Rainer Prang 
Faktisk.no eies av norske mediahus, som alt for ofte underslår fakta innen viktige samfunnsområder. Enøyd faktasjekking av «strømpriser» er noe Faktisk.no ikke kvier seg for å kaste seg inn i samfunnsdebatten med.
Faktisk.no er en ideell organisasjon og påstår på egne nettsider å være en uavhengig redaksjon for faktasjekk av samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge.
Faktisk.no har tatt mål av seg til å avdekke og forhindre spredningen av oppdiktede meldinger som utgir seg for å være ekte nyheter, og gjør denne jobben blant annet som sensurorgan for Facebook.
Så kan man spørre seg:
Hvorfor velger Faktisk.no akkurat de sakene de velger, putter inn de faktaene de gjør og hvorfor velger Faktisk.no ikke å ettergå langt oftere den slappe og tendensiøse journalistikken vi ser fra de større, norske mediehusene hva angår f.eks. klima, pandemi og innvandring.
Faktisk.no AS er eid av VG, Dagbladet, NRK, TV 2, Polaris Media og Amedia. Det er de største mediaaktørene i Norge, med enorm gjennomslagskraft.
I disse redaksjonene sitter det redaktører og journalister, som de fleste av dem faktisk ville foretrekke et solid venstreorientert styre av landet, viser meningsmålinger blant journalistene.
Ved årets stortingsvalg viste meningsmålingene at SV blant journalistene ville ha fått 17,3 prosent, Rødt 10,3 prosent, MDG 15,1 prosent og Arbeiderpartiet 24,2 prosent.
Av det journalistene leverer på nett, papir, radio og TV dagstøtt, vet vi at de faktisk ikke klarer å skille mellom personlige, politiske holdninger og redaksjonelt arbeide, og hos Faktisk.no`s redaksjon ser det ut til at tankegangen er sammenfallende med eiernes.
Les også: LO-medlemmer er kanskje ikke «vanlige folk»?
Artikkelen fortsetter
Faktisk.no har tatt på seg den enorme jobben med å faktasjekke samfunnsdebatten og det offentlige ordskiftet i Norge til manges irritasjon. Faksimile faktisk.no.
Løper ærend for norske politikere og eierne
Hvis de ovenfor nevnte mediahusene, som står bak Faktisk.no, hadde redegjort for de enorme kostnadene knyttet til innvandring, delvis mislykket integrering, samt alle bieffektene av at barn av fremmedkulturelle føler seg utenfor og alt for mange havner inn i kriminalitet, ville Stortinget ha hatt en langt sterkere representasjon av partier ut på høyresiden som for eksempel Fremskrittspartiet.
Hvis Faktisk.no’s eiere hadde tatt for seg spørsmålet «klima» med større vidvinkel enn den redaksjonene har lagt for dagen de siste årene, ville Miljøpartiet De Grønne vært ikke-eksisterende, og de mange påstander om «klimakrise» og ønsket om ufattelig kostbar «CO2-fangst», elektrifisering og byggingen av vindkraft på land og til havs, ha vært lagt til side.
Når vi vet hva norske journalister i redaksjonene som eier Faktisk.no har av politiske preferanser, får vi ingen av de to ovennevnte temaer (innvandring og klima) objektivt og granskende lagt på bordet, og vi serveres dagstøtt 24/7 servilt og delvis misvisende fortellinger om innvandring og klima.
I svært mange av sakene Faktisk.no tar for seg kan det se ut til at «faktagranskeren», med selvoppnevnt rett til å dømme utspill og artikler de selv eller eierne ikke liker å se nord og ned, tilsynelatende helt ukritisk løper ærend for norske myndigheter og de politikerne journalistene favoriserer.
Les også: Solvik-Olsen: Lei av å høre Senterpartiet sutre og bortforklare om strømprisen
Strømpriser det nye «fakta-området»
Pandemien har vist oss, at Faktisk.no alt for ofte prioriterer å slå bena under dem, som på et aller annet vis tenker annerledes enn FN, WHO og norske myndigheter om Covid19.
I slike tilfeller blir sakene behørig ekspedert av Faktisk.no, som ikke kvier seg for å stemple alternative innspill og kritiske spørsmål til pandemihåndteringen som «feilinformasjon» og «udokumenterte påstander».
Viser man misnøye med pandemi-håndteringen og legger ut noe om dette på Facebook, dukker det opp «en merkelapp» på saken din, om at den er misvisende. Mange har opplevd at saker knyttet til pandemien eller annet Faktisk.no’s eiere har valgt side for eller mot, fjernes det fra Facebook og det lages i noen tilfeller saker fra «faktagranskeren», som sendes ut til norsk presse og NTB som en påstått fasit.
I en del tilfeller kan det se ut til at Faktisk.no jobber som en «forlenget arm» av myndighetenes presseapparat, og det underbygger de tankene mange av oss har om at norske hovedmedier er «kjøpt og betalt» via skatteseddelen (NRK), TV2-avtalen og avisenes pressestøtte, der statlige milliarder i sum skyller over de nevnte.
Så hva med de mye omtalte temaene strøm og strømpriser i disse dager?
Jo, Faktisk.no lagde altså den 26. desember i år «Fakta til familieselskapet: Strømpris», og her skal «tante Turid» eller andre parkeres ettertrykkelig med de faktaene Faktisk.no mener er relevante.
Anders Lie Brenna i Europower er en av kildene Faktisk.no benytter, og han gjentar mange av de argumentene Olje- og Energiminister Marte Mjøs Persen (Ap) og NVE tidligere har nevnt, og Lie Brenna sier om strømprisene bl.a.:
– Dessverre er det mye som tyder på at det blir dyrt også resten av vinteren. Det er blant annet rekordhøye gasspriser i Europa. Men blåser og regner det masse, så kan det snu, og strømmen kan bli billig. Det kan skje over natta. Dersom det blir en mild vinter i Norge og Europa, vil det både redusere strømforbruket og strømprisene.
– Uten noen utenlandskabler hadde strømmen i Norge vært svindyr, mye dyrere enn den er nå. Det er fordi vi i stedet måtte ha hatt mye større kapasitet på strømproduksjonen her hjemme i Norge, forklarer Lie Brenna.
Her kan det være grunn til å stoppe opp og spørre om det finnes flere varianter av svar på akkurat dette med kablene?
Kikker man på en annen artikkel hos Europower Faktisk.no ikke nevner, heter det at «De nye kablene øker strømprisen mer enn lite vann i magasinene».
Hos Europower Energi finner vi også en analyse fra Thema knyttet til kablene, der det slås fast at: «Å knytte Norge tettere til Tyskland og Storbritannia har påvirket kraftprisene i Norden.»
Når Brenna Lie uttaler seg til Faktisk.no sier han at nordmenn ikke ville ha hatt billigere strøm med flere kabler enn de rundt 20 vi allerede sender og henter strøm i fra Europa:
– Med et massivt antall kabler hadde vært vi vært enda tettere koblet på Europa, og vi ville ligget enda tettere opp mot de høye strømprisene der, sier han.
Med andre ord er det betydelig usikkerhet knyttet til kablenes innvirkning på norske husstander og bedrifter, som altså ifølge Europower – som er Norges ledende nyhets- og analysebyrå om og for kraftbransjen – både har påvirket kraftprisen i Norge (oppover så langt), men også har bidratt til at strømmen ikke har blitt så svindyr, som den kunne ha blitt?!
Ikke lett å forstå slikt for «tante Turid» skulle man tro, og ikke for oss andre heller, faktasjekkerne inklusive.
Artikkelen fortsetter
Tyskland er et av de landene, som har satset mest på ustabil vindkraft i Europa, og med utfasingen av sine atomreaktorer trenger «forsyningssikkerhet» fra Norge. Foto: Pixabay
Enveis «forsyningssikkerhet»?
I et normalår er Norge godt dekket med egen strøm, og i artikkelen Faktisk.no har laget til deg, for å dempe «tante Turid», som altså kan komme til å si ting hun ikke har forstått og/eller er feil i Faktisk.no’s øyne, får du vite at norsk vannkraft fungerer som «et batteri for Europa», at Norge tjener store penger på høye priser i Europa og at hvis det blåser i Europa – som det ikke gjør i særlig grad på den kalde tiden av året – så gir dette nordmenn billig strøm.
Men når det ikke blåser på kontinentet, kull- og atomkraftverkene er færre og gassen dyrere, er europeerne avhengige av vår vannkraft, og med de avtalene norske politikere på Stortinget har rigget for oss, er Norge forpliktet til å utveksle strøm.
Fra 1. januar til og med 30. november i år har Norge totalt eksportert 22,9 TWh, mens importen i den samme perioden har vært 7,2 TWh. Dette gir en samlet netto eksport på 15,7 TWh. I den samme perioden har det blitt produsert 141 TWh i Norge, mens forbruket har vært 125 TWh.
Med andre ord ser det ut til at norske politikere på Stortinget, og kraftselskapene som i all hovedsak er eid av kommuner og fylker, blåser en lang mars i nordmenns høye strømpriser og heller fokuserer på å sope inn mest mulig penger og bidra til at andre land i Europa lykkes i sin «grønne omstilling», selv om man der i gården selvpåført ødelegger et stabilt kraftmarked med satsing på vind- og solkraft kontra atomkraft.
At Norge hadde mye vann i magasinene tidlig i år hjalp ingenting, da sommeren var tørr og strøm ble eksportert i stor stil. Også mens prisene har steget her i landet fortsatte eksporten til norske husholdningers og bedrifters fortvilelse.
Norsk vannkraft er ikke «ferskvare», som sol og vind er det, og kan porsjoneres ut etter behov ved tapping av vannet. Spørsmålet er jo hvems behov disse vannmagasinene skal dekke?
Når man fra Faktisk.no’s side i «juleselskap-oppskriften for korrekt samtale med tante Turid om strømpriser» slår fast at ACER har lite å gjøre med strømprisen, og nøyer seg med å fastslå at ACER er et EU-byrå som skal sørge for at europeiske land overholder reglene for kraftutveksling i Europa, utelates vitale punkter, som de færreste nordmenn kjenner i dybden.
Ved å la seg vikle inn i ACER har norske politikere sørget for at vi her i landet ikke lenger styrer priser for egenprodusert strøm, og at det reelt sett er ACER med kontor i Ljubljana i Slovenia, som bestemmer slikt, sier blant annet organisasjonen «Nei til EU».
Men enda verre enn prisfastsettelsen er at stortingspolitikerne ved å inngå avtaler om kraftutveksling via ACER har gitt fra oss styringsretten over egen kraft, og vi kan ikke lenger bestemme om norsk vannkraft skal forbeholdes egne innbyggere eller skal eksporteres.
Worst case er at et byrå utenfor politisk styring bestemmer pris og volum for norsk strøm, samt om Norge skal legge flere kabler til EU for frakt av strøm eller ei.
I strømdebatten du potensielt skal ha i julen med «tante Turid» vil gjerne Faktisk.no at du gjenforteller NVE, kraftbransjens og regjeringens «glad-nyheter» knyttet til det å tjene penger på strøm og at Norge har behov for «forsyningssikkerhet». I liten grad snakkes det om at kraftutvekslingen påvirker strømprisen her til lands på en veldig uheldig måte, og at et norsk behov for «grønn kraft» uteblir med import av skitten gass- og kullfyrt kraft til skyhøye priser.
Tyskerne trenger vår vannkraft, og grunnen er at Tyskland og andre EU-land har valgt bort stabil kraftproduksjon og gjort seg avhengig av vind og sol i klimahysteriets navn.
I et normalt år produserer vi i Norge om lag 147 Terrawattimer strøm fra over 1700 små og store kraftverk i hele landet.
Forbruket er litt lavere, på cirka 130 terrawattimer i normalåret.
98 % av norsk strømproduksjon kommer fra fornybare energikilder.
I et normalår er fordelingen:
*95 % vannkraft
*3 % vindkraft
*2 % gasskraft i oljeindustrien
Hadde vi supplert ovennevnte energikilder med mer vannkraft, flere ENØK-tiltak og et eller flere gasskraftverk fra våre enorme gassreserver, ville vi hatt strøm i massevis på hjemmebane og eventuelt for eksport. Norge hadde mobile gasskraftverk, som skulle brukes i en nødsituasjon, men de er demontert og solgt.
Vi kan ta det enda lenger og peke på at Norge er rik på olje, og det er fullt mulig å fyre opp oljekraftverk for å produsere strøm.
Topper vi dette med byggingen av et atom- eller thoriumkraftverk her i landet, er vi selvforsynt i massevis, noe som vil sikre lave priser for husstandene og ikke minst lave priser for næringslivet.
Med de ovennevnte faktorene på plass behøver ikke Norge bry seg om «tørrår», der våre vannmagasiner ikke fylles opp og vi behøver heller ikke bry oss om at gass- og kullavgiftene i Tyskland er høye.
Men aller først gjelder det å få reforhandlet eller terminert de kraftavtalene politikerne har påført hele det norske samfunnet.
Fra Faktisk.no-artikkelen om hva du skal snakke om i juleselskapet heter det:
«Faktasjekkere kan dessverre ikke spå hva som kommer til å skje i fremtiden. Det kan ikke tanter, svigerfedre eller strømeksperter heller. Men noen driver kanskje mer kvalifisert gjetning enn andre?»
Det ligger tilsynelatende utenfor Faktisk.no`s «mandat» å formidle hele bildet også i denne sammenhengen, som kanskje kunne ha vært også å formidle andre «kabelfakta» samt et kritisk fokus på politiske avgjørelser og bakgrunnen for den galopperende prisen på «norsk arvesølv» til norske husstander.
Ikke så rart at «tante Turid-saken» ble som den ble kanskje, fordi Faktisk.no`s eiere – NRK og øvrige, heller ikke ser ut til å være veldig opptatt av å gå i dybden på spørsmålet, om Norge skal bære den belastningen det faktisk er å skulle serve et Europa med ren vannkraft, der politikerne blir mer og mer klimahysterisk.
