Sakset/Fra hofta

Eliten velger hva den vil se. Marginalisering har vært en foretrukket metode. Selv en småby som Oslo er full av anti-terror-sperringer. Julemarkedet i Strasbourg var sperret av. Likevel skjedde det. Dokumentasjonen forsvinner ikke: Kulehull på rue du Savon 13 desember. Foto: Vincent Kessler/Reuters/Scanpix

Eliten er mer positive til innvandring enn resten av befolkningen og støtter i hovedsak opp om velferdsstaten ifølge ny bok.

I sin nye bok Elites in an Egalitarian Society: Support for the Nordic Model, har forsker ved Institutt for samfunnsforskning Trygve Gulbrandsen, forsket på hva som kjennetegner eliten og deres syn på velferdsstaten. I arbeidet med boken fant Gulbrandsen at elitemedlemmene er langt mer positive til å gjøre det lettere å innvandre til Norge. «Det er interessant å se at også i Norge har vi et skille mellom folk og elite når det gjelder spørsmål om nasjonens grenser,» sier Gulbrandsen til Samfunnsforskning.no.

I boken argumenterer forsker Gulbrandsen for at framtiden til den norske velferdsstatlige modellen blant annet vil avhenge av elitenes holdninger. Den norske eliten er, ifølge Gulbrandsen, i stor grad samstemt i å videreføre viktige elementer i den norske samfunnsmodellen, men i enkelte spørsmål ser vi uenighet mellom ulike elitegrupper og mellom eliten og befolkningen.

Boken hans er basert på to omfattende spørreundersøkelser blant såkalt norske eliter, lederundersøkelsene fra 2000 og 2015. Personene som deltok i disse undersøkelsene omfatter personer med formelle topposisjoner i viktige institusjoner og organisasjoner i ti ulike sektorer. Disse elitepersonene inkluderer biskoper, generaler, departementsråder, avisredaktører, næringslivsledere, dommere, politiledere, førstestatsadvokater, universitetsrektorer, sjefer for teatre og museer, ledere i sivilsamfunnsorganisasjoner og stortingsrepresentanter.

Undersøkelsene viser at det fortsatt er betydelig støtte til en aktiv velferdsstat og til samarbeidet i den norske eliten, men en liten nedgang i støtten til løsninger for å redusere økonomiske forskjeller. Gulbrandsen finner imidlertid særlig ett eksempel på en sak hvor elitenes syn ser ut til å skille seg tydelig fra befolkningen for øvrig; elitemedlemmene er langt mer positive til å gjøre det lettere å innvandre til Norge. «Det er interessant å se at også i Norge har vi et skille mellom folk og elite når det gjelder spørsmål om nasjonens grenser», sier Gulbrandsen.

Vel, vel – dette var vel ikke akkurat en sjokkartet nyhet. De som fortsatt følger med på NRK, TV2 og mer marginale medier som Klassekampen og Morgenbladet, har jo fått med seg den voldsomme godheten som preger den norske eliten, slik eliten er definert i Gulbrandsens bok. Og hvor skamfulle eliten på samme tid er over nordmenn som ytrer seg mer kritisk til innvandring og mangel på integrering. Den moralske pekefingeren blir lengre og lengre – og polariseringen i samfunnet vokser.

Det interessante er jo da; hvilken erfaring har egentlig denne eliten med det flerkulturelle samfunnet som de er så begeistret over? Statistikkdatabasen til Oslo kommune kan være et sted å begynne. Langt ned i basen ett sted finner man nemlig en oversikt over «minoritetsandel i Oslos grunnskoler». Dette er interessant lesning, for de flest med en viss kjennskap til Oslo og kjente elite-personer kjenner jo igjen både navn på skoler og områder – og det er ingen tvil om hvem som lever tettest på og har mest erfaring med den relativt nye flerkulturelle, norske samfunnsmodellen.

I Nordre Aker finner vi for eksempel skolene Disen på Grefsen og Kjelsås, begge med ca. 4 prosent minoritetsandel. I motsatt ende av skalaen finner vi Vahl skole på Grønland, Mortensrud skole på Mortensrud og Rommen skole på Stovner med henholdsvis 96,1 prosent, 94,8 prosent og 98,6 prosent minoritetsandel. Av syv skoler med over 90 prosent andel, ligger fem stykker i Groruddalen. Syv av ni skoler med minoritetsandel mellom 80 og 90 prosent ligger også i Groruddalen.

17 skoler har under ti prosent minoritetsandel og er alle godt plassert på Oslo Vest, Nordre Aker som nevnt over og i områdene Ekeberg og Nordstrand. Navn som sikkert lyder kjent også utenfor Oslo-gryta er nettopp Ekeberg og Nordstrand skoler – Bekkelaget, Bygdøy og Vinderen skoler.

Elitemenneskene med yrker og jobber som har deltatt i lederundersøkelsene Gulbrandsen har lagt til grunn for sin forskning, bor neppe verken på Stovner eller Grønland – og om noen skulle slumpe til å bo der så er det altså ekstremt usannsynlig at barna går på Vahl og Rommen skoler.

Dette er eksempler fra hovedstaden, vi ser antakelig tilsvarende bosettingsmønstre i andre deler av landet der elitemenneskene bor. Det er så lett å være positiv når man kan overlate utfordringene til andre, ikke sant!?

 

 

 

 

Kjøp Holocaust-bokpakken fra Document Forlag her!