Alle har klart for seg at Russland er en atommakt, men at det også er en stor energimakt, er langt mindre belyst, til tross for at landet foraktfullt er blitt omtalt som «en bensinstasjon med atomvåpen».
Folk i Vesten vet lite om Sovjetunionens og senere Russlands energisektor, men gjennom den kalde krigen og frem til i dag har det som avtroppende president Dwight D. Eisenhower i 1961 kalte USAs «militær-industrielle kompleks», behandlet denne økonomiske virksomheten som en strategisk trussel.
Det var legitimt under konfrontasjonen med den mektige ideologiske fienden av det frie Vesten som Sovjetunionen var, vil nok mange si. Men også overfor Russland etter Sovjetunionens oppløsning, som først avstedkom et geopolitisk tøvær innen frontene igjen ble skjerpet? Dét er en adskillig hardere nøtt.
I Alf R. Jacobsens nye bok «Den usynlige energikrigen», som Document utgir om kort tid, forklarer forfatteren hvordan det vestlige, fremfor alt det amerikanske, sikkerhetsapparatet har forsøkt å hindre først Sovjetunionen og siden Russland i å utnytte egne energiressurser til sin fordel.
Denne energikrigen har gått som en nær usynlig rød tråd gjennom den nyere historien, og bokens undertittel «Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» knytter den oppsiktsvekkende til disse to høyst dramatiske hendelsene.
Som amerikansk president ønsket John F. Kennedy avspenning mellom supermaktene på begynnelsen av 1960-tallet, ikke minst da Cuba-krisen var overstått. Han hadde heller ingen innvendinger mot at det italienske oljeselskapet ENI ville kjøpe olje av Sovjetunionen. Men den amerikanske dypstaten ønsket ikke noen av disse tingene, og det fremstår som overveiende sannsynlig at den ryddet ikke bare Kennedy av veien i 1963, men også ENI-sjefen Enrico Mattei året i forveien – også han i et attentat.
Sabotasjen mot gassrørledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen i 2022, som denne boken kaster nytt lys over, føyer seg inn som ett logisk ledd i denne energikrigen (og forfatteren omtaler flere). Indisierekken som peker mot USA, Storbritannia og Norge, er omtrent like vanskelig å bortforklare som berget av indisier på laboratorielekkasjen i Wuhan.
Underveis nøster Alf R. Jacobsen opp tråder i sakene som gjelder Frode Berg, som lot seg verve til spionasjeoppdrag mot Russland av den norske etterretningstjenesten, og til Atle Berge, Ølen Betong-gründeren som ikke lot seg verve til det samme. Berge hadde satset industrielt i Russland på den tiden Norges statsminister het Jens Stoltenberg, var en pådriver for norsk næringsliv i Putin-land, og på sin lange politiske reise ennå ikke var forvandlet til Russland-hauk i NATO.
E-tjenestens tilnærming til Berg og Berge skjedde omtrent samtidig som CIA gjorde sine bestrebelser for å forberede regimeskiftet i Ukraina i 2014, som utløste den første fasen i Ukraina-krigen. Disse omstendighetene reiser mange spørsmål som ikke er besvart.
Krigen som eskalerte med Russlands invasjon i 2022, er et foreløpig punktum i en lang setning som svært få kjenner i sin helhet. «Den usynlige energikrigen» gir større innsikt i bakgrunnen for tragedien som nå har vart i mer enn tre år.
Forfatteren trekker også tråden bakover i tid: For å gi et historisk bakteppe, forteller Jacobsen innledningsvis om hvordan kamp om energiressurser stod sentralt i Nazi-Tysklands krigføring mot Sovjetunionen. Underveis gir verket dessuten en detaljert innføring i Sovjetunionens og Russlands energihistorie.
Boken kommer ut i en samtid som oppleves som brennbar: Vil Europa havne i krig med Russland? Når skal egentlig vår verdensdel få et avklart forhold til naboen i øst, og ikke vingle – i verste fall mellom tankeløs kjærlighet og ditto hat som Europas sykeste mann Tyskland?
Vi vet at russerne bruker mange dirty tricks, men hvor mange bruker vi i Vesten? Har vi i Europa begynt å ligne litt for mye på Russland selv?
– Have we always been the good guys? spurte en gang den berømte amerikanske journalisten Tucker Carlson om sitt eget land. Med Donald Trump på plass i Det hvite hus kan det fort komme avsløringer som gjør det lettere å gi definitive svar på det spørsmålet, ikke minst om Kennedy-attentatet. At Joe Biden ikke har vært en good guy, er åpenbart. Og mye tyder på at dypstatens bad guys nå anser Europa som en tryggere grunn å operere fra enn USA.
Selv om stilen er forskjellig, er Trump på sett og vis en ny Kennedy: Han ønsker ikke krig, men en fredelig og strategisk hensiktsmessig samhandel mellom stormakter som aksepterer hverandres eksistens uten å prøve å utspille hverandre, og uten å gjøre seg avhengige.
Fjorårets attentatforsøk mot han som i dag er den sittende amerikanske presidenten, kan således ha en mye mørkere bakgrunn enn de fleste tror. Dragkampen mellom de aggressive og de tilbakeholdne fløyene i USAs forsvars-, sikkerhets- og etterretningsapparat i fortid og nåtid, kan vi bare ane.
«Den usynlige energikrigen» kommer ut den 18. mars, men kan allerede nå forhåndsbestilles.
Boken skal lanseres under et arrangement sentralt i Oslo (dog ikke det vanlige stedet) den 20. mars, med forfatteren til stede. Billetter dit kan også kjøpes nå.
Kjøp billetter til boklansering her!