybare energikilder.
I et normalår er fordelingen:
95 % vannkraft
3 % vindkraft
2 % gasskraft i oljeindustrien
Hadde vi supplert ovennevnte av dagens energikilder med flere gasskraftverk, ville vi hatt strøm i massevis på hjemmebane og eventuelt for eksport.
Vi kan ta det enda lenger og peke på at Norge er rik på olje, og det er fullt mulig å fyre opp oljekraftverk for å produsere strøm.
Topper vi dette med byggingen av et atom- eller thoriumkraftverk her i landet, er vi selvforsynt i massevis, noe som vil sikre lave priser for husstandene og ikke minst lave priser for næringslivet.
Norge leverer «klimavennlig strømproduksjon» så det monner, men åpenbart har norske stortingspolitikere tatt mål av seg til at vi nordmenn skal betale for å holde tyskere og øvrige EU-innbyggere varme.
Det kan umulig være nordmenns oppgave å holde tyskerne med ren strøm når Tyskland, som et av flere EU-land, har satt seg i den fryktelige situasjonen at de har valgt seg klimahysteriske politikere.
Strømpriser for «vanlige folk»
Jonas Gahr Støre appellerte til «vanlige folk» før årets stortingsvalg.
Nå kan de som stemte på Arbeiderpartiet, og for den saks skyld alle de åtte øvrige partiene på Tinget, kjenne etter på lommeboka hva for en strålende løsning dette var.
Gahr Støre er ingen representant for «vanlige folk», og med flere titalls millioner i formue og fet statsministerlønn vil han langt mindre enn minstepensjonister, småbarnsfamilier, aleneforeldre, lavtlønnede og trygdede merke en strømpris på mer enn 5 kroner mandag 29. november 2021.
Politikere er opp gjennom årene blitt kritisert for å ha særdeles lukrative pensjonsordninger. Jonas Gahr Støre er intet unntak, og han kan vente seg en komfortabel pensjonisttilværelse.
Støre er bosatt i Risbekkveien, som ligger nederst i Vettakollen, litt øst for Holmenkollen i Oslo. Tomten er på over 2 mål, og ifølge tallene som ble offentliggjort har huset en ligningsverdi på 4,2 millioner kroner i 2018, melder Finansavisen.
I en note presiserer Gahr Støre at boligen er taksert til 15 millioner kroner i forbindelse med utregning av eiendomsskatt, skrev Finansavisen i 2019. Dagens takst er trolig nærmere 25 mill.
Hver sommer tilbringer Jonas Gahr Støre på sommerparadiset i Kilsund, litt utenfor Tvedestrand. Hytta har vært i familiens eie siden 1950 og ble overdratt til Aps statsminister i 2005 for 6,5 millioner kroner. Eiendommen består av flere bygninger og er på 17 mål med strandlinje. Lokale eiendomsmeglere mener at markedsverdien av sørlandsidyllen er på cirka 15 millioner kroner (2018).
«Vanlige folk» eller «vanlige stortingspolitikere» som Jonas Gahr Støre kommer ikke til å løfte en finger for å fjerne eller justere strømavtalene via Acer/ EU, som han selv blant annet stemte for å få på plass under debattene om norsk råderett over egen strøm i Stortinget i 2018.
