Foto: Markus Schreiber / AP / NTB

Denne uken har World Economic Forum (WEF) arrangert sitt 54. årlige møte. Det hersker mange myter og påstander rundt møtet, hvorav mange er helt på viddene. Det er imidlertid ikke nødvendig å overdrive påstandene rundt WEF, for det er skrekk­innjagende nok å se på hva som sies på COP24 og publiseres offentlig av organisasjonen selv.

Enhver kritikk mot WEF blir gjerne avfeid som «konspirasjons­teorier» av media og WEF-tilhengere, og dessverre finnes det mange tullete konspirasjons­teorier som gjør det lett for dem å hevde at all kritikk mot WEF er nettopp dét.

Derfor er det så viktig å se på nøkterne fakta og gå til kildene: Hva sier WEF selv? Hva er WEF? Hva er målet deres ifølge dem selv? Og hvorfor er dette et anti­demokratisk skrekkabinett?

Verden skal gjennom et «Great Reset» og styres av et ekspertvelde

World Economic Forum er en privat organisasjon for offentlig-privat samarbeid basert i Cologny i Sveits. Den ble grunnlagt 24. januar 1971 av den tyske ingeniøren Klaus Schwab, som fortsatt er administrerende styreleder, og i 54 år har instituttet arrangert et årlig seminar i Davos i Sveits som har vokst til ubegripelig størrelse.

WEF har også vokst i takt: Schwab leder en organisasjon på hele 800 personer over seks globale lokasjoner, som alle er dedikert til forumets oppgave om å «forbedre verdens tilstand», men ikke på hvilken som helst måte: Det skal gjøres gjennom Klaus Schwabs selv­utviklede og uprøvde økonomiske, politiske og samfunns­messige teorier, som han har skrevet flere bøker om.

Dette politiske prosjektet, som Schwab selv har døpt «The Great Reset» og «Global Redesign», er basert på å svartmale dagens situasjon globalt, samfunns­messig, økonomisk og politisk. Det gjør han for å legitimere sine egne ideer om en multi-stakeholder styrings­modell som eneste løsning. «Vi har ikke noe valg», er et mye brukt argument, også fra delegatene.

Schwab sier selv i offentlige taler at verden best ledes av en selvvalgt koalisjon av multi­nasjonale selskaper, regjeringer og sivil­samfunns­organisasjoner, hvilket innebærer å gi opp individuell frihet og nasjonal suverenitet og overlate styringen av verden til «eksperter» og en utvalgt elite utenfor demo­kratiske spille­regler, og med et helt nytt og uprøvd økonomisk system: stakeholder capitalism – av og til oversatt til «interessent-kapitalisme».

Og hvem finansierer organisasjonen som ønsker denne endrede makt­strukturen? Det gjør over 1000 medlemmer, hvorav de fleste er store og multinasjonale selskaper – bare for å understreke hvor privat og lukket WEF faktisk er. Alt dette sier altså WEF selv. Og de er stolte av det.

En privat organisasjon som vil forme agendaer? 

Stiftelsens uttalte oppdrag er altså å: forbedre verdens tilstand ved å engasjere næringsliv, politiske, akademiske og andre samfunnsledere til å forme globale, regionale og industrielle agendaer. Intet mindre. Her er det mye å bite seg merke i:

I utgangspunktet er det ingenting galt med å skape en arena for samtaler og møter mellom nærings­ledere, politikere, akademia og samfunns­ledere. Og det er ingenting galt i å ville «forbedre verdens tilstand», men vent: Er det ikke nettopp derfor FN ble opprettet som inter­nasjonal og legitim politisk arena?

WEF har ingen politisk eller demokratisk legitimitet slik som FN, men bevares: Det er mange private organisasjoner som vil forbedre verdens tilstand, uten at noen av dem kan enes om hva som egentlig er galt eller hvordan dette skal løses. Klaus Schwab har imidlertid alle svarene.

Samarbeid er også bra, og uformelle samtaler er positivt for å hindre misforståelser og fremme forståelse mellom næringsliv, politikere og akademia. Problemene oppstår når WEF vil «forme globale, regionale og industrielle agendaer». Det er nemlig et politisk prosjekt og ansvar. Alle demokratiske land søker et skarpt skille mellom politikere og næringsliv, og årsaken kan oppsummeres i ett enkelt ord: korrupsjon.

WEF bryter ned demokratisk vern mot korrumpering og korrupsjon 

I over 30 år har fenomenet offentlig-privat samarbeid sneket seg inn i offentlig forvaltning. Dette er et system for å gjennomføre store samfunns­prosjekter innen infra­struktur og utbygging hurtigere og billigere – men det har en ganske farlig bakside: Det bryter ned skillet mellom offentlig og privat ansvar, kontroll og økonomi.

WEF er i praksis offentlig-privat samarbeid på anabole steroider, for Schwab selv er en talsmann for argument som dette kan ikke det offentlige klare alene – vi trenger hjelp og samarbeid med private krefter og næringslivet. Og det er her de fleste lovlydige og demokratisk anlagte mennesker begynner å få en rynke i pannen og følgende åpenbare spørsmål i hodet:

Hvis offentlig sektor ikke klarer å styre samfunnet alene, hva skal vi da med det offentlige? Hva skal vi med staten?

Vel, poenget til Schwab er nettopp at tingenes tilstand bare er elendighet, og offentlig demokratisk styring har spilt fallitt. Det må byttes ut med en ny, globalistisk, privat-offentlig styrings­modell bestående av WEF-marionetter.

Schwab har holdt på i flere tiår med å spre denne anti­demokratiske giften uten annet enn jubel fra delegater, kjendiser, presse og media, og kritiske spørsmål har blitt avfeiet som dustete, irrelevante og konspirasjons­teorier. Davos-menigheten ønsker jo å «forbedre verdens tilstand». Men for hvem?

En privat organisasjon for å få private kapital­krefter som maktfaktor

Og det er herfra demokratiske borgere og WEFs delegater og supportere skiller lag. For Schwabs menighet har ikke et eneste kritisk spørsmål. Dét har den voksende opposisjonen:

Hvilken rett har en privat organisasjon til å bestemme hvordan verden best forvaltes? Sier hvem? Basert på hva? Med mandat fra hvem? Og hvordan fikk en «selvvalgt koalisjon av multi­nasjonale selskaper, regjeringer og sivil­samfunns­organisasjoner som styrer verden, retten til å gjøre det? Finnes dette i noe parti­program her i Norge? Har du noengang stemt ja til dette?

Jeg kan nevne en hel rekke andre kritiske spørsmål som det burde være selvfølgelig å stille både pressen og stortings­representanter, uten at noen har gjort det: Er WEF en demokratisk institusjon? Nei. Er det kontrollert av folkevalgte? Nei. Er dette institusjonen som ønsker å styre verden gjennom et «Great Reset», underlagt offentlig kontroll og forvaltning? Nei. Har pressen full innsikt? Nei. Er kritikere tillatt i møter? Nei.

WEF understreker selv at de ikke har noen formell makt, fordi det er privat­finansiert av selskaper og slett ikke har noen offisiell, politisk eller demokratisk legitimitet. Delegatene sverger da også på at ingenting blir vedtatt der, man «bare diskuterer».

Men problemet er nettopp at de ikke bare diskuterer. De konspirerer for å gjennomføre Schwabs ville politiske og økonomiske teorier, og alt som «diskuteres» der, blir til politikk i ditt land, som gjennom et trylleslag utenfor alle demokratiske prosesser.

Klaus Schwab: «Vi i dette rommet får bestemme planetens fremtid»

Disse møtene mellom verdens økonomiske og politiske elite, som blander politikk og business med champagne, kokain, selv­høytidelig­het, prostituerte og dårlige ideer i de sveitsiske alpene, har altså ikke lov til å bestemme noe som helst. Dét er alle enige om.

Men det gjør de. Det som faktisk skjer, er at politikerne som er delegater, tar med seg «diskusjonene» hjem, og der blir «diskusjonene» til parti­politikk og vedtatt i Stortinget gjennom politisk osmose – uten høringer, konsekvens­utredninger, mandat, valg eller grunnlag i velgermassen. WEF har kort og godt tilsidesatt demokratiet. Vil du ha bevis?

Fikk du noe valg rundt forbud mot drivstoff­biler? Stemte du for covid-lockdown? Stemte du for en forhastet energi­omstilling basert på panikk? Kom du til orde for å si ja til masse­innvandring? Ble du gitt noe valg når landet ditt skulle bli fler­kulturelt? Sa du ja til vindkraft i naturen? Hva med innføringen av papp­sugerør og spare­pærer? Forbudet mot olje­fyring? Var det du eller politikerne som bestemte at alle skulle kjøpe batteribil? Vil du ha digitale sentralbank­penger, eller vil politikerne ha det? Og så videre.

Alt som skjer i norsk politikk, har man blitt enig om i World Economic Forum: Klima­hysteriet, Environmental Social Governance (ESG), EUs taksonomi, energi­omstilling, sirkulær­økonomi. «Diskusjonene» i WEF blir til vedtatt politikk i både FN, EU og samtlige vestlige land, og derfra renner det som et gjørmeskred over samtlige borgere uten fnugg av politisk behandling eller diskusjon. Det bare skjer. Simsalabim!

Schwabs «Great Reset» er i gang for lengst. Det implementeres her og nå, og du ble aldri informert eller tatt med i beslutningen. Det er observerbare fakta og slett ingen «konspirasjons­teori». Ikke hør på hva de sier, se på hva de faktisk gjør, og har gjort.

De diskuterer ikke bare fremtiden for land, folk og klode. De gjennom­fører det – uansett hva det koster og uansett om det faktisk virker eller ei.

Hele eliten og elitens medier er med på det 

World Economic Forum er altså ikke en konspirasjons­teori. Det er en tydelig og observerbar konspirasjon … eller et selskaps-/myndighets­samarbeid, om du vil, for å bestemme fremtiden i lukkede rom. Og her lager den norske tillits­patologien en kortslutning i hodet på nordmenn: For ingen politikere fra demokratiske land ville vel anerkjenne eller være med på noe sånt?

Enhver anstendig person vil se og forstå hvor galt dette er? Feil: Norske politikere har ledet denne institusjonen samtidig som de var toppolitikere i Norge. Espen Barth Eide ble utnevnt til direktør i 2013. Børge Brende ble president for WEF i 2017, som om det var en legitim republikk. Vår kommende konge, kronprins Haakon, har vært dypt involvert siden 2005, da mannen som egentlig skal gi «alt for Norge», ble utnevnt til «young global leader».

De legger ikke skjul på dette. De er kjempe­stolte av det – ikke minst fordi WEF er et sekterisk ekkokammer hvor alle har vært grundig skjermet mot kritiske spørsmål fra media i 54 år. WEF har aldri blitt angrepet for hva det egentlig er: et kuppforsøk!

Tenk om Schwab tar feil?

Disse møtene er fylt med milliardærer, kongelige, kjendiser, bedrifts­sjefer, politikere og byråkrater. Alle som betyr noe er der for å spre teoriene til Klaus Schwab og implementere dem i eget land. Det menigheten ikke tenker over, er muligheten for at Schwab tar feil – akkurat slik teoretikeren Karl Marx gjorde. Eller Mao, Stalin, Hitler og Pol Pot.

Alle disse despotene ville også «skape fremtidens samfunn» gjennom «store sprang fremover» eller «resette» samfunnet gjennom å «starte på år null» for å skape «omfordeling» og rett­ferdighet. De endte alle med det motsatte, så det er all grunn til å stille spørsmål.

Ingenting av det Schwab har klekket ut av politiske og økonomiske teorier, er prøvd ut før, aller minst med suksess. Logikken er bristende, visjonene er luftige, svulstige og dårlig begrunnet, og konklusjonene hans er gale og direkte demokrati­fiendtlige. Siden «the great reset» og «build back better» allerede er godt i gang, er risikoen de tar himmelhøy.

Ingen kan garantere at dette vil fungere, eller at det ikke vil ødelegge fungerende samfunn. WEF har imidlertid aldri handlet om demokrati, frihet, ytringsfrihet, individuelle rettigheter, selvstyre og valg. Dette er en personlig visjon: Klaus Schwab vil skape en ny verden og løse alle verdens problemer sammen med private kapital­krefter, som skal tjene penger på det i tillegg – og kritikerne er problemet.

WEF vil ikke stoppe av seg selv; det må stoppes!

Temaet for WEF24 var «Rebuilding Trust», uten at noen gadd å spørre hvorfor tilliten forvitret. Årsaken til uroen er nemlig alle de alarmerende resultatene som globalistisk politikk medfører for vestlige land og verden. Klaus Schwabs grandiose teorier fungerer enda dårligere enn globalismen, og det begynner folk å merke på liv og lommebok.

Nå har de 2000 global-lederne reist hjem med privatflyene sine. Det samme har de 530 lederne innen bank, forsikring, investering, farmasi, våpen og handel som blandet seg med den politiske eliten for å avgjøre din fremtid.

Hvordan kan noe sånt skje? Oppskriften er tålmodighet og penger: I 54 år har Schwab bygget en lukket arena hvor privat pengemakt kan møte ledere av land – utenfor regulering, lov, innsyn eller kritikere. Og i 54 år har Schwab overbevist alle om at akkurat hans økonomiske og politiske teorier er den eneste veien fremover, ellers går jorden under. Bare WEF-delegatene kan redde deg.

Delegatene tror på dette. De møter og planlegger (konspirerer) for å gjennomføre dette, uten ansvar eller fare for å bli holdt ansvarlig – og de skjønner ikke at de gjør noe fryktelig galt. Men bare så det er krystallklart:

Dette er per definisjon å jobbe for en fremmed og demokrati­fiendtlig, privat maktstruktur for å velte demokratiet. Den slags har et navn, og det er omfattet av straffeloven med svært høy strafferamme.

Kan noen tipse kronprins Haakon om dét? Og at «alt for Schwab» ikke har noen folkelig appell?

 

Kjøp «Hvordan myndighetene bløffet oss» av Robert Malone!

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.