Norges klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen (Ap). Foto: Ole Berg-Rusten / NTB

Miljødirektoratet anbefaler at Norge bør redusere utslipp av klimagasser med minst 80 prosent i 2035.

I 2025 skal alle land melde inn forsterkede klimamål under Parisavtalen for perioden etter 2030.

I Norge er det lovfestet et mål om å kutte klimagassutslippene med minst 55 prosent innen 2030, et mål de færreste tror er noe i nærheten av å være realistisk.

Men realitetsforankring er ikke noe man er spesielt opptatt av i det såkalte miljødirektoratet. Det har man kommet på den tanken at selv et fullstendig utopisk mål, er for lite. Man må ha enda høyere «klimaambisjoner».

I en ny rapport bestilt av Klima- og miljødepartementet har Miljødirektoratet vurdert både ambisjonsnivå og mulige innretninger av målet som skal meldes inn til FN.

Nå kan NTB melde om det temmelig bisarre resultatet av denne vurderingsprosessen:

Miljødirektoratet anbefaler at Norge bør ha som mål å redusere utslipp av klimagasser i 2035 tilsvarende minst 80 prosent av nasjonale utslipp i 1990.

Igjen messes det om Parisavtalen:

– Parisavtalen er tydelige på at industrialiserte land må gå foran, og vi mener at målet må være i størrelsesorden 80 prosent kutt i 2035 for at det skal kunne kan anses som en rettferdig andel av globale reduksjoner, sier direktør Ellen Hambro i Miljødirektoratet i en pressemelding.

Ambisiøse mål

Miljødirektoratet mener også at Norges ambisjonsnivå bør ta utgangspunkt i det laveste temperaturnivået i Parisavtalen – å begrense temperaturøkningen til 1,5 grader.

– Klimaendringene vi ser rundt oss med varmerekorder og ekstremvær, understreker at vi må forsterke innsatsen for å nå Parisavtalens mål om å begrense temperaturøkningen nærmest mulig 1,5 grader. Ifølge Parisavtalen skal landene levere inn nye og mer ambisiøse klimamål hvert femte år. Neste gang vil være i 2025, og Norge vil da melde inn sitt nye klimamål som skal gjelde etter 2030, sier klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen.

Ledende vitenskapsmenn, som John Clauser, peker tydelig på at denne typen CO2-tiltak er helt uten betydning for klimaet på jorda.

Men akkurat det ser ikke ut til å affisere verken «ekspertene» i Miljødirektoratet eller den økonomiutdannende klima- og miljøminister Andreas Bjelland Eriksen. De vet dette best.  Se sak om John Clauser under.

Samarbeid med EU

Miljødirektoratets rapport viser til EUs vitenskapelige klimaråd, som beskriver hva som bør være EUs rettferdige bidrag.

– Det er viktig at alle land tar ansvar for egne utslipp. Norge har ikke tidligere meldt inn et mål som sier noe om hvor store deler av utslippskuttene som skal tas hjemme uten å kjøpe utslippsreduksjoner i andre land. Et slikt mål vil gi klare styringssignaler, bidra til nødvendig omstilling og er mulig å oppnå, påpeker Ellen Hambro.

Siden 1990 er Norges klimautslipp kun redusert med under fem prosent. 5 prosent på 33 år, nå skal de ytterligere 75 tas på 12 år.

Selv dagdrømmerne bak «rapporten» tror ikke på dette, fremgår det:

Miljødirektoratet mener det vil være svært krevende  (les: komplett urealistisk) å redusere de nasjonale utslippene med 80 prosent innen 2035.

Deres analyser anslår dog at en reduksjon på 60 prosent er realistisk, hvilket i praksis er omtrent like utopisk som de foreslåtte 80.

Når man har oppnådd 5 prosent på 33 år (antagelig de enkleste prosentene å nå), er det neppe oppnåelig med mer enn  ytterligere 2-3 prosent innen 2035. Selv om også dette er helt unødvendig, og ikke vil ha betydning for noe som helst.

For å nå Norges overordnede mål om 80 prosent reduksjon, anbefaler Miljødirektoratet et videre samarbeid med EU.

Les også: 

Nobelprisvinner i fysikk kansellert fordi han ikke tror på menneske­skapte klima­endringer

Aktuell lesning! Bestill fra Document forlag:

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som ebok.

Bli abonnent og få tilgang til alle våre saker straks de legges ut:

Husk å støtte Document:

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.