Otto Van Veen, «The Last Supper» (1592)

I to lange essay i minervanett.no tar Civita-historikeren Bård Larsen for seg konservatives dreining mot det vi for enkelhets skyld kan kalle det nye høyre, og han levner dem ikke stor ære. Selv storheter som Roger Scruton, Douglas Murray og Thomas Sowell utstyres med fareskilt. De har forfalt til kulturpessimisme og undergangs­stemninger. Noen er på vei mot en konservativ revolusjon, à la Tyskland i mellomkrigsårene.

Det er ikke lett å få forstand av Larsen. Lengde er ikke ensbetydende med klar tanke. Larsen er belest, men som han selv påpeker: Kunnskap er ikke ensbetydende med visdom.

Hva hjelper det å lese hvis man ikke forstår det man leser?

Larsen har falt som offer for det samme som venstresiden i USA: De gir Republikanere, og særlig MAGA-folket, samme diagnose som de lider av selv.

Noen av dem er rene kjeltringer. Bidens hårdragne menn og kvinner var de samme som pushet Russia collusion for hva det var verdt: Jake Sullivan, Avril Haines, Tony Blinken. De vet at de løy, og de vet at James Comey og Andy McCabe er kjeltringer som i det gamle Vesten ville dinglet.

Det er nettopp deres duplicity, deres løgnaktighet, som provoserer amerikanere mest: Én lov for deg og én for meg.

Konspirasjonen mot kandidat og senere president Trump nevnes ikke med ett ord av Larsen. Han tror heller at 6. januar var sannheten om MAGA og Trump. Når Tucker Carlson mandag kveld har premiere på en 3-delers serie som vil avsløre at sannheten er en ganske annen, lukker Larsen og Medie-Norge ørene.

De er akkurat som bonden på Kløfta som på spørsmål om han trodde at norske medier visste mer om amerikansk politikk enn de amerikanske, tenkte seg om og svarte: – Ja.

Er det noe jeg har lært i de snart fem årene jeg har sett på Tucker, Laura. Hannity, Watters, Judge Jeanine, Steve Hilton, Mark Levine, Maria Bartimoro – alle på Fox –, men også Dinesh d’Souza, Bongino og selvfølgelig Bannons warroom.org, så er det at USA er et stort land med store intellektuelle ressurser. Vi hadde en gang kloke hoder her også, men er nå forfalt til en andedam.

Gakk-gakkene i den norske andedammen har ikke oppfattet at det er en verden utenfor. De hører på Liz Cheney og Jeff Bezos’ avis, og legger ikke vekt på at Bari Weiss måtte forlate New York Times pga. bl.a. antisemittisme. Du kan dermed forledes til å tro at du er i verden, men du befinner deg i virkeligheten i et parallelt univers.

Tucker tok opp legacy medias respons på foreldreopprøret mot kritisk raseteori og flytende kjønn sist fredag. I stedet for å gå i seg selv, gjør de det motsatte. They double down; de tar den enda lenger ut.

Men Larsen har ikke oppfattet at det er hans egne som radikaliseres.

Det har heller ikke norske medier.

Vi snakker om et stort psykologisk fenomen som roper på analyse og forklaring.

Når en anerkjent journalist og forfatter som Anne Applebaum skriver bittert om alle sine gamle venner som har gått over på den andre siden, er det både tragisk og en gåte. Applebaum, som selv har skrevet bøker om Gulag og Sovjets erobring av Øst-Europa etter krigen, er selv revet med av en tilsvarende bølge.

Applebaum vil bekjempe høyresidens appell til borgerne, og mener at det meste er tillatt.

Det samme gjør Liz Cheney, som skrev i en twitter at Tucker burde bli deplatformed.

De faller ned på sensur og mener de har historien på sin side.

Da er man ikke liberal.

Norske medier og kommentariatet her hjemme berører ikke den mccarthyisme som feier over USA, fordi Demokratene sitter på alle posisjoner. Det er for øvrig misvisende å kalle dem Demokrater, for de styrer nå mot et sosialistisk USA.

Larsen fikk svar fra Kathrine Jebsen Moore, som forsøkte å problematisere Larsens dommedag over kjente og kjære tenkere.

Til ingen nytte. «Hun har ikke forstått noe.» Moore forsøker seg med at det noen ganger er nødvendig å sette foten ned. Illustrerende nok gjaldt det undervisning/indoktrinering i kritisk raseteori. Men Larsen tar det som bevis på at hun tilhører den andre siden.

Moore er en pragmatisk konservativ som forsøker å skape en samtale. Larsen er ikke interessert. Han forstår ikke hennes ståsted.

Larsen er del av en bevegelse som styrer mot den undergangen de anklager andre for. Det er som å se en spiller ved kasinobordet som setter hele formuen over styr på en natt.

I dette tilfelle generasjoners arbeid. Vil amerikanerne finne seg i det?

For Larsen er en sunn reaksjon et tegn på fascisme.

Bård kommer fra en gammel NKP-familie. Den bakgrunnen tror jeg er relevant for hans tenkemåte. I tillegg forstår han ikke det åndelige. Jeg oppfattet tilfeldigvis en gang at han snøftet foraktelig av Snåsamannen, og tenkte: Virkelig? Du forstår ikke eller har aldri merket eller erfart at det er mer mellom himmel og jord?

Det som er borte fra Bård Larsens ligning, er den tredje ukjente: Gud. Uten ydmykhet for dem som har gått foran oss, de som får hverdagen til å gå rundt, og erkjennelsen av at vi er her en kort stund, at andre forstår noe vi ikke har forstått, og at vi derfor må strekke oss etter dem – uten blikket for duen over døpefonten, altertavlen, de gamle murene og orgeltonene er vi ingenting.

Det er aldri for sent.

 

Kjøp Alf R. Jacobsens politiske bombe «Stalins svøpe: KGB, AP og kommunismens medløpere» her!

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂