Alf R. Jacobsen. Foto: Privat.

Alle har klart for seg at Russland er en atommakt, men at det også er en stor energimakt, er langt mindre belyst, til tross for at landet forakt­fullt er blitt omtalt som «en bensin­stasjon med atomvåpen».

Folk i Vesten vet lite om Sovjet­unionens og senere Russlands energi­sektor, men gjennom den kalde krigen og frem til i dag har det som avtroppende president Dwight D. Eisenhower i 1961 kalte USAs «militær-industrielle kompleks», behandlet denne økonomiske virksomheten som en strategisk trussel.

Det var legitimt under konfrontasjonen med den mektige ideologiske fienden av det frie Vesten som Sovjetunionen var, vil nok mange si. Men også overfor Russland etter Sovjet­unionens oppløsning, som først avstedkom et geopolitisk tøvær innen frontene igjen ble skjerpet? Dét er en adskillig hardere nøtt.

I Alf R. Jacobsens nye bok «Den usynlige energi­krigen», som Document utgir om kort tid, forklarer forfatteren hvordan det vestlige, fremfor alt det amerikanske, sikkerhets­apparatet har forsøkt å hindre først Sovjet­unionen og siden Russland i å utnytte egne energi­ressurser til sin fordel.

Omslag: Document.

Denne energikrigen har gått som en nær usynlig rød tråd gjennom den nyere historien, og bokens undertittel «Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» knytter den oppsikts­vekkende til disse to høyst dramatiske hendelsene.

Som amerikansk president ønsket John F. Kennedy avspenning mellom supermaktene på begynnelsen av 1960-tallet, ikke minst da Cuba-­krisen var overstått. Han hadde heller ingen innvendinger mot at det italienske olje­selskapet ENI ville kjøpe olje av Sovjet­unionen. Men den amerikanske dypstaten ønsket ikke noen av disse tingene, og det fremstår som overveiende sannsynlig at den ryddet ikke bare Kennedy av veien i 1963, men også ENI-sjefen Enrico Mattei året i forveien – også han i et attentat.

Sabotasjen mot gassrør­ledningene Nord Stream 1 og 2 i Østersjøen i 2022, som denne boken kaster nytt lys over, føyer seg inn som ett logisk ledd i denne energi­krigen (og forfatteren omtaler flere). Indisierekken som peker mot USA, Storbritannia og Norge, er omtrent like vanskelig å bort­forklare som berget av indisier på laboratorie­lekkasjen i Wuhan.

Underveis nøster Alf R. Jacobsen opp tråder i sakene som gjelder Frode Berg, som lot seg verve til spionasje­oppdrag mot Russland av den norske etter­retnings­tjenesten, og til Atle Berge, Ølen Betong-gründeren som ikke lot seg verve til det samme. Berge hadde satset industrielt i Russland på den tiden Norges statsminister het Jens Stoltenberg, var en pådriver for norsk næringsliv i Putin-land, og på sin lange politiske reise ennå ikke var forvandlet til Russland-hauk i NATO.

E-tjenestens tilnærming til Berg og Berge skjedde omtrent samtidig som CIA gjorde sine bestrebelser for å forberede regime­skiftet i Ukraina i 2014, som utløste den første fasen i Ukraina-krigen. Disse omstendig­hetene reiser mange spørsmål som ikke er besvart.

Krigen som eskalerte med Russlands invasjon i 2022, er et foreløpig punktum i en lang setning som svært få kjenner i sin helhet. «Den usynlige energi­krigen» gir større innsikt i bakgrunnen for tragedien som nå har vart i mer enn tre år.

Forfatteren trekker også tråden bakover i tid: For å gi et historisk bakteppe, forteller Jacobsen inn­lednings­vis om hvordan kamp om energi­ressurser stod sentralt i Nazi-Tysklands krigføring mot Sovjet­unionen. Underveis gir verket dessuten en detaljert innføring i Sovjet­unionens og Russlands energi­historie.

Boken kommer ut i en samtid som oppleves som brennbar: Vil Europa havne i krig med Russland? Når skal egentlig vår verdensdel få et avklart forhold til naboen i øst, og ikke vingle – i verste fall mellom tankeløs kjærlighet og ditto hat som Europas sykeste mann Tyskland?

Vi vet at russerne bruker mange dirty tricks, men hvor mange bruker vi i Vesten? Har vi i Europa begynt å ligne litt for mye på Russland selv?

– Have we always been the good guys? spurte en gang den berømte amerikanske journalisten Tucker Carlson om sitt eget land. Med Donald Trump på plass i Det hvite hus kan det fort komme avsløringer som gjør det lettere å gi definitive svar på det spørsmålet, ikke minst om Kennedy-attentatet. At Joe Biden ikke har vært en good guy, er åpenbart. Og mye tyder på at dypstatens bad guys nå anser Europa som en tryggere grunn å operere fra enn USA.

Selv om stilen er forskjellig, er Trump på sett og vis en ny Kennedy: Han ønsker ikke krig, men en fredelig og strategisk hensikts­messig samhandel mellom stormakter som aksepterer hverandres eksistens uten å prøve å utspille hverandre, og uten å gjøre seg avhengige.

Fjorårets attentat­forsøk mot han som i dag er den sittende amerikanske presidenten, kan således ha en mye mørkere bakgrunn enn de fleste tror. Dragkampen mellom de aggressive og de tilbakeholdne fløyene i USAs forsvars-, sikkerhets- og etter­retnings­apparat i fortid og nåtid, kan vi bare ane.

«Den usynlige energikrigen» kommer ut den 18. mars, men kan allerede nå forhånds­bestilles.

Boken skal lanseres under et arrangement sentralt i Oslo (dog ikke det vanlige stedet) den 20. mars, med forfatteren til stede. Billetter dit kan også kjøpes nå.

Kjøp «Den usynlige energikrigen. Fra Kennedy-attentatet til Nord Stream-sabotasjen» av Alf R. Jacobsen her!

Kjøp billetter til boklansering her!

Omslag: Document.