Sakset/Fra hofta

Trygve Gulbrandsen. Foto: Facebook.

I sin nye bok Elites in an Egalitarian Society: Support for the Nordic Model argumenterer forsker Trygve Gulbrandsen ved Institutt for samfunnsforskning i Oslo for at framtiden til den norske velferdsstatlige modellen blant annet vil avhenge av elitenes holdninger.

Spørsmålene han stiller, er om eliten fortsatt vil gi sin støtte til økonomisk omfordeling og generøse velferdsytelser fra det offentlige, i hvor stor grad eliten er til å slutte opp om de egalitære verdiene i det norske samfunnet og hvorvidt den ønsker å videreføre det tette samarbeidet mellom partene i arbeidslivet.

For å kunne gi et svar på disse spørsmålene, baserer Gulbrandsen seg på to omfattende spørreundersøkelser: Lederundersøkelsene fra år 2000 med 1.710 respondenter og fra 2015 med 1.352 respondenter. Disse undersøkelsene omfatter såkalte elitemedlemmer fra ulike sektorer, som blant annet biskoper, generaler, departementsråder, avisredaktører, næringslivsledere, dommere, politiledere, førstestatsadvokater, universitetsrektorer, sjefer for teatre og museer, ledere i sivilsamfunnsorganisasjoner og stortingsrepresentanter.

– Den norske eliten er i stor grad samstemt om å videreføre viktige elementer i den norske samfunnsmodellen, men i enkelte spørsmål ser vi uenighet mellom ulike elitegrupper og mellom eliten og befolkningen, forteller Gulbrandsen.

Gulbrandsen forteller at den norske eliten er blitt utvidet de siste tiårene, blant annet på grunn av stor vekst innen felter som media, kultur og forskning. På flere felter har det også vært utskiftninger i hvilke grupper som utgjør eliten.

– Etter andre verdenskrig kom samfunnsøkonomer i økende grad til makten i offentlig sektor, på bekostning av jurister. I næringslivet ble ingeniører etter hvert i økende grad erstattet av siviløkonomer som toppledere, utdyper han. I de siste tiårene er kommunikasjonsdirektører og partnere i de største revisjonsfirmaene vokst frem som nye grupper innenfor næringslivseliten.

I boken analyserer han elitens holdninger til økonomisk omfordeling, ulike velferdsordninger, offentlige versus private løsninger og til den norske samarbeidsmodellen i arbeidslivet. I tillegg ser han på tilliten elitene har til politiske institusjoner og synet deres på befolkningens demokratiske kompetanse.

– Det er fortsatt betydelig støtte til en aktiv velferdsstat og til samarbeidet i arbeidslivet blant den norske eliten, konkluderer Gulbrandsen. Blant eliten har det imidlertid vært en liten nedgang i støtten til løsninger for å redusere økonomiske forskjeller.

– Det er interessant at dette skjer samtidig som forskjellene i Norge øker. Eliten har fått en større del av kaka, men er mindre villige til å dele, sier Gulbrandsen.

Det er imidlertid ett saksområde som skiller elitens syn tydelig fra befolkningen for øvrig: Innvandring. Elitemedlemmene er langt mer positive til å gjøre det lettere å innvandre til Norge.

– Det er interessant å se at også i Norge har vi et skille mellom folk og elite når det gjelder spørsmål om nasjonens grenser, sier han.

Selv om det kan se ut som om både eliten og befolkningen forøvrig har fått økt tillit til de politiske institusjonene i landet siden årtusenskiftet, ser Gulbrandsen tegn til en viss politisk polarisering blant eliten. En stor andel stemte enten på partier på høyre- eller venstresiden, mens veldig få stemte på sentrumspartiene. Unntaket var den kirkelige eliten, hvor mange stemte på Kristelig Folkeparti.

En elite som er mindre interessert i å dele samtidig som den ønsker flere velkommen til å dele på kakerestene, lyder ikke bærekraftig.

 

Støtt Document

Vi setter stor pris på om du kan gi et månedlig beløp. Du kan nå enkelt sette opp fast trekk med bankkort:

For andre bidragsmåter, se vår Støtt Oss-side.