WEF-grunnlegger Klaus Schwab speider ut mot publikum under et møte med Tysklands statsminister Olaf Scholz i Davos den 18. januar 2023. Foto: Markus Schreiber / AP / NTB.

World Economic Forums nasjons­knusende imperium minner om et ulovlig bilopphuggeri, bare at man i stedet har stjålet deler fra verdens verste diktaturer for å lage et Frankensteins «woke»-monster. Det har litt av alt: aztekernes hang til å ofre mennesker for å avverge uvær, de kinesiske kommunistenes forkjærlighet for total kontroll og utryddelse av tradisjonell kultur, de italienske fascistenes samfunns-skvisende partnerskap med bedrifts­monopoler og de tyske nazistenes tro på et «herrefolk» – hovedsakelig bestående av kjendiser, bankfolk, kompis­kapitalister og makthavere som samles i Davos og andre steder for å applaudere sine egne prestasjoner og videreføre sin «masterplan», som WEF med hengivenhet kalles «The Great Reset».

Som Klaus Schwab selv nylig sa til sitt potpurri av fyrstelige gjester, har WEF til hensikt å «mestre fremtiden», og hvem er bedre egnet til å «mestre» det som ennå ikke er historie enn dem som ikke ser på resten av planetens innbyggere som stort annet enn tjenere og livegne?

Det ville ha vært hyggelig å tro at det tjuende århundrets totalitære monstre hadde tjent som kraftige advarsler til menneske­heten om aldri mer å trampe uforstandig ned autoritarismens blodige vei. Dessverre ser det ut til at lærdommene fra et århundre med globale kriger, folkemord, erobringer og revolusjoner har blåst bort som løvetannfrø, slik at ondskapen igjen kan slå rot og vokse. WEF anser selvfølgelig ikke seg selv som noe i nærheten av Stalin, Hitler, Tojo, Mussolini, Pol Pot eller Mao. De ser på seg selv slik John Kerry gjør: som en «utvalgt gruppe mennesker» som vil redde planeten for alle andre. Betraktet de totalitære i forrige århundre seg selv som svært annerledes? Som Albert Camus kunne ha spurt: Når har ikke «menneske­hetens velferd» vært «tyrannenes alibi»?

Når planetens mektigste og mest velstående individer samles under et overveldende militært sikkerhets­oppbud som både beskytter dem selv og ekskluderer alle andre, bringer det tankene hen på en advarsel fra «Nasjonenes velstand» av Adam Smith: «Folk i samme bransje møtes sjelden, selv for adspredelse og moro, men samtalene ender alltid med en sammen­svergelse mot allmennheten eller et påskudd til å sette opp prisene.»

Med det vanvittige jaget etter å erstatte energien fra hydro­karboner med util­strekkelige «grønne» alternativer som skrur opp prisene på varer og råmaterialer verden rundt, slik at raskt økende leve­kostnader kveler alle bortsett fra de mest velstående, har Smiths ord aldri vært mer treffende. Som John Kerry sier rett ut, kan selv de mest ubetydelige klima­endringer kun bekjempes med «penger, penger, penger, penger, penger, penger, penger». Det er rart å se hvordan denne selv­høytidelige, pluto­kratiske «eliten» røper alt. Hvis alle disse formaningene om penger representerer hundre tusen milliarder dollar, kan den til og med være snublende nær å si noe sant.

Før de hjernevaskede forsvarerne av Club Klaus roper at World Economic Forums humanitære beveg­grunner ikke handler om å tjene penger, stopp et øyeblikk for å tenke over galskapen i en slik påstand. Formuende mennesker har et økonomisk insentiv til å skjule formuene bak en veldedig fasade, både for å unngå søkelyset og gjøre formuene sine enda større. Bak hvert lille «build back better»-skritt i WEFs «great reset» av verdens­økonomien finnes det en eller annen næringslivs­koloss, monster­bank, maktsyk politiker, byråkratisk høvding eller vanlig gammel aristokrat som tjener penger eller skaffer seg innflytelse ved hjelp av de mange hemmelige trans­aksjonene som bygger opp under hele den filantropiske forestillingen.

«Love of humanity» er bare ord på klistre­merkene på støt­fangeren til WEFs elektriske kjøretøyer. «Grådighet» er fremdeles drivkraften bak de hemmelige hånd­trykkene hos de mektigste når de møtes. De er avhengige av afrikansk slavearbeid for å skaffe «grønne» råvarer i gruvene, og kinesisk slavearbeid for produksjon av «grønn» teknologi. Samtidig anklager de folk som protesterer mot politikken for åpne grenser som oversvømmer vestlige land med endeløse mengder billig arbeidskraft, for å være fordomsfulle. De som har hoved­ansvaret for å undergrave yrkes­grupper innenlands mens de subsidierer slave­arbeid utenlands, er forutsigbart nok de samme som belærer verden om rasisme, rettferdige lønninger og menneske­rettigheter.

Som med all annen svindel der de rike og mektige beslutter å stjele enda mer fra de fattige og maktesløse, fremstår WEFs «altruisme» som ganske mafia­-aktig. Agentene deres kommer og banker på døren hos bedrifter rundt om i Vesten med et enkelt forslag: Du har kanskje ikke hørt om det, men det finnes mange dårlige elementer der ute som ønsker å skade deg. Den gode nyheten er at vi kan tilby deg beskyttelse for så lite som femti prosent av fortjenesten din.

Bedriftseiere som aldri har hatt problemer med å tjene penger før, avviser tilbudet til å begynne med.

Jeg tror ikke du forstår, forklarer de nye «vennene» deres. Uten oss kan det hende at borger­retts­grupper boikotter produktene dine som rasistiske og trans­fobiske, at investerings­selskaper devaluerer aksjene dine fordi du ikke påtar deg ESG-forpliktelser, og at banker vil nekte å tilby deg flere lån fordi du er tilhenger av «hat» og «feil­informasjon». Alle næringslivs­journalistene våre kunne se seg nødt til å publisere negative kommentarer om virksomheten din. Det er en fin liten bedrift du har her, det ville være synd om det skulle tilstøte den noe når vi er her for å hjelpe deg.

Og hvordan kan man skaffe seg slik hjelp?

Jo, bare gjør som Klaus Schwabs WEF sier, gjør forretninger med bankene og leverandørene vi har godkjent, vis støtte til våre godkjente formål, og så tar vi oss av resten. Hallo, vi vil til og med få politikerne på lønningslisten vår til å takke deg offentlig for å redde verden!

Pisk og gulrot. De flyr kanskje i privatjet og glemmer hvor mange digre hus de eier, men til syvende og sist er World Economic Forum-gjengen ikke noe annet enn den største gruppen av kjeltringer som den organiserte kriminaliteten noen gang har klart å bringe sammen i ett rom, der de iverksetter de mest effektive planene som noen gang er lagt for å tvinge mennesker som en gang var frie til å gjøre nøyaktig som de sier. Det er Cosa Nostra gjenskapt som «Klaus sin greie». I en mer rettferdig tid enn vår ville alle som deltar på WEFs samlinger, blitt arrestert for kriminelt samarbeid om svindel og utpressing. Men fordi «vår fremtids mestere» har investert tungt i valgene av Vestens fremste ledere, er presidenter, statsministre, lovgivere og til og med militære staber bare altfor glad for å fremme deres sak.

FNs generalsekretær António Guterres sa til sitt WEF-publikum at verdens­økonomien er i enorm fare, men han unnlot å påpeke at det har vært WEFs egen politikk for nedstengning under covid-19 og forsøket på å bruke pandemien til en «great reset» for Vestens overgang fra hydro­karboner til «grønn» energi som er ansvarlig for mye av skaden. I stedet for å bruke den globale plattformen som en mulighet til å avgi et sårt tiltrengt mea culpa til hele verden, var FN-sjefen mer interessert i å understreke to andre poenger: (1) Det bør finnes et juridisk «ansvar» for sosiale medie­plattformer som fremmer «falsk informasjon», og (2) politikere bør påtvinge befolkningene upopulær politikk for deres eget beste.

Lederen for globalistenes foretrukne inter­nasjonale styrings­organ krever egentlig at nasjonale ledere med hensikt ignorerer folkeviljen og innfører et system for kriminalisering av ytrings­friheten, slik at dissens på magisk vis forsvinner, omtrent som en demonstrant i «omskolerings­leir». Dette er den samme WEF-«eliten» som også har den frekkhet å forkynne om «demokrati» og «vestlige verdier».

Colombias president Gustavo Francisco Petro Urrego hadde naturligvis ingen problemer med å snakke rett fra levra. Petro Urrego satt rett ved siden av den «grønne» mesteren Al Gore og proklamerte at menneske­heten må «overvinne kapitalismen» hvis den skal overleve. Gitt at Gore, som er styremedlem i WEF, ikke så ut til å være uenig, virker det rimelig å si at Davos-klubben har større sans for en «elite»-kontrollert versjon av kommunismen (finnes det noen annen?) enn et system for frie markeder der vanlige mennesker kan blomstre.

Hvis alt dette høres ut til å stride vilt mot hardt tilkjempede vestlige friheter som gir beskyttelsen av individuelle rettigheter og friheter forrang fremfor vilkårlig statlig innblanding, er det fordi World Economic Forum har snudd Vestens uvurderlige opplysningsarv opp ned. Samtidig med møtet i Davos publiserte WEF en rapport som nevner «feil­informasjon og des­informasjon» blant de viktigste globale «risikoene». WEF-medlemmer spår offentlig at det snart vil komme lover mot hatytringer i USA – i direkte strid med det første amerikanske grunnlovs­tillegget, som beskytter ytrings­friheten. Det kommer stadig flere krav om å overvåke og håndheve personlige «karbon­grenser» i den endeløse kampen mot jordens stadig skiftende klima. De samme autoritære kreftene presser på for digitale vaksinepass, kontakt­sporing, obligatorisk bruk av eksperimentelle «vaksiner» og allesteds­nærværende tester. Og etter at WEF bestemte seg for at folk i Vesten bør gå over til et kosthold med insekter, har EU nå tillatt generell bruk av hus-sirisser. Sensur, masse­overvåking og insekter – velkommen til fremtiden, hvis WEF får det som de vil.

Ingen av WEFs omfattende programmer for å omskape verden i samsvar med sine medlemmers interesser lyder som noe frie mennesker i Vesten noen gang ville valgt frivillig. Dét er utvilsomt grunnen til at så mange av WEF-talerne oppfordrer til tvungen innføring av slike retnings­linjer uavhengig av noen folkelig støtte. Det er kanskje også derfor det kinesiske kommunist­partiet nylig applauderte dette årets «Davos-ånd». Kommunister drar kjensel på kommunismen når de ser den, og i Klaus Schwabs globalistiske oligarki av «eliter» liker Kina det de ser.

 

Opprinnelig publisert hos Gatestone den 25. januar 2023.

 

Synes du verden går av hengslene? Vil du forstå hva som skjer og kanskje stritte imot? Kjøp «Den døende borgeren» av Victor Davis Hanson som papirbok her og som ebok her!

 

Kjøp «Usikker vitenskap» av Steven E. Koonin som papirbok her og som ebok her!

 

 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.