«Den globale kullindustrien må gå over til en modell som kutter utslippene og bidrar til økonomisk utvikling hvis sektoren –som er ansvarlig for den største delen av karbonforurensningen – skal forbli relevant etter hvert som klimaproblemene øker», sa en ledende kullorganisasjon mandag.

World Coal Association (WCA), bransjens største organ, sa at medlemmene tror på å nå målene i FNs Paris-klimaavtale fra 2015 og behovet for større investeringer i renere energiformer, inkludert fornybar energi.

WCA-medlemmene inkluderer også Coal India, China National Coal Association samt australske og amerikanske kullgruvearbeidere.

– Hvis du ønsker å oppfylle samfunnets forventninger i dag, hvis du ønsker å være en aktør som har lisens til å drive, må du ta tak i utvikling og avkarbonisering, sa WCAs administrerende direktør Michelle Manook til The Straits Times like før en stor kullkonferanse i Singapore tirsdag.

– Kullindustrien må rydde opp i alt fra produksjon til transport av brenselet til forbrenning i kraftverk, stål- og sementfabrikker, sa hun.

– Og alle nye investeringer må være mer effektive og gå i retning av å fange opp planetoppvarmende karbonutslipp, la hun til, med henvisning til karbonfangst, -utnyttelse og -lagring, eller CCUS.

Dette innebærer for eksempel å fange karbondioksid (CO2) fra skorsteiner og lagre det for fremtidig bruk eller pumpe det ned i underjordiske reservoarer, noe mange eksperter har uttrykt bekymring for.

Hun anerkjente den stadig mer polariserte globale debatten om fremtiden for kull, som klimaeksperter mener er det skitneste fossile brenselet og som har utløst helseproblemer over hele verden.

Men, sa hun, det finnes teknologier som kan fjerne opptil 99 prosent av kullforurensningene, og å ta i bruk disse er en del av det hun kalte en ansvarlig og bærekraftig verdikjede for kull.

I tillegg sa hun at den virkelige verdien av kull i nasjoners økonomiske utvikling, særlig i utviklingsland, ofte blir oversett, og at det ikke er mulig å fase ut kull i løpet av få år.

Det er et syn som deles av WCA-leder July Ndlovu, som også er administrerende direktør i det sørafrikanske kullgruveselskapet Thungela.

– Jeg tror noe av det som gjør overgangen fra kull vanskelig noen ganger, er at man ikke erkjenner at det finnes regioner og/eller land som er langt mer avhengige av kulløkonomien enn andre, sa han og pekte på Sør-Afrika, India og Kina, nasjoner som fortsatt er sterkt avhengige av kull til kraftproduksjon og industriell bruk, som stål- og sementproduksjon.

Han sa at overgang til fornybar energi ville være å foretrekke i tilfeller der kullkraftverkene er gamle, og der hvor det er for kostbart til å oppgradere dem med utstyr for lavere utslipp.

– Men jeg sier også at vi må fikse det vi har, sa han, med henvisning til rensing av eksisterende anlegg og kullproduksjon.

FNs klimapanel og organisasjoner som Det internasjonale energibyrået (IEA) sier at utfasing av kull er et av de viktigste tiltakene for å redusere de globale klimagassutslippene.

EU med knallhardt nederlag om utfasing av fossile brensler

Selv om IEA og IPCC ser på CCUS som et viktig verktøy for å redusere utslippene, er det først nylig at investeringene har begynt å strømme inn, og karbonfangst er langt unna å redusere utslippene i stor skala.

I en analyse publisert i 2022 sa IEA at 35 kommersielle CCUS-anlegg var i drift globalt, med en samlet årlig fangstkapasitet på nesten 45 millioner tonn CO2. Det er en brøkdel av de rundt 40 milliardene tonn CO2 som slippes ut årlig.

– Kullindustrien er i fullstendig fornektelse, sier Dr. Bill Hare, administrerende direktør for Climate Analytics, en Berlin-basert tenketank for klimaforskning og -politikk.

– IEAs nettonullbane og vår egen analyse gjør det klart at den utviklede verden må slutte å brenne kull innen 2030, og utviklingslandene innen 2040 – for å holde oppvarmingen på 1,5 grader, sa han med henvisning til temperaturgrensen i Parisavtalen.

Han sa at kullindustrien har snakket om CCUS og andre teknologier i årevis.

– Alle innen dette feltet kan huske løftene om CCS-klare kraftverk rett rundt hjørnet, og alle vet at det ikke skjedde, så tiden er ute.

Andre utfordret synet på at kullkraftverk er nøkkelen til økonomisk utvikling i fattige land.

– Kullindustrien lever i en veldig merkelig boble hvis den tror at lokalsamfunn kommer til å velge kull fremfor renere alternativer, sa Dave Jones, leder for datainnsikt ved Ember, en London-basert tenketank for klima og energi.

Vind- og solenergi er ikke begrenset til utviklede land. De genererer allerede 12 prosent av verdens elektrisitet, og er spredt over de fleste land i verden allerede.

– Prisen på sol- og vindkraft er nå mye billigere i de fleste land enn kull- eller gasskraftverk. Og dagens importkostnader for kull, i tillegg til høye olje- og gasspriser, er en økonomisk byrde, sa han.

– Det betyr kanskje ikke en rask total utfasing av kullkraft, men det betyr å slutte å bygge nye kullkraftverk, stenge de minst effektive og dyre kullkraftverkene og degradere kull til en reserveløsning i elektrisitetsmiksen, la han til.

Ndlovu var enig i at store mengder kullkraftproduksjon vil bli erstattet globalt i fremtiden.

– Jeg tror ikke det er noen uenighet om det. Men man må erkjenne at hvis man skal levere sikre, pålitelige og rimelige energisystemer slik vi har i dag, kommer kull til å spille en rolle.

Document Forlag utgir Mattias Desmet. Kjøp boken her!

Kjøp Paul Grøtvedts bok!

Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

Kjøp «Mesteren og Margarita»!

Kjøp Susanne Wiesingers bok «Kulturkamp i klasserommet»!  Du kan også kjøpe den som e-bok.

Kjøp e-boken av Kent Andersen her!

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok og som e-bok.

Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok eller som e-bok!