Kommentar

Da Trump kom til Pittsburg ble han møtt av demonstranter som dette. Det var de mediene konsentrerte seg om. Demonstrantene spilte rollen som statister i medienes regi. De «beviste» eller bekreftet at synagogemassakren kunne legges ved Trumps dør. At Trump og Melania ble godt mottatt på sykehuset får ikke offentligheten vite. Det negative bildet er kompakt.

Koblingen mellom Trump og Hitler er noe meningseliten står for. Du finner det ikke blant vanlige folk. Sammenligningen er så søkt at man må stanse opp og spørre: Er dette frukten av flere års universitetsutdannelse?

Eller enda verre: Av studier i fascismen? Bernt Hagtvet holdt en 200 minutter lang forelesning i Bergen hvor han skulle svare på om Trump var Hitler. Hagtvet brukte mye av tiden til å gjennomgå nazismens historie og sveipet innom Trump. Han kunne ikke bestemme seg, men hellet mot at Trump var en ny moderne fascisme. En ting var slående: Han manglet en forståelse av fenomenet Trump.

Det gjelder samtlige som uttaler seg om Trump i norske medier. Det er som de ikke tør gå nærmere. To «eksperter», Hilde Restad og Vårin Alme, er på et så lavt presisjonsnivå at det er pinlig. Men det er på det nivået NRK trives. Man slipper anstrenge seg.

Men lisensbetalerne er ikke fornøyd med å bli tilbudt fastfood.

Holocaust

Ett fenomen som fortjener oppmerksomhet er hvordan liberale medier leser samtiden i historiens sladrespeil. Det pleide å være ytre venstres spesialitet å spå død og fordervelse: Demokratiet var på vei utfor stupet. Igjen.

Nå er det såkalt liberale aviser som fråder.

På valgdagen velger New York Times å publisere en artikkel på opinionsiden som sammenligner Trump med Hitler.

Hvorfor er det bare en bestemt politisk klasse som opplever at fascismen står for døren? Hvor er støvletrampene?

Eller er det slik at man har et desperat behov for å finne trusselen om en historisk gjenkomst, fordi dette vil åpne opp for en drastisk omfortolkning av demokratiets tilstand og tillate nærmest hva som helst av metoder.

Fantasier

Unntakstilstand og internering var fantasier 68’erne holdt seg med. Vi trodde på ramme alvor at det under borgerskapets polerte ytre skjulte seg en elite, symbolisert ved flosshatter, tykke mager og sigarer, som ikke ville nøle med å skyte på folket.

Nå oppfyller venstreeliten også denne fantasien, men det er de som har makten til å definere hvem som er hvem.  Normale mennesker har nok med å bevare balansen.

En variant på unntakstilstanden er at dette valget er siste sjanse til å hindre at USA synker ned i et regime som det ikke vil være noen ende på.

Liberale er på grensen til å miste troen på systemet, sier New York-liberale. I dag.  Slik var vårt forhold til parlamentarisme og demokrati på 60-tallet: Vi kunne bestemme når demokratiet ikke lenger fungerte.

Denne gang er det flere generasjoner av liberale og venstreorienterte som vurderer om de må redde demokratiet.

Vi finner ekko av disse tankene hos Civitas Bård Larsen.  Da Rita Karlsen lanserte ideen om en folkeaksjon, kommenterte Larsen:

 

 

Hvis du drar völkisch-kortet mot Rights-jentene viser du hvem du er. Larsen påstår at Karlsens tanker om politisk mistillit og mangel på ytringsfrihet kan assosieres med bevegelsen som delvis bidro til fremveksten av nazismen. Nazistenes avis het som kjent Völkischer Beobachter, og det er den folk forbinder ordet med.

Larsen skriver ofte om Det tredje Riket på sin Facebook-vegg. Hvis dette er alt han får ut av det er det verdiløst.

Larsen representerer den type «konservative» som hater det nasjonalkonservative. Uansett hvor små de er, så skal de nektes adgang. Hva det er som provoserer så sterkt med Hege Storhaug og Rita Karlsen er vanskelig å forstå. Men ifølge Larsen har de beveget seg i en farlig retning og fortjener ikke støtte.

De siste årene har HRS gått fra å være en kritisk røst i integreringsdebatten til å bli en organisasjon som har oppgitt integrering til fordel for det som ligger farlig nær det identitære. Den monomane islam-trashingen har ingenting konstruktivt ved seg.

Hege Storhaugs radbrekking av liberalisme (i vid forstand) og ditto omfavnelse av radikal nasjonalisme og kristen Zeitgeist har i praksis bekreftet inntrykket av at HRS har blitt en ideologisk premissleverandør godt ute på den nasjonalistiske høyrefløyen. Nå har HRS også tatt initiativ til det de kaller Folkeaksjonen for Norge.

Minste forutsetning for tilskudd fra IMDi bør være at de deltar i en slags samtale i integreringsdebatten, der tilslutning til liberalt demokrati er et minimumskrav. Det kan ikke jeg se at HRS oppfyller. Da er det naturlig at støtten fra IMDi til HRS fases ut.

Dette har ingenting med ytringsfrihet å gjøre. Det har med kriterier for støtte å gjøre. Ingen organisasjoner har krav på støtte fra staten for å kunne ytre seg fritt. At HRS kan få støtte via andre ordninger med andre kriterier er et åpent spørsmål.

Bård Larsen har fascisme på hjernen. Nå er det fascisme i Brasil, og hvis Republikanerne vinner valget i USA er det ingen som vet hva de kan finne på. Larsen refererer anti-Trump-GOP Michael Gerson – Larsen er åpenbart enig med ham.

Hvis GOP mot formodning får kontroll på senat, kongress og presidentskapet ligger veien åpen for et system der det nesten blir overflødig å snakke om presise definisjoner av fascisme.

Dette er en av ytre venstres sterkeste myter/fantasier: At høyresiden vil gjennomføre et kupp. Larsen klarer ikke forholde seg til historien. Han ser for seg en Riksdagsbrann. Det har tatt fyr i hodet hans.

En test på realitetssansen er om hodet klarer å romme korrupsjonen på Demokratenes side. Da en kommentator sier at «vi må heller aldri glemme Hillarys email-gate», svarer Larsen: -Nå synes jeg du overdriver.

En syretest på edruelighet er om man kan ta inn både anti-Trump-tsunamien og kritikken av Demokratene. Hvis Trumps verdensbilde og bevegelsen hans kun angripes og fortegnes gir jeg ikke mye for kritikken.

Meningseliten kan hengi seg til dystopier uten noe reagerer. Ting skjer så fort. Nå Brasil. Kan det være at deres verden svinner og at de ikke forstår det som kommer?

Brasil

Hvis dere lurer på hva Donald egentlig tenker om bombemannen? Legg merke til at han ikke gjør et pøkk for å adressere nasjonen, typ «not in my name». I stedet fyrer han løs på ofrene, på fake media. For de som har lest litt historie: Hvor feil er det egentlig å hente frem f-ordet?

Dessuten er alt kaos, gladkaos. Et velkjent vannmerke.

Det er forunderlig at det ikke snakkes og skrives mer om hva Trump og GOP er i stand til å gjøre hvis det begynner å brenne under føttene deres. Eller om at Demokratene ganske sikkert vil tape mellomvalget. Hva slags fullmakt vil da tegne seg oppe i hodene på vinnerlaget?

Mens plottet tykner faller interessen for det som er i ferd med å skje. I Brasil, et land med 200 millioner innbyggere, vil den nye presidenten om få dager være en demagog av den brune sorten, applaudert av Trump og hans haleheng av autokrater. Det ser ikke ut til å vekke særlig oppsikt. Antagelig fordi ting faller fra hverandre i et voldsomt tempo.

https://www.vg.no/…/meninger/i/ng2Bz5/stakkars-latin-amerika

False flag

False flag ja … Deep State. Dette kommer vi til å se mye av fremover. Det henger sammen med strategien til ytre høyre, til Trump. Og russerne: Spy ut falsk informasjon, spre løgner og gjør det så mye at det blir umulig å bruke tid på dem. Etterhvert mister konseptene løgn og sannhet mening. Formålet er å paralysere offentligheten, uskadeliggjøre motstand. Det er, som Timothy Snyder sier, fascismens modus operandi.

Drain the swamp, enemies of the people. Trump har selv sagt at han kan skyte folk uten at noen kan røre ham.

Det er mye våpen i USA, og det er ikke sinte venstreradikale studenter som sitter på de fleste av dem.

Bård Larsen er et interessant fenomen. Ettertiden vil være fascinert av alle idiosynkrasiene som utspilte seg i hodene på menneskene som ikke oppfattet at det var deres tidsepoke som gikk mot slutten. Til det siste opprettholder 68’erne forestillingen om at det er andres skyld. Aldri dem selv.

Forhåndsbestill Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!